Terje Krogh takker for seg den 1. mars etter nøyaktig seks år i stolen. Mye har gått galt for NTNUs første økonomidirektør. Men han rydder etter beste evne.

Nesten 2 milliarder blanke skattekroner har han forvaltet hvert år, Terje Krogh. Med tilbørlig respekt for deres verdi, får vi anta. Men penger er en uregjerlig vare: De har blant annet en tendens til å rulle fortere enn man har tenkt. Og de er slett ikke greie å hanskes med når de skal redegjøres skikkelig for og samtidig tilpasses alle mulige byråkratiske systemer. Så gikk ett og annet gæernt, da. I fjor skjedde det for første gang i universitetets historie at Riksrevisjonen nektet å godkjenne årsregnskapet, det for 1998, og i september 1999 ble økonomidirektøren satt til å rydde opp i sakene.

Hvordan er det, Terje Krogh, har du fått orden på rotet ditt nå?

- Vi hadde tre målsettinger da jeg ba om å bli avløst for å sette i gang opprydningsprosjektet. Det ene var å kunne avlegge et reviderbart og godkjent regnskap for 1998 og 1999. Dette er vi i mål med, og vi har levert et regnskap av bedre kvalitet enn noensinne. Annen målsetting var å etablere et opplegg for å hindre at noe liknende skal skje igjen, og tredje målsetting var å få NTNUs økonomiske virksomhet over fra bokholderi til økonomistyring. Det skal enda noe til før de siste målsettingene er i havn.

Forklar hvordan det kan skje at en så svær bedrift som NTNU ikke klarer å levere et skikkelig årsregnskap.

- Det har mange årsaker. Vi kom blant annet på hælene da vi innførte det nye regnskapssystemet i januar 1998. Det skulle ivareta det nye økonomireglementet, men viste seg å være veldig komplekst å avstemme, og i det hele tatt komplisert å arbeide med. Dette medførte mye ekstraarbeid, og det ble noen ganger så som så med regnskapsførselen. Første halvår ble så katastrofalt at vi måtte leie inn eksterne konsulenter.

Det kom også til å koste 57 millioner kroner i stedet for 18, og NTNU-ledelsen fikk ikke engang noe varsel om den grensesprengende budsjettsprekken?

- Dette er tull! Ca 18 millioner var det opprinnelige budsjettet for fellesutgifter knyttet til innføring av nytt, felles økonomisystem ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. De 57 millionene er summen av hva det kostet å innføre nytt økonomisystem, nytt lønns- og personalsystem, nytt studentdatasystem og nytt arkivsystem ved NTNU, inkludert både felleskostnader og lokale kostnader. Det er ikke sammenliknbare tall i det hele tatt.

Hvordan kan det ha seg, år etter år, at enkelte administrative avdelinger har kunnet sitte på forsommeren, halvveis uti budsjettåret, og rive seg i håret og ennå ikke ha fått klar beskjed om hva de har å rutte med det året?

- Dette vil jeg ikke gå inn på, her råder blant annet ulike virkelighetsoppfatninger. Men vær klar over at vi overhodet ikke har hatt det vi kan kalle en normalsituasjon de siste årene. Først var det hele prosjektet med omorganisering til å bli NTNU. Så hadde vi Orgut-prosessen. I tillegg har vi kjørt prosjekter med de store, nye administrative systemene. Samtidig skal alle rutiner gå sin gang. Og ressursene har overhodet ikke stått i forhold til oppgavene. Min største feil er at jeg ikke har vært flink nok til å si at nok er nok. Vi har jobbet på ren idealisme, alle sammen, med massevis av overtid. Selv har jeg stort sett hatt tolvtimersdager.

Kanskje du ikke har vært flink nok til å delegere?

- Tvert imot, jeg har kanskje delegert for mye! Så mye at jeg ikke har hatt kapasitet til å følge opp og sjekke ordentlig de sakene jeg delegerte til mellomledernivå.

To regnskapssjefer, en MA-sjef og en plan- og budsjettsjef har forlatt økonomiskuta mens du sto til rors. Hva er grunnen til denne mellomlederflukten?

- Det får du spørre dem om, jeg er ikke den rette til å svare på det spørsmålet.

Hva er du stoltest av å ha oppnådd i løpet av disse seks årene?

- At vi i Økonomiavdelinga, med de dårlige rammevilkårene vi har hatt, klarte å bygge et miljø med skikkelig substans. Et sted der alle, på tross av all støyen rundt Orgut, brettet opp ermene, og torde å si hva de mente. Jeg tror jeg har vært en synlig og tydelig leder, og det var ingen Orgut-angst å spore i vår avdeling.

Og minst stolt er du av...?

-... at det ikke ble utarbeidet en samlet oversikt over bevilgning og status for de nye økonomi-, lønns- og personalsystemene i sammenheng med den årlige budsjettbehandlingen. Denne selvkritikken har jeg også uttrykt skriftlig.

Hvis du skulle gi din etterfølger i direktørstolen et godt råd?

- Så måtte det være å ta noen ukers arbeid i de operative avdelingene. Da først får han eller hun vite hva tingene dreier seg om. Selv har jeg lært utrolig mye det siste halvåret, ting jeg aldri fikk greie på som direktør.

Og hva gleder du deg aller mest til når du nå forlater NTNU til fordel for Konkurransetilsynet?

- Å få en bedre balanse mellom jobb og fritid. Mindre arbeid, mer golf!

LISA OLSTAD
FOTO: SISSEL MYKLEBUST