Les også debatt sidene

Det koker på Nordisk

Unisone protester mot dekanus' syn på den faglige virksomheten.

Det koker på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Etter at HF-dekanus Petter Aaslestad, selv hjemmehørende på Nordisk, i Universitetsavisa erklærte at nordistene har seg selv å takke for studentfrafallet de siste årene, har ikke telefoner og e-post stått i avisas redaksjon.
- Kom og snakk mer med oss! lød et unisont rop fra Dragvoll. Det var ingen vei utenom.

- Vi kan ikke sitte rolig og la dekanus gi oss et sånt rykte, sier professor Erik Østerud og førsteamanuensis Frode Helland, begge litteraturvitere.

- Klisjéfylt

Kort oppsummert var Aaslestads påstand at nordiskfaget i for liten grad reflekterer over sin egenart; at det i for stor grad formidler en fagtradisjon uten å skjele til samfunnsutviklingen for øvrig; at det nasjonale ikke settes inn i en internasjonal kontekst; og at man ikke kan by dagens ungdom nasjonal identitetsskaping. Derfor altså rekrutteringsproblemer. Disse påstandene fremmet dekanus også over eteren i uka som gikk, til ytterligere ergrelse for hans kolleger uti faget.

- Han uttaler seg klisjéfylt om nordiskfaget, og skaper et inntrykk som overhodet ikke er i samsvar med virkeligheten, sier Østerud og Helland.

- Så hva er virkeligheten?

- At vi ikke har hatt rekrutteringsproblemer i 20 år, slik dekanus sier, bare de siste par årene, og primært på grunnfag. Til mellomfag og hovedfag har vi hatt bra rekruttering. At vi er ett av de få instituttene som får mange stipendiater. At vi kontinuerlig reflekterer over og reviderer faget vårt. At vi alltid ser det nasjonale i forhold til det internasjonale. Og at vi nettopp problematiserer rundt alt det som omhandler nasjonal identitet.

Slår kiler i det nasjonale

- Men den litterære kanon...?

- ...er et empirisk faktum som ikke kan ønskes bort! Men den er under kontinuerlig kritikk og revisjon; og vi ser også på hva den utelater. Grunnfagslitteraturen er nå primært ordnet etter sjanger, ikke som en stor nasjonal fortelling, og vi har knyttet teori til den på en måte som gjør at selvrefleksjonen ligger innebygget hele veien.

De to litteraturviterne avviser ikke at nasjonsbygginga ligger der som en del av kanonen. Men de avviser bestemt at de ikke problematiserer denne biten, at de ikke knytter den til verden utenfor Norge, eller at den medfører «identitetsbekreftelse».
-Den identitetsskapende siden kan man ikke unnslippe, men det interessante og viktige er jo hva man gjør med den, sier Helland.
- Det er klart man, som Aaslestad sier, ikke kan tilby dagens ungdom identitetsskaping. Men vi gjør det da heller ikke!

-Nordisk litteraturvitenskap er internasjonal, slår Østerud og Helland fast.
- Vi underviser i alle emner som går innenfor en internasjonal debatt, og vi har tatt inn også ikke-nordisk litteratur, nettopp for å slå en kile inn i det nasjonale. Men dekanus gir inntrykk av at vi fortsatt sitter i Dovregubbens hall: omgivelser Ibsen ironiserte over allerede i 1867.

Ingen grunn til selvkritikk?

- Unnskyld, men det høres da ut til at dere egentlig deler dekanus' syn på hvordan den faglige virksomheten skal drives?

- Ja, i all hovedsak. Men vi deler ikke hans virkelighetsoppfatning. Vi gjør jo alt det han sier vi ikke gjør!

- Hvordan kan to parter da oppfatte den samme virkeligheten så forskjellig?

- Nei, si det...

- Finnes det overhodet ingen grunn til faglig selvkritikk i nordiskmiljøet?

- Vi må jo ta det alvorlig, at vi har et rekrutteringsproblem, medgir Helland, som selv opplever at han i dag bare har en brøkdel av det tilhørertallet han hadde på grunnfagsforelesninger for to-tre år siden.

Østerud er imidlertid ikke enig at dette er så krisebetont, 15-20 nye grunnfagstudenter dette semesteret er ikke så galt, etter hans mening.
- Men vi har forsømt oss i forhold til moderne litteratur. Og det er synd at vårt fag nesten ikke forholder seg til moderne medier. Nei, mye kunne sikkert vært bedre. Men derfra og til det bildet Petter Aaslestad tegner - det holder ikke!

HF-dekanus Petter Aaslestad vil presisere en feil som oppsto i intervjuet med ham. At Nordisk har hatt rekrutteringsproblemer i 20 år, var en unøyaktig påstand. Han mente egentlig å si at nordiskfaget var det siste som merket den store studenttilstrømmingen tidlig på 90-tallet, og det første som merket frafallet noen år seinere. Aaslestad vil for øvrig kommentere saken i neste nummer av Universitetsavisa.

Les også debatt sidene