Basic HTML Version
NTNU - RAPPORT VISJON 2060
CAMPUSUTVIKLING VED NTNU I ET HISTORISK PERSPEKTIV
Gløshaugen
Den første etableringen av egen campus for NTNU
skjedde ved opprettelsen av NTH i 1900, hvor Gløshau-
gen ble utpekt som tomt. Anlegget som ble planlagt
bestod av Hovedbygningen med tre tilhørende laborato-
riebygninger plassert i en «tunform». Laboratoriebyg-
ningene hadde sine hovedinnganger fra dette «tunet»,
mens Hovedbygningens inngang vendte ut mot byen.
Allerede før første verdenskrig ble det klart at den
opprinnelige planen for NTH var for begrenset. Landet
opplevde en sterk industriell ekspansjon, samtidig som
staten ervervet hele Gløshaugen for å sikre framtidige
utvidelser for høgskolen. I de påfølgende årene fram til
1940 ble det utarbeidet tre ulike planer for utvidelser av
NTH, uten at noen av disse kom til utførelse. Felles for
planene var en betoning av aksen nord-sør og parkmes-
sig beplantede veier og områder. I 1948 ble det utlyst en
konkurranse om generalplan for universitetet og nytt
bygg for kjemiavdelingen. Et nytt viktig strukturelt ele-
ment ved denne planen er bygging av en matevei langs
østsiden av platået, Høgskoleringen. NTHs bygnings-
masse utvides nå i raskt tempo med nye kjemiblokker,
metallurgisk institutt, sentralbyggene og tilbygg ved Fy-
sikkbygget. I tillegg skjedde det en utvidelse av tomte-
reservene for NTH ved at arealer sørover mot Valgrinda
ble kjøpt opp. De første bygningene som ble tatt i bruk
her var vassdrags- og havnelaboratoriet helt på slutten
av 1950-tallet.
Midt på 1960-tallet var to store bygningskomplekser i
ferd med å ferdigstilles: de høye sentralbyggene midt
på campus – og kjemiblokkene sør for disse. Statens
bygge- og eiendomsdirektorat hadde overtatt statens
administrasjon av høyskoleutbyggingen. De engasjerte
Andersson & Skjånes til å utarbeide en disposisjonsplan
for området, som nå begynte å fylles opp. Betydningen
av å beholde hovedprinsippet fra tidligere planer un-
derstrekes også i denne: «Gløshaugens monumentale
virkning må bevares og understøttes ved at bebyggelsen
nedenfor platået i nord, vest og syd holdes lav, slik at
grøntbeltet også i fjernvirkning danner skille mellom
de ulike arter bebyggelse». Dette er den nyeste planen
som tar for seg en samlet arealdisposisjon for Gløshau-
gen.
Planen viser en funksjonell løsning hvor trafikken
stoppes i ytterkantene av campus og interntrafikken pri-
mært skal skje til fots. Framtidige utvidelser etableres
som klynger langs hovedtrafikkårene, primært mot vest
og sør. Et direkte resultat av denne planen er bygnings-
teknisk laboratorium, og det var lagt til rette for at
tilsvarende strukturer kunne adderes mot vest og ned til
Klæbuvegen. Dette er et sammenfallende konsept som
vi ser på Dragvoll. Tilsvarende strukturer var tenkt bygd
i sørområdet, hvor f.eks. Petroleumsteknisk senter er
eksempel på en første byggestein.
I 1996 ve
det bevilg
pleks for
AVH og N
Grunnarb
ble åpnet
gikk vekk
skråning
Dragvoll
Staten ha
sitetsutb
arbeide m
mål å eta
generalp
tatet av d
Fra Hovedbygningen på Gløshaugen ca 1930