Basic HTML Version
21
bearbeider og modifiserer disse kategoriene for videre analyser (op.cit.). Slik fikk vi
foretatt en foreløpig systematisering av hovedtema fra de ulike historiene og notert ned
hva som gikk igjen hos forskjellige informanter, eller foretatt det Kvale (2001: 190)
omtaler som meningskondensering «hvor hovedbetydningen av det som er sagt
omformuleres i få ord». Slik kunne vi for eksempel kategorisere de ulike casene etter
hvor fornøyd de enkelte brukerne var med den hjelpen de har fått.
Videre ble det foretatt en «cross case»-analyse (Miles og Huberman 1994: 174) hvor vi
analyserte de ulike intervjuene og de kategoriene som kom frem gjennom den åpne og
aksiale kodingen i sammenheng. Ved å se hele datamaterialet i sammenheng kunne vi
identifisere noen kjernekategorier som var gjennomgående i det samlede kvalitative
materialet.
1.5 Avgrensninger og presiseringer
Dette prosjektet er et oppdrag fra Trondheim kommune og bygger på informasjon fra 25
informanter som har hatt kontakt med barneverntjenesten i Trondheim kommune. Av
Trondheims omlag 170 000 innbyggere er 35 000 barn i alderen 0-18 år. Fylkes- og
kommuneoversikten fra SSB viser at det i 2010 var registrert 1 234 barn som mottok
tiltak. 350 av disse var registrert med omsorgstiltak og 884 med hjelpetiltak (SSB
2011a). Majoriteten av barn som mottar tiltak (om lag to av tre) mottar hjelpetiltak,
enten i hjemmet eller frivillige hjelpetiltak utenfor hjemmet. Mens mye av den offentlige
debatten om barnevern er knyttet til omsorgstiltak og særlig ufrivillig plassering i
fosterhjem, er majoriteten av tiltakene altså hjelpetiltak som er et frivillig anliggende
som oftest foregår i familiehjemmet. I denne rapporten formidles erfaringer tilknyttet
både omsorgstiltak og tiltak i hjemmet. De familiene som har erfaringer med
omsorgstiltak har som regel i tillegg erfaring med ulike hjelpetiltak. Når det gjelder
omsorgstiltak gjelder dette kommunale fosterhjem. Statlige fosterhjem er ikke vurdert
her (se forøvrig Bufdir 2011). Rapporten har heller ikke fokus på ettervern da dette er
vurdert i egne studier (se for eksempel Bratterud og Storhaug 2008).
1.5.1 Med fokus på brukerperspektivet
Dette er et empirisk orientert prosjekt hvor oppdraget er å formidle erfaringer fra
brukere
av barneverntjenestene i Trondheim kommune. Med utgangspunkt i materialet
som er beskrevet ovenfor er det brukernes fortellinger, erfaringer og perspektiver som
ligger til grunn for innholdet i rapporten. Sett i lys av at det «alltid er to sider av en sak»
kan fremstillingen i denne rapporten virke noe ensidig. En undersøkelse som i tillegg
fokuserte for eksempel på de ansattes perspektiver ville ivaretatt andre momenter og
nyanser. Leseren bør derfor ha i mente at målet for denne rapporten er å formidle
erfaringer kun fra et brukerperspektiv.