Basic HTML Version
65
6 Utvikling av tjenesten
Avslutningsvis i denne rapporten ønsker vi å peke på noen punkter vi mener er viktig å
ta hensyn til i det videre arbeidet. Som tidligere nevnt er empirien i dette prosjektet
basert på et relativt lite strategisk utvalg på til sammen 25 informanter, og det er slik
ikke mulig å generalisere funn til hele populasjonen
17
. Samtidig vurderes et kvalitativt
utvalg gjerne i forhold til det man betegner som et «metningspunkt» (Thagaard 2010:
59). Når studien av flere informanter ikke synes å gi ytterligere forståelse av de
fenomenene som skal studeres, sier man gjerne at man har nådd «metningspunktet».
Som vist i kapitlene foran er brukerens erfaringer med barneverntjenestene i
Trondheim kommune varierende. Samtidig er det noen dimensjoner som går igjen i flere
av intervjuene og som slik synes å ha nådd et «metningspunkt». I dette kapitlet er det
disse dimensjonene vi ønsker å fremheve.
6.1
Informasjon om og kjennskap til «dagens barnevern»
Som vist ovenfor er det mange av brukerne som påpeker at de i utgangspunktet hadde et
negativt bilde av barnevernet. Selv om rundt en tredjedel av våre informanter er
gjennomgående misfornøyde, er resten enten gjennomgående fornøyde eller har et
blandet inntrykk. Mange forteller også at de gjennom sin kontakt med etaten har endret
syn på hva barneverntjenesten kan bidra med, og dermed også endret sitt syn på «hva
dagens barnevern egentlig er». Flere av foreldrene snakker om stigmatisering og at det
føles ille å skulle ha kontakt med barnevernet. En mor oppsummerte det slik: «
Jeg liker
ikke å tenke på at jeg har hjelp fra barnevernet, men der er jeg i dag!
». Dette utsagnet
viser til en form for aksept av egen situasjon, og et viktig funn er at de fleste familier som
har hjelpetiltak er fornøyde med den hjelpen de får. Flere av brukerne understreker at
de er positivt overrasket over den hjelpen de har fått og at de ikke visste at barnevernet
kunne bidra slik de har gjort. Måten Asgeir oppsummerer på gjelder for flere av
foreldrene vi snakket med:
Nå har vi hatt jevnlig kontakt med barneverntjenesten og når vi ser hva de faktisk
kan, så er inntrykket kjempebra! Det har vært konstruktivt og de har kommet med
et tilpasset tilbud – et tilbud som jeg ikke visste om på forhånd!
(Asgeir).
Tre tema gikk igjen i intervjuene og fremstår som sentrale punkter i det videre arbeidet:
17
Statistisk generalising er basert på randomiserte utvalg, hvor informantene representerer en større
populasjon, slik at man med stor sannsynlighet kan si noe om situasjonen for flere enn informantene som
deltar i undersøkelsen. Et strategisk utvalg er basert på informanter som har egenskaper og erfaringer
som er strategiske for undersøkelsens problemstillinger og perspektiv (Thagaard 2010), og gjerne med
formål å utvikle nye perspektiver.