|
Idéoasen
- et annerledes sted
Ninni Sødahl, arkitekt, Thomas Svinåmo,
diplomstudent, og Jon Lippe, prosessleder for Næringslivets
Idéfond ved NTNU, er tre av aktørene som siden oktober
1999 har snakket, tenkt og lekt seg i det gule rommet i Teknostallen.
De har skapt idéoasen. Mandag 31. januar tar den første
brukergruppa rommet i bruk.
NTNU får snart en ny lab. Den inneholder ikke reagensrør
eller elektroder, men ark, tusjer, afrikanske trommelyder, puter
og tigertøfler.
Tenk deg at du sammen med forskerteamet ditt gjennomfører
en kreativ arbeidsdag i Oasen, med støtte av en prosessleder.
Dere snakker om hvilke behov for løsning dere har, om hva
dere forventer og om hvordan dere kan komme fram til konkrete
resultater. Så åpner dere opp for ideer, bruker kreative
teknikker som scenarioøvelser, hører lyder, sanser,
beveger dere og tenker med hele kroppen. I samspillet og leken
skapes nye ideer ingen har tenkt på før.
Felles idéskaping
- Vær en fireåring. Tenk som en fireåring.
Hvordan vil du innrede rommet?
- Lytt til de afrikanske rytmene, dans og merk kroppen. Hvordan
vil du bevege deg forbi en giraff med tigersokker på føttene?
Ideene blomstrer. Dere forkaster noen - de fleste - mens andre
ideer blir stående. Dere griper dem, konkretiserer dem og
prøver dem ut. Oppsummerer og sikrer at tankene og diskusjonen
får konsekvenser for arbeidet videre i prosjektet. På
slutten av dagen står dere med et annerledes resultat enn
om dere hadde gjennomført et tradisjonelt prosjektmøte.
Dere har forløst noe som dere kan gå videre på.
Dette er NTNUs idélaboratorium i et nøtteskall.
Kanskje er du med i et tverrfaglig prosjekt? Eller skal du samarbeide
med andre om et nytt undervisningsopplegg på ditt institutt?
Som student og ansatt kan du og de du forsker og jobber sammen
med, ta i bruk det nye idélaboratoriet -en oase for kreativitet
og innovasjon.
Ideen om idélaboratorium
To arkitektstudenter, en skuespiller, en maskinstudent, en arkitekt
med videreutdanning i asiatisk medisin, en amanuensis i marin
prosjektering og en organisasjonsutvikler, har siden oktober 1999
snakket, tenkt, lekt og spilt rollespill i et gult rom i Teknostallen.
Alt dette, for å få ideer til hva et idélaboratorium
kan være.
Jon Lippe er prosessleder i Næringslivets Idéfond
for NTNU som ble startet opp i 1998. Et idélaboratorium
i Oslo fikk ham til å sette i gang dette prosjektet.
- Det er tydelig at det er 'in' med kreativitet. Mange er positive.
Vi har nærmest kommet for lett til, uten motstand av noe
slag, sier Lippe. Han er selv oppmerksom på faren ved at
noen snart begynner å bli lei av ordet. Han mener at prosjektteamet
ikke går i den fella at det er snakk om en motestyrt trend.
De går dypere i sin tenkning. De kommer til å fortsette,
selv om trend-ordet kreativitet går av mote. Dette er noe
som skal gi varig verdi, sier han.
- Det er viktig at vi har substans. Vi har konsekvent knyttet
ordene 'kunnskap' og 'handling' sammen. For å få kunnskap
og ideer, må man nødvendigvis handle, skape noe konkret
som har verdi for andre. Idélaboratoriet skal fungere som
et lekende og skapende sted, sier Lippe.
Oasen er i seg selv et forskningslaboratorium, som ulike miljøer
ved NTNU kan bruke til å utforske betingelser og mekanismer
for kreativitet i grupper, utfra ulike faglige ståsteder.
Utfordring for NTNU
- Dette er annerledes enn den arbeidsformen en vanligvis bruker
på universitetet. Istedenfor å sette seg rundt et
møtebord med overheadprosjektor og en standard agenda,
slipper vi ideene løs i en langt mer uformell, og til tider
emosjonell atmosfære. Her skal man sette pris på hverandres
ideer, og bygge videre på dem umiddelbart. Ideer har nemlig
kort levetid og må tas tak i når de trer fram, der
og da. Oasen skal få fortgang på prosesser og løsninger,
både i forsknings- og i undervisningssammenheng, sier Lippe
som legger til at i videreføringen trengs det selvfølgelig
langsiktig arbeid for å oppnå solide resultater.
- Er ikke en del forskere skeptiske til et slikt idéskapende
fellesskap?
- Vi har fått mange positive tilbakemeldinger. Det er klart
at noen kan være positive, men likevel svært skeptiske
til selv å ta del. Noen vil ha vanskeligheter med å
takle uvante arbeidsformer. Derfor har vi lagt vekt på at
brukergruppene og de som deltar, skal føle seg trygge og
komfortable. Vi tvinger ikke nødvendigvis seniorforskere
inn i tigersokker og får dem til å hoppe rundt som
kenguruer. Det er viktig at gruppen selv legger premissene for
hvordan den vil at de kreative prosessene skal fungere.
- Hva med den ironiske generasjonen, den som ler og synes
alt blir tom form?
- Det er viktig at disse skjønner at prosessen er lek,
men at resultatet er substans og alvor. Det er ikke snakk om en
tom form, og lek for bare moro skyld. Dette er målretta
kreativitet og resultatorientert handling.
Først ut
Mandag 31. januar skal Kunnskapsnettverket inn i det gule rommet.
De skal bruke Idélaboratoriet til å lage sin egen
hjemmeside. Ingen vet hvor dette bærer hen, aller minst
teamet som har tatt del i utformingen av laboratoriet, men de
tror på positive resultater.
- Vi ønsker oss et nettverk ved NTNU som bruker Oasen
til forskning og undervisning, kreativ problemløsning og
trening. Kanskje vil enkelte fagområder etter hvert få
sitt eget idélaboratorium, sier Lippe.
KAREN ANNE OKSTAD
FOTO: SISSEL MYKLEBUST
|