Basic HTML Version
NTNU - RAPPORT VISJON 2060
Samarbeidet mellom NTNU og SINTEF har en lang histo-
rie og er kjent og anerkjent langt utover landets grenser.
Vitenskapelig ansatte ved NTNU bidrar til SINTEFs op-
pdragsforskning mens SINTEF-forskere underviser ved
NTNU. Institusjonene deler laboratorier og vitenskapelig
utstyr og har utviklet felles strategier på faggruppe- og
institusjonsnivå. I dag er samarbeidet et konkurranse-
fortrinn for begge parter som må forvaltes med omhu og
som må hensyntas i utviklingen av fremtidige campus-
løsninger.
Da professorene ved NTH med støtte fra Trondheim
kommune stiftet SINTEF i 1950 var det for å opprette
et oppdragskontor. Gjenreisingen og industrialiser-
ingen etter krigen stilte nye krav til forskningsbasert
kunnskap, og gjennom SINTEF fikk professorene
anledning til å organisere den anvendte forskningen
på en fleksibel måte. SINTEFs vedtekter har med små
justeringer beholdt formålsparagrafen fra 1950, som
understreker koblingen til universitetet. Formelle kob-
linger er beholdt gjennom NTNUs deltakelse i SINTEFs
styre og NTNUs lederposisjon i SINTEFs råd.
SINTEF har utviklet seg i takt med norsk industri og NT-
NUs faglige prioriteringer. Styrkeområdene reflekterer
industriens behov for kompetanse. Da Norge fant olje på
1960-tallet etablerte NTH en petroleumsutdanning, ba-
sert på kompetanse fra maritime, materialtekniske og
konstruksjons-tekniske fagmiljøer. SINTEF fulgte opp
og ble en utviklingspartner for norske og internasjonale
oljeselskaper. Offshore-relatert forskning har vokst til å
bli NTNU og SINTEFs største fagfelt.
Da Norges teknisk-naturvitenskapelige forskning-
sråd (NTNF) fristilte sine institutter på 1980-tallet ble
bransjeinstituttene Norges Skipsforskningsinstitutt,
Energiforsyningens forskningsinstitutt og Institutt for
kontinentalsokkelundersøkelser lagt inn i SINTEF-
gruppen. På 1990-tallet ble også Sentralinstituttet for
Industriell forskning innlemmet i SINTEF, som da kom
opp i nærmere to tusen ansatte. Dermed fikk Norge et
forskningskonsern som kunne måle seg med de største
i Europa.
Det faglige samarbeidet mellom NTNU og SINTEF har
gjennomlevd mange faser og former, men grunnstam-
men består: Vitenskapelig ansatte ved NTNU bidrar til
SINTEFs oppdragsforskning mens SINTEF-forskere
underviser ved NTNU. Slik bringes næringslivets
problemstillinger inn i undervisningen og kunnskaps-
fronten og resultater fra grunnleggende forskning ut til
næringslivet. Institusjonene deler laboratorier og viten-
skapelig utstyr og har utviklet samarbeidet til å bli et
unikt, internasjonalt konkurransefortrinn. Produktene
er kunnskap, kompetanse og kandidater.
Samarbeidsmodellen er institusjonalisert og forankret
i felles strategiske plattformer, ofte innenfor rammene
av offentlige satsinger som SFI, FME SFF, eller egne
satsinger som energi/miljø, hydrogen, nanoteknologi og
bioteknologi. Satsingene bidrar både til å bygge felles
styrke og til å koble miljøene tettere sammen. Ofte
omfatter de også andre forskningsmiljøer og næring-
saktører.
På fagnivå organiseres samarbeidet som Gemini-sent-
er, som er et planlagt og aktivt vedlikeholdt samarbeid
mellom ellers selvstendige enheter. Bærebjelkene er
vilje til samarbeid, gjensidig rolleforståelse og syn-
lig merverdi. Partene forplikter seg til felles strate-
giprosesser som basis for virksomhetsplaner, faglig
koordinering inn mot større satsinger, møteplasser for
ideutvikling og informasjonsutveksling, felles profilering
av samarbeidsprosjekter, og samarbeid om invester-
inger og drift av laboratorier og utstyr. Strategiplanen
omfatter alle sider av samarbeidet fra undervisning og
forskning via oppdrag og entreprenørskap til rekrutter-
ing og internasjonalisering.
Det overordnede formålet med et Gemini-senter er å
bygge større fagmiljøer med høyere kvalitet enn partene
kan klare hver for seg. Gjennom samarbeidet kan de
gripe og
verdiskap
på Gemin
i samarb
andre mi
Samarbe
ansatte e
karakter
utvikling
mobilise
i 2000 be
studente
til begge
isasjonen
laborator
for den a
Samarbe
en vesen
er kostna
og sikrer
funnsinve
og opere
praktiser
friere ku
mer den
systemet
i nye sam
Gjennom
med part
et tett sa
og myndi
arbeider
lemorien
denne tre
mellom S
let, bygge
alle, sam
teknolog
SAMARBEIDET MELLOM NTNU OG SINTEF