Datastudiet:
Fortsatt firkantet
Med rundinger som lokkemat, begynte jentene å
studere data. Men frafallsprosenten er stor. Hvor ble det egentlig
av rundingene?
- Man har ikke lykkes med å endre fagstudiet
i tråd med det bildet reklamen viste. Her er det mange
tekniske og tunge fag som ikke indikerer rundinger, men derimot
firkanter. Dermed kan man si at det var overmot å invitere
jentene som tenker og lager rundinger, inn i et fag hvor firkantene
fortsatt dominerer, sier Vivian Anette Lagesen Berg, stipendiat
ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, etter at hun
har skrevet hovedoppgave basert på intervjuer av kvinnelige
dataingeniørstudenter på NTNU.
Faksimile fra NTNUs reklame. Jill-Hege
Olsen etter to år på datastudiet:-Når
det gjelder rundingene og firkantene som NTNU reklamerte for,
så må jeg si at jeg ikke så så mye annet
enn «firkanter».
Teknikken underkommunisert
Bakgrunnen for reklamekampanjen var at gutter
og jenter er forskjellige og tenker forskjellig: Forskning viser
at jenter er mer opptatt av datasystemenes nytte og bruk, mens
gutter henger seg opp i teknikk og detaljer. Jenter liker å
jobbe med mennesker, de er flinke til å lytte og til å
snakke sammen.
Departement, næringsliv og læreinstitusjoner,
alle er skjønt enige om at begge kunnskapene - både
rundinger og firkanter - må være med i utviklingen
av systemer og programvare innenfor dataindustrien. Likevel
ser det ut til at Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
ikke makter å gi rom for «rundingene».
I reklamekampanjen for datafaget gikk det fram
at man ikke trengte å være så teknisk interessert
- man trengte ikke være nerd. Det ble i stedet fokusert
på mellommenneskelige verdier og det å kommunisere.
De tekniske sidene ved faget ble sterkt underkommunisert. Ifølge
brosjyren behøvde man ikke kunne noen ting om data for
å begynne, forteller Berg.
- Når man tenker på at faget de to
første årene overhodet ikke legger vekt på
kommunikasjon og nettverk, men derimot teknikk, programmering
og løsrevne faktakunnskaper, kan det virke som en slags
kalddusj for de studentene som begynte på faget på
grunnlag av runding-diskursen.
Systemering ingen prestisje
Fag ved det tidligere NTH er ikke kjent for å
tenke sammenheng og helhet. De to første årene
på datafaget er selve bøygen for de jentene som
begynner på datastudiet. Det blir undervist i teori, men
studentene må selv stå for øvinger og gjøre
de praktiske øvelsene som skal til for å tilegne
seg fagkunnskapene.
- Når vi vet at mange av guttene allerede
fra før de kommer på studiet, kan veldig mye om
datamaskin og programvare, vil det for jentene innebære
et stort handicap -ikke minst med hensyn til motivering. De
sammenligner seg med guttene, og mange jenter velger bort programmering.
Akkurat dette faget blir regnet som kjernen i datafaget. I stedet
for programmering velger jentene gjerne systemering som handler
om systemer, organisering og menneskelig kommunikasjon. Dette
faget blir imidlertid ikke sett på som et «rent»
datafag. En tidligere undersøkelse gjort av Tove Håpnes
og Bente Rasmussen (Insitutt for sosiologi og statsvitenskap),
viste at systemeringsfaget er en perifer del av faget og lite
prestisjefylt, sier Berg.
Datakultur - overtidskultur
Vivian A. L. Berg har merket seg at enkelte seniorer
på instituttet mener at studentene bør jobbe og
lese minst 60 timer i uka. Berg ser på dette som en ulempe
for studenter som ønsker å ha et liv utenfor studiet.
- Dette er et syn som kan overføres til
kulturen i enkelte datafirma. Undersøkelser gjort ved
Senter for teknologi og samfunn, viser at konsulentfirmaer som
for eksempel Andersen Consulting i høy grad opererer
med en overtidskultur. Med dette i tankene, kan man stille seg
spørsmål om hva databransjen vil ha? Og hva er
det egentlig jentene vil? Kanskje det er noe med hele databransjekulturen
som ikke appellerer, og som gjør at noen jenter velger
seg bort fra datafaget?, spør Vivian A. L. Berg. Hun
tar nå til med en doktorgrad hvor hun vil se på
kvinnelige dataingeniører i andre land hvor jenteandelen
er høy på datastudiene, for å kunne sammenlikne
med norske forhold.
Rundingene godt gjemt
Mye er gjort for å rekruttere jenter
til datafaget. Men hva er egentlig gjort for at faget skal være
tilpasset jenter? Finnes rundingene?
Med prosjektet «Jenter & Data»,
lovnad om rundinger, en pc-sal for jenter og en jentekvote på
30 ekstra plasser på linja for datateknikk skulle jenteandelen
på datafaget ved NTNU opp. Jill-Hege Olsen var en av jentene
som bet på agnet. Hun gikk to år på datateknikklinja
før hun sluttet.
Kjedelig
- At jeg tok imot tilbudet, har jentedagen en
del av skylda for. Faget hørtes spennende ut, og med
så mange lovord var det jo nesten dumt å ikke ta
utfordringen, sier Jill-Hege Olsen som ikke fant så mange
rundinger de to første årene på studiet.
Da Jill-Hege Olsen begynte, opplevde hun at datalinja
hun gikk på, ikke var spesielt tilrettelagt for jenter.
- Jeg syntes det rett og slett var kjedelig.
Kanskje det ble kjedelig fordi det var teknisk og vanskelig,
og at jeg oppdaget at jeg hadde andre interesser, forteller
den tidligere NTNU-studenten. Hun fant ut at det ikke var dataingeniør
hun ville bli. Hun ville gjøre noe mer kreativt og spennende,
som å jobbe med grafikk, layout, multimedia, web og 3D-modellering.
Nå tar hun en høyere utdanning innen grafikk og
skal bli grafisk ingeniør.
Kommer etter hvert
- Rundingene finnes, men kommer litt senere i
studiet, forteller instituttleder på Institutt for datateknikk
og informasjonsvitenskap, Kjell Bratbergsengen. Han innrømmer
at det er nesten bare firkanter de to første årene
ved datastudiet, men påpeker at rundingene kommer med
tilvalgsfagene i siste del av utdanningen.
- Det er i realiteten ikke plass til rundingene
i det hele tatt i de første to årene. En sivilingeniørstudent
skal ha en rekke basisfag. Vi kan vanskelig kompromisse på
basisfagene - det vil nødvendigvis gå utover de
faglige kvalifikasjonene. Det vi håper å gjøre
noe med, er å gjøre tredje årskurs mer fleksibelt.
Vi er klar over at vi har et ansvar, og at vi kunne ha gjort
mer, sier Bratbergsengen. Han synes likevel ikke at frafallet
er så oppsiktsvekkende
Spesielt tilpasset jenter?
Øystein Nytrø underviser i programmering
for førsteklassingene på Institutt for datateknikk
og informasjonsvitenskap. Han trekker fram den prosjektbaserte
undervisningen som et eksempel på at faget er blitt gjort
«mykere». I tillegg er fagtilbudet IT-intro med
delemnet «Kjenn ditt fag», et fagtilbud som er tilpasset
jenter. Her får studentene besøke bedrifter, og
jentene møter kvinnelige dataingeniører som kan
fungere som rollemodeller.
- Jentene faller ikke fra på grunn av manglende
forbilder. De faller fra av samme årsak som andre studenter:
I første klasse er fagene løsrevet fra en sammenheng,
og man skal gjennom mye faktakunnskap. Dette kan virke meningsløst
og teknisk. Mange jenter har et mer målbevisst forhold
til hva de studerer og ønsker å utdanne seg til,
sier Nytrø. Han påpeker det paradoksale i at man
i starten på grunnkurset trenger mest oppfølging,
mens det er her de har minst ressurser og lærerkrefter
å sette inn. Dette slår spesielt uheldig ut for
jentene, mener Øystein Nytrø.
Prosjektleder Kristin Karlsen mener at faglærerne
kunne ha gjort mye mer for å tilpasse datastudiet til
jenter.
- Faglærerne kvier seg og er redde for å
endre fagtilbudet, og med det risikere å miste anseelse
for datastudiet ved NTNU. De er også en del som uttaler
at de ikke tror det vil være noen god idé å
sy puter under armene på jentene. Ved å si dette,
viser de at de har misforstått hva hele jenter&data-prosjektet
går ut på, sier hun.
Frafall på 16,7%
Siden oppstart i 1997 har jenteandelen på
sivilingeniørstudiene datateknikk og kommunikasjonsteknologi
vært på over 30 prosent. Nå viser det
seg at frafallsprosenten på jentene er 12,5, mens
frafallsprosenten for guttene er på 8,5. Den
gjennomsnittlige frafallsprosenten på sivilingeniørstudiet
er til sammenligning på ca. 10. Hvis man regner
med jenter som ikke har betalt semesteravgift og som ikke
har oppgitt grunn for manglende betaling, som sluttet,
vil frafallsprosenten for jenter i
3. klasse være på 16,7.
En intern undersøkelse viser imidlertid
et frafall på
22 prosent. I dette tallet inngår også de
jentene som har permisjon eller går ett årstrinn
under fordi de har valgt å gå ett år
om igjen.
|