NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Nyskapende kunst i lyd og lys


Arne Nordheim er velkjent for sin musikk, men ikke nødvendigvis fordi den er godt likt. I Realfagbygget vil komponistens toner og klanger bli å høre hver dag året rundt.

Et dataprogram setter sammen ulike sekvenser med musikk. Vær, vind og antall personer i bygget vil påvirke datamaskinens valg av toner.

Hvis du synes dette høres rart ut, er det slett ikke så merkelig. Denne typen lydinstallasjon har aldri blitt foretatt i et offentlig bygg i Norge tidligere. Stipendiat Sigurd Saue ved Institutt for teleteknikk er ansvarlig for at prosjektet blir vellykket.

- Arne Nordheim har laget musikken, og jeg har laget dataprogrammet som skal styre det hele. Jeg er spent på hvordan resultatet vil bli når bygget blir tatt i bruk, sier Saue. Han har jobbet sammen med Arne Nordheim på flere prosjekter tidligere, blant annet på Storedal-senteret.feldig sammensatt

Lydkunsten har utgangspunkt i 20-30 sekvenser med toner og klanger, hver med en varighet på inntil tre minutter. Dataprogammet til Saue splitter opp disse sekvensene i mange mindre biter, og setter dem sammen i en nesten tilfeldig rekkefølge. Vær og vind virker inn på de valgene datamaskinen gjør, ved at den er koblet på en meteorologisk stasjon på taket av Realfagbygget. Videre har det betydning hvor mange mennesker som befinner seg i bygningen. Det blir registrert via infrarøde sensorer ved inngangsdørene. 32 høyttalere sørger for at lyden sprer seg i de tre glassgårdene og en korridor i Realfagbygget. Alle disse faktorene gjør at det kan gå mange år mellom hver gang den samme sekvensen dukker opp.e melodier

- Det er ikke melodisk musikk vi snakker om i denne sammenhengen. Noen klanger kommer og forsvinner plutselig, mens andre vil holde seg over litt lengre tid. Det er veldig vanskelig å forestille seg før man har hørt det. Vi har basshøyttalere på gulvnivå, og høyere toner oppover i etasjene. Dessuten vil det nesten aldri være aktivitet i alle tre glassgårdene på en gang, forklarer Sigurd Saue.

Volumet på lyden vil ikke bli sjenerende for folk som arbeider i kontor eller auditorium. For sikkerhets skyld vil hovedtyngden av den musikalske aktiviteten bli lagt til de kvarter lange pausene.

- Det er ikke meningen på noen måte at dette skal være dominerende i det totale lydbildet. Mer en utfylling som gjør bygget mer levende, supplerer Saue.

I tillegg til Arne Nordheims musikalske krumspring, har kunstneren Carl Nesjar bidratt med nyskapende lyskunst. Kuber med neonlys blir hengt opp i hver glassgård, og vil slå seg av og på etter lyden. Lyset har flere farger, og styres gjennom den samme datamaskinen som musikken.

- Hvilke reaksjoner forventer du å få når folk har tatt huset i bruk?

- Jeg er fullstendig klar over at det er kontroversielt på mange måter. Uansett hvem som lager lyden, vil det provosere folk. Det blir ikke annerledes om det er tradisjonell musikk over høytalerne. Noen vil sikkert klage på installasjonene. Jeg håper og tror de fleste liker det, og synes bygget blir mer spennende og livaktig, sier Sigurd Saue.

Som en kuriositet kan vi nevne at en spesiell lydsekvens bare vil dukke opp på Ludwig van Beethovens fødselsdag ? hvis det regner. Seks andre komponister har også fått egne lyder på sine dager.

ERIK PRYTZ REITAN

Volum
- ikke teknologi

Når du går gjennom en av de 3 100 dørene i Realfagbygget, forventer du kanskje å komme inn i et av de mest teknisk avanserte byggene du kan tenke deg.

Men det er i første rekke det store volumet med tekniske installasjoner som gjør bygget spesielt - ikke teknologien i seg selv.

90 ulike ventilasjonssystem er i seg selv imponerende. 800 000 kubikkmeter med luft passerer gjennom bygget hver eneste time. Lyset er styrt via en sentral. Dessuten er fellesarealene innstallert med lyssensorer. Det vil si at det slår seg av og på avhengig av om det er folk i rommet. Ulempen med dette er at det blir mørkt på do etter ti minutter, hvis du ikke rører på deg...

- Realfagbygget er et veldig stort byggverk på en relativt liten byggeplass. Dessuten er det 25 000 kvadratmeter laboratorier av et totalt bruksareal på 40 000 kvadratmeter. Det i seg selv er unikt. Teknologifaktoren på bygget er blant det fremste som finnes, forteller prosjektansvarlig Terje Olsen i Statsbygg.

Brannalarmanlegget i bygget har den mest moderne teknologien som finnes. For å være sikker på at det fungerer, kontrollerer det seg selv hvert tredje sekund. Ved feil av en eller annen sort, går det direkte melding til driftsrommet. Det er tre forskjellige brannslokkingsanlegg i bygget.

- Dette er det mest brannsikre huset jeg har vært med på å lage. På grunn av den store laboratorievirksomheten som blir her, har vi lagt ekstra mye arbeid og investeringer i brannsikkerheten, forteller Olsen.

Alle auditoriene har innlagt en rekke plasser med uttak for datamaskin og strøm. Disse er tiltenkt folk med spesielle behov. I mange auditorier er det teleslynger for folk med svekket hørsel. Det audio-visuelle utstyret er flunkende nytt og moderne i alle auditorier.

- Utstyret skal tilfredsstille alle behov. Men vi har ikke lagt oss på en linje der vi har satset på grensesprengende teknologi, sier Terje Olsen.

Realfagbygget skal overleveres fra Statsbygg i slutten av mars. Da har bygget kostet nærmere 1,3 milliarder kroner - 20 millioner mer enn budsjettert. Terje Olsen mener det likevel er et bekjedent overtrekk, med tanke på de store summene det er snakk om totalt.

- Vi skulle gjerne hatt ytterligere 92 millioner kroner. Det er kostnadene knyttet til nybygg og ombygging av det såkalte Lerkendalsbygget. Nå setter vi vår lit til at disse pengene kommer inn i det reviderte statsbudsjettet, sier prosjektansvarlig Olsen.


ERIK PRYTZ ERIK PRYTZ REITAN
FOTO: KENNETH AAR