Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

«Ingen» vil studere nordisk

På tide for nordistene å ta av seg nisselua?

Dramatisk nedgang i søkningen til studier av nordisk språk og litteratur. Har faget mistet sin appell?

Mens Dragvoll-ungdommen strømmer til sosialantropologi, og auditoriene sprenges på mediefagene, tynnes det i studentmassen på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Så mye at man snart ikke kan snakke om noen masse i det hele tatt. Fra høsten 1995 til høsten 1999 har antall grunnfagstudenter i nordisk gått ned med omtrent 65 prosent, fra et sted rundt 200 til ca. 70, og i år ser det ut til å bli enda færre. På hovedfag sto det bedre til i samme periode, med 50-70 studenter hvert år. Men i løpet av noen få år vil de lave grunnfagstallene instituttet har nå, avspeile seg også på hovedfag.

Problemet er ikke bare av lokal art. Også fra de andre norske universitetene meldes det om dramatisk nedgang i antall nye nordiskstudenter. Både Oslo og Bergen har hatt en halvering på ganske få år. Og ved flere høgskoler er antallet norskstudenter nå bare en firedel av hva det var i 1997.

Hva er feil med nordiskfaget?

Nye motefag

Egentlig ikke så mye, mener lederen ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Brit Mæhlum, og understreker at vi for eksempel ikke må glemme demografien: - Ungdomskullene har blitt mindre, og vi har lenge visst at det måtte komme noen magre år. Nedgangen rammer en rekke humanistiske fag, ikke bare vårt. Men vi er av de som er hardest rammet, det er sant.

- Samtidig får mediefagene alle de studenter de bare vil ha, og flere til?

- Moten er også en faktor. For tida er alt som smaker av medier og massekommunikasjon, i skuddet. Så er det også sånn at dagens studenter kanskje er mer instrumentelle i sin tankegang, enn de var for noen år siden. Studentmassen har endret seg, det er ikke lenger bare «de flinkeste i klassen» som kommer til universitetene. Mange er på jakt etter lettjente vekttall, og det får de ikke hos oss. Et nordiskstudium er arbeidskrevende, og vi kommer ikke til å lempe på kravene bare for å få flere studenter. En god side ved saken er jo ellers at vi nå kan ta oss bedre av de studentene vi tross alt har. Og miljøet i grunnfagsgruppene er veldig godt for tida!

Ferdig med
nasjonsbygging

Det er en tendens i tida at morsmålsfagene har magre kår. I den vestlige verden, der internasjonalisering og globalisering er det som teller, har åpenbart det nasjonale ikke samme appell som det en gang hadde.

- Nordiskfaget anklages av noen for å leve høyt på vassgraut og gammelt danskehat og ha nasjonsbygging som sitt fremste mål. Kunne det ikke være på tide å dra nisselua opp fra øynene og se om det ligger noe gammelmodig, nasjonalt grums der et sted og hindrer en vitalisering av faget, Mæhlum?

- Det er ikke så mye grums som mange vil ha det til. Nasjonsbygginga er vi ferdige med. Men nordisk er helt klart et identitetsbeskreftende fag. Alle morsmålsfag har en slik funksjon. Det tradisjonelle står jo fortsatt sterkt hos oss, med språkhistorie og dialektforskning og slikt. Jeg mener imidlertid at vi forvalter tradisjonen på en moderne måte. Vi underviser i moderne litteratur og i moderne norsk lingvistikk - samtidig som vi føler et ansvar for å få inn den historiske dimensjonen i faget.

- Men på grunnfag leser man om igjen og om igjen den samme gamle, nasjonale litteraturen?

- Jo. Det vi kaller den nasjonale, litterære kanon, forvaltes sterkt på grunnfag, selv om vi har lagt om faget litt og innført moderne tekstanalyse. Men vi kan jo ikke kaste hele pensum heller. Vi må tenke på skoleverket, der er norskfaget bygd opp sånn og slik, og vi må utdanne folk som kan forholde seg til det.

Mæhlum advarer mot forhastede omkalfatringer av morsmålsfaget: - Ved danske universiteter ble man på slutten av 60-tallet «moderne» og kvittet seg med nesten all språkhistorie og dialektologi. Nå jamrer de seg over det, for nå er det nesten ingen som kan språkhistorie lenger, forteller hun.

HF-dekanus:

- Identitetsbekreftelse er uakademisk

- At Nordisk har hatt rekrutteringsproblemer i 20 år, har blant annet å gjøre med at faget har nølt alt for lenge med å reflektere over sin egenart, sier dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet, Petter Aaslestad, som selv kommer fra Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap.

Han synes faget i altfor stor grad formidler en fagtradisjon uten å skjele til samfunnsutviklingen for øvrig, og i alt for liten grad utnytter sitt eget potensial. - Det er ikke rart at ungdommen strømmer til mediefagene. Du kan ikke by unge folk i dag nasjonal identitetsskaping, slår han fast. - Det er både gammelmodig og uakademisk. Fagene våre skal være objektutforskende og identitetsutprøvende, ikke bekreftende. Studentene skal ikke sosialiseres inn i «det norske», de skal lære intellektuell refleksjon. Studier av det nasjonale må i dag settes inn i en internasjonal kontekst, det har vi hittil sett lite av på Nordisk. Den dagen den første annengenerasjons innvandrer kommer til nordisk hovedfag for å studere egen identitet og egne erfaringer opp mot den norske konteksten, begynner det å bli interessant!

Aaslestad beklager også at instituttet i for liten grad minner potensielle studenter om at nordisk er et seriøst og intellektuelt utfordrende fag som forvalter norsk språk og litteratur i alle deres fasetter. Og at studenter som begynner der, og som allerede kan språket og kjenner litteraturen, har et ypperlig utgangspunkt til å bli førsteklasses analytikere.

- Nå trenger vi en debatt om nordiskfaget. Mitt mål som dekanus er å oppnå en kritisk selvrefleksjon ved alle HF-fagene, sier Petter Aaslestad.

Generell nedgang for språkfag

Også Engelsk institutt har i år notert en markant nedgang i antall nye hovedfagstudenter. Men om dette er et enkelttilfelle eller begynnelsen på en større studentsvikt, vet instituttet ikke.

Blant germanistene diskuteres også hva de nå må foreta seg for å møte det som begynner å likne en trend: færre nye studenter år for år. Men på Romansk institutt er foreløpig ingen bekymring å spore; fransk er fortsatt et populært fag, og til fem-vekttallsemnet i italiensk har det meldt seg nærmere hundre studenter.

Også ved andre vestlige universiteter er tendensen at både morsmålsfagene og små fremmedspråkfag har trange tider og sviktende oppslutning. Dette blir av mange tolken dithen at det nasjonale ikke har samme appell som tidligere.

«Må» ikke bli lærer

At alle nordisters skjebne er å ende som norsklærer, er mye av en myte. Selvsagt sluker skoleverket en stor andel, men med et hovedfag i nordisk vil du være en aktuell jobbsøker i mange andre sammenhenger også. Forlagsbransjen har mange nordister, det samme har avisene og alle andre typer mediebedrifter. Både kulturinstitusjoner, offentlige etater og private bedrifter er interessert i folk med bred allmennkunnskap, analytisk evne og refleksjonsnivå, og du finner ofte nordister som kulturbyråkrater, museumsfolk, informasjonsmedarbeidere, språkkonsulenter og tekstforfattere. Det ligger også store muligheter innen forskning ved universiteter og høgskoler. Mer om karrieremuligheter finner du på instituttets nettsider, http:// www.hf.ntnu.no/nor/ nor.htm.