Basic HTML Version
19
sak. I saker med for eksempel akuttplassering ble det ikke vurdert som etisk forsvarlig å
skulle forespørre familiene om å delta i prosjektet.
På tross av mange gode hjelpere var rekrutteringen tidkrevende. Det var ulike grunner
til dette. For det første ble prosjektet gjennomført i sommermånedene, med avvikling av
ferie for både ansatte og brukere. Dette førte i noen tilfeller til forsinkelser og sen
informasjonsoverføring. Videre kom det tilbakemelding om at man ved noen kontorer
hadde få aktuelle saker i det angitte tidsrommet. Et tredje element var at det i en ellers
hektisk hverdag var fort gjort å glemme å spørre brukerne. Videre var det flere av
brukerne som, på tross av at de samtykket til å delta i undersøkelsen, var vanskelig å nå
fordi «telefonen ikke var i bruk» eller fordi de av ulike årsaker måtte avlyse og/eller
utsette avtaler. I noen tilfeller hadde det skjedd forandringer i saken som gjorde at det
var vanskelig å stille til intervju selv om dette i utgangspunktet var avtalt. Fordi
rekruttering av barn skjer gjennom foresatte, og fordi voksne fungerer som «adult
gatekeepers» (se Nilsen og Rodgers 2005: 235), var dette en enda mer tidkrevende
prosess, og vi fikk dermed ikke rekruttert så mange barn som vi hadde ønsket
7
.
Det ble gjort intervjuer med mødre, fedre og ungdommer i til sammen 18 familier. I de
fleste familiene har vi intervjuet én av foreldrene, i to familier har vi snakket med begge
foreldrene, i tre familier har vi i tillegg til en av foreldrene også snakket med barna, og i
én familie har vi snakket med en ungdom uten at vi har intervjuet foreldrene. Det
samlede materialet består av 25 informanter.
Samtlige som sa seg villig til å delta var udelt positive til undersøkelsen og å dele sine
erfaringer med oss. I intervjuene understreket de betydningen av å formidle sine
erfaringer i håp om at dette kunne være et positivt bidrag i utvikling av fremtidige tilbud
til familier i samme situasjon som deres egen. Alle intervjuene ble foretatt i perioden
mai til august 2012 og intervjuene varte mellom én og tre timer. Informantene ble enten
intervjuet hjemme hos seg selv eller i et jobblokale. I noen av tilfellene, særlig når det
var snakk om kritiske bemerkninger, var brukerne svært opptatt av sin egen
anonymitet. Vi understreker derfor at i fremstillingen som følger er alle person- og
stedsnavn fiktive, og typen hjelp de ulike familiene fikk er beskrevet under en av de tre
samlekategoriene nevnt ovenfor. Tabellen nedenfor viser en oversikt over samtlige
informanter og hvilken type kontakt de har hatt med barnevernet.
7
I flere av familiene var barna under 10 år og ble derfor ikke forespurt.