Basic HTML Version
STYRKER OG SVAKHETER I LYS AV DE
FIRE UTVIKLINGSPERSPEKTIVENE
NTNUs muligheter for videre utvikling vil ikke stå og
falle på hvilket konsept for campusmodell som velges.
De tre konseptene kan likevel i større eller mindre grad
forsterke eller sette begrensninger for gjennomføring
og utvikling av universitetet i lys av de perspektivene
som er formulert.
Ved strategiske valg og planlegging står man overfor
en avveining mellom tilpasning til en forventet framtid
kontra et ønske om å påvirke framtiden gjennom egne
beslutninger og handlinger. En evaluering av styrkene
og svakhetene i de foreslåtte konseptene må foretas
i lys av både tilpasningsevne og hvilke aspekt som er
sammenfallende i den fysiske og organisatoriske løs-
ningen av de mål som universitet setter seg.
Fleksibilitet
En videreføring av delt campusløsning vil på svært lang
sikt (utover 2060) gi større fleksibilitet enn de to øvrige,
helt enkelt fordi man har en større arealreserve som
åpner for flere alternative løsninger ved utviklingsbehov.
Det gir på den andre siden et større ansvar og mindre
behov for prioritering. Ved endrede rammebetingel-
ser for finansiering, eierskap og ansvarsdeling kan en
større eiendomsportefølje bli en utfordring som går på
bekostning av kjernevirksomheten.
En konsentrert campus gir fleksibilitet langt utover tid-
shorisonten som visjonsrapporten legger til grunn. Ten-
densen de senere årene har gått mot en stadig sterkere
vekt på fortetting av bebyggelse og konsentrasjon av
arbeidsplasser. Det er derfor all grunn til å forvente at
arealberedskapen i randområdene og på Gløshaugen
vil styrkes på sikt. Et konsentrert campuskonsept vil vi-
dereføre den autonomien NTNU har i dag som tomtefor-
valter og opprettholde en stor grad av selvråderett til å
prioritere når og til hvilket formål arealer skal nyttes for
de ulike virksomhetene ved universitetet. Samtidig ser
en at utformingen av universitetsbebyggelse blir mindre
spesialtilpasset og får en mer generell arkitektonisk
løsning. Dette bidrar til fleksibilitet.
En byintegrert campus gir andre muligheter for flek-
sibilitet enn en konsentrert løsning. Økt fortetting og
attraktivitet ved en sentral lokalisering vil utløse større
byggeaktivitet, hyppigere eierskifter og også større
aksept for leide løsninger. «Campus» kan i dette kon-
septet få en mindre varig betydning, enkelte lokasjoner
vil være kontinuerlige, mens andre har en midlertidig
karakter. Dette gir større fleksibilitet på kort sikt ved
å kunne tilpasse og skalere eiendomsmassen til det
behovet man til enhver tid har. En slik løsning vil sette
begrensninger med hensyn til behov for spesialtilpasn-
ing av lokaler, og vil trolig både øke kapitalbehov og
årlige driftskostnader.
Sammenfall mellom perspektiv og konsept
En delt campusløsning er sammenfallende med vekst-
perpektivet. Dette konseptet vil i mindre grad forsterke
elementene og behovene som legges til grunn for de tre
øvrige perspektivene. Alle disse legger vekt på integras-
jon med et urbant miljø, hvor nærhet til boliger, tjen-
ester, sosiale aktiviteter og faglige samarbeidsparter er
en avgjørende faktor for å lykkes. Selv om Trondheims
befolkning på sikt vil vokse ytterligere, er det andre om-
råder enn Dragvoll hvor forutsetningene for en utvikling
som stort bydelssenter ligger bedre til rette.
Elite-, digital- og urbanperspektivet beskriver ulike
varianter et universitet hvor samhandling og nærhet til
samfunnet for øvrig er et bærende element.
Elite-perspektivet beskriver et universitet hvor stu-
denter og vitenskapelige ansatte bor, lever og arbeider i
et konsentrert område. Samarbeid og samhandling med
relaterte virksomheter, slik som private og offentlige
forskningsmiljø gir et viktige tilskudd, sammen med de
tilbud som byen gir i form av sosiale og kulturelle aren-
aer. Perspektivet krever en mer mangfoldig bebyggelse
på campus hvor de ulike behovene for bolig og service
blir ivaretatt. Perspektivet sammenfaller i størst grad
med et konsentrert og samlet campuskonsept.
Digital-pe
sosiale a
først og f
bærer, m
gen skjer
universite
samband
ing. Labo
er de sen
trekker p
fellesska
spesialis
med det b
flere elem
løsning.
Urban-pe
konsepte
hverdag h
med tank
handling
perspekt
og tilbude
Det reise
bygnings
det urban
Utvikling
En sterke
opp mot a
utfordrin
vitenskap
avgjørend
er vanske
tiltrekke
forskning
på hvilke
universite
Globale f
www.unic
len av be
mot 2050