Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Hjerneflukt fra NTNU

Det er en rekke ubesatte forskerstillinger og en mangel på kvalifiserte søkere til vitenskapelige stillinger ved NTNU. Det viser en ny undersøkelse gjort av Forskerforbundet.

Fakultet for elektronikk og telekommunikasjon hadde i 1999 ledig 16 vitenskapelige stillinger. Dette fagområdet er et av Regjeringens viktigste satsningsfelt, men det er sjelden mer enn 1-2 søkere til nøkkelstillingene her. Dette viser en undersøkelse gjort av Forskerforbundet. Syv av elleve fakultet ved NTNU har svart, i tillegg til 15 andre av landets 31 fakultet.
Institutt for psykologi ved NTNU sliter med den samme labre interessen på søknader til stillinger som professor, amanuensis og postdoktorander. Her står 19 vitenskapelige stillinger ubesatt. Vanligvis er det 3-5 søkere til stillingene på psykologi, men ifølge fakultetsledelsen er mange ikke kvalifiserte til å bli vitenskapelig ansatte.

Suges opp av næringsliv

Kontorsjef ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Bård Kjos, kan bekrefte resultatene av undersøkelsen. Ved hans institutt har de ved begynnelsen av dette 10 ledige aav til sammen 32 faste vitenskapelige stillinger, hvorav 5 av disse er professorater og 5 er førsteamanuensisstillinger.
- Det er vanskelig å rekruttere forskere til våre faste vitenskapelige stillinger. Også mangelen på kvalifiserte søkere på våre utlyste stipendiatstillinger, rammer forskningen, sier Kjos. Instituttet har nylig lyst ut 6 stipendiatstillinger og fikk 3 kvalifiserte søkere til den ene av stillingene, og til sammen 2 søkere til de 5 øvrige.
- Dette er et indisium på at diplomstudentene får bedre tilbud ute i markedet. Studentkullene suges opp av næringslivet som kan tilby bedre lønnsvilkår og arbeidsforhold. Kjos mener universitetet må bli mer fleksibelt slik at det kan forholde seg til de ekstreme forandringer i markedet.

Høyere lønn

Flere fakultetsledere i undersøkelsen rapporterer om en utviklingstrend der stadig flere forskere lar seg lokke av bedre betingelser utenfor universitetet. Dyktige forskere innenfor fagområder som psykologi, teknologi, juss og medisin, blir stadig mer etterspurte i næringslivet.
- Det ser ut som det i noen fagmiljø er mer attraktivt å ha forskerstillinger i private bedrifter. De kan gjerne tilby bedre lønn og minst like god tilgang på forskningsmidler og vitenskapelig utstyr, sier Heidi Dybesland som er faglig ansvarlig for undersøkelsen. Universitetsdirektør ved NTNU, Vigdis Moe Skarstein, sier at universitetsledelsen er klar over problemet og diskuterer det kontinuerlig. Hun påpeker at tilsettingsprosedyren er for langsom og lønnen for lav, i forhold til hva andre arbeidsgivere har å tilby. Hun ser ikke bort fra at man på NTNU vil bli mer flinke til å konkurrere lønnsmessig på enkelte områder. Universitetsledelsen har inngått avtaler med arbeidstakerorganisasjonene om å få lov til å tilby høyere lønn til ansatte i konkurranseutsatte fagfelt.