Paragraf 100 - moden for revisjon
Ytringsfrihet er et tøyelig begrep, og nå er Grunnlovens
§100 under revisjon. Ytringsfrihetskommisjonen leverer sin innstilling
til sommeren.
«Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden
Gjenstand, ere Enhver tilladte,»heter det i Grunnlovens §100.
Det var modige og framtidsrettede menn som allerede i 1814 - mens eneveldene
fortsatt rådde i Europa - grunnlovsfestet nordmenns rett til ytringsfrihet.
Og sett med norske øyne har denne friheten i alle år vært
både en selvfølge i og en forutsetning for et demokrati.
Men århundrene ruller, verden blir på alle områder
stadig mer komplisert, og jussen med den. Da den norske Ytringsfrihetskommisjonen
ble nedsatt i 1996, var det for å tenke grundig gjennom ytringsfrihetens
stilling i vårt samfunn. Et samfunn som preges av nye medier med
nye eierstrukturer, et stadig mer omfattende informasjonstilbud og økt
nærkontakt med mennesker fra andre kulturer. Ytringsfriheten har
ikke lenger bare sin tradisjonelle rolle som grunnleggende politisk rettighet,
men utnyttes også i stor grad som grunnlag for næringsvirksomhet.
Kommisjonen skal analysere de forholdene som påvirker den reelle
ytringsfriheten, og drøfte det rettspolitiske grunnlaget for grunnlovsvernet
av denne friheten. Den skal vurdere i hvilken utstrekning informasjonsfriheten
bør vernes av grunnloven, om offentlighetsprinsippet bør
grunnlovsfestes, og om grunnlovsvernet skal omfatte kommersielle ytringer
(reklame) og diskriminerende utsagn. Inngrep fra private og offentlige
myndigheter, taushets- og lojalitetsplikt i arbeidsforhold, avgrensning
av grunnlovsvernet i forhold til andre grunnleggende rettigheter og verdier
og i forhold til internasjonale forpliktelser, vernet om enkeltmenneskets
verdighet og integritet - alt dette og mer til skal kommisjonen ta i betraktning
i sitt arbeid.
Arbeidet skal munne ut i en utredning som etter planen skal være
ferdig til sommeren.
Les også: Lojalitet truer ytringsfriheten |