UA03 - nyheter

Emil Spjøtvoll

I uka som gikk, holdt NTNU sitt årlige lederseminar på Røros. Deltakere var instituttledere, dekaner, prodekaner, fakultetsdirektører, universitetsdirektør med stabsdirektører, Studenttingets ledelse og Kollegiet. Årets seminar hadde som hovedtema det strategiske lederskapet. I dette begrepet ligger analyse av ståsted, hvor man vil, og hvorledes man kommer dit. Røros-seminaret er et ledd i NTNUs arbeid med ledelsesutvikling. I fjor høst ble det arrangert tre seminarer for instituttledere over temaene personalledelse, økonomistyring og strategisk planarbeid. Like før jul behandlet Kollegiet et prinsippnotat om ledelsesutvikling ved NTNU.

Den operasjonelle målsettingen for Røros-seminaret var å være et forum for gjensidig læring og dialog mellom ledelsen på alle nivå ved NTNU, og ved det å produsere resultater til nytte i det videre arbeid med ledelsesutvikling. Med seminaret ønsket vi å skape en bevisstgjøring rundt de viktigste utfordringer og forventninger NTNU står overfor, både eksternt og internt. Vi er i en periode med radikale endringer i ytre rammebetingelser. I forhold til arbeidsoppgaver synker budsjettene relativt sett, og det forventes at vi skal skaffe vesentlige inntekter ved siden av statsbudsjettet. Snart går halvparten av de unge til universitetene, med den konsekvens det har for kunnskapsnivå og motivasjon for studier. Etter- og videreutdanningsreformen vil bringe inn mange nye aktører, både innenlandske og utenlandske, som ser utdanning som et lønnsomt marked. Vi ser at utenlandske universiteter også forsøker å rekruttere ordinære studenter i Norge. For å møte og forholde oss til disse endringene, trenger vi både refleksjon rundt egen rolle og å utvikle evnen til å ivareta denne.

Seminaret på Røros viste at deltakerne hadde en sterk vilje til å bidra til å utvikle NTNU. Ledermøter ser ut til å fungere bra, men kan styrkes ved å bruke mindre tid på detaljer og rent administrative forhold. Vår evne til dialog og kommunikasjon må forbedres. Mange pekte på at de eksterne representantene i styrene hadde bidratt til å fokusere mer på prinsipielle tema. Det ble pekt på at ledelse har mange aspekter: forskningsledelse, ledelse av kulturutvikling, ledelse av integrasjonsprosesser og ledelse av kommunikasjonsprosesser. Og vi lærte at ledelse er et håndverk. Gruppearbeidene viser bl.a. at det er et stort behov for erfaringsdelingsfora og nettverksgrupper hvor man kan lære både av hverandre og av inviterte fagfolk. Når det gjelder ledelse som håndverk, er behovet todelt: Det etterlyses «verktøy», og det etterlyses trening i å takle mellommenneskelige forhold.

Utfordringen er nå å transformere de signalene som ligger fra Røros og i gruppearbeidene til et gjennomtenkt og meningsfylt ledelsesutviklingsopplegg som både er tilpasset NTNUs egenart og som bidrar til å posisjonere NTNU strategisk i forhold til andre aktører.