Basic HTML Version
Farge ikke er en sekundær eller tertiær kvalitet; fargene
er ikke adskilt fra hvordan vi konstruerer vårt forhold til
bymiljøet.Venezia er utenkelig somVenezia uten sin farge
-venetiansk rødt- og denne røde fargen er mest uforglem-
melig når den oppleves i sin arkitektoniske atmosfære, med
sin patina av falming og flassing. Edinburgh oppleves med
et bakteppe av majestetisk, urokkelig granitt og Risør i
Sør-Norge maner frem minner om gnistrende, hvitmalt tre.
Disse er følelsesmessige responser som gir meninger til vår
opplevelser av et sted.
Frank H. Mahnke skriver (fritt oversatt);
“Farger er en integrert del av vår verden, ikke bare i natu-
ren, men også i menneskeskapt arkitektonisk miljø. Fargen
har alltid spilt en rolle i menneskets evolusjon. Omgivelsene
og fargene er noe vi opplevelser, og hjernen vurderer hva
den oppfatter på en objektiv og en subjektiv basis. Psykolo-
gisk påvirkning, kommunikasjon, informasjon og innvirkning
på psyken er aspekter av vår perseptuelle vurderingspro-
sess. Derfor bør målet for fargedesign av arkitektonisk
romlighet ikke begrenses til dekorasjon.“
Disse problemstillingene er i denne utstillingen belyst –
håper vi - gjennom våre valg av deltakere og prosjekter; i
grenselandet mellom tradisjoner og nytolkning i aktuelle og
pågående prosjekter, i forholdet mellom arkitektonisk og
kunstnerisk praksis ved fargensetting og den perseptuelle
opplevelsen av farge i arkitektur.
Når vi tenker på farger i Trondheim er det kanskje
uunngåelig at vi først tenker på de gjenværende klynger
av eldre trebebyggelse med sine kontrastfylte kulørthet
og lett gjennkjennelige arkitektoniske artikulasjon, men
dette er bare et lite aspekt i byens samlede kromatiske og
materialistiske helhetsbilde. Byens fargepalett er et resultat
av kompliserte relasjoner mellom soner og enkeltelemen-
ter; hver med spesifikke attributter fra ulike tidsepoker
og dertil tilgjengelige materialer og farger, og med egne
ideologier omkring detaljer og tektoniske implemente-
ringer. Ingen av disse sonene og kvartalene er helhetlige
eller permanent konsoliderte, men utsatt for kontinuerlige
endringer i bruksmønstre, i eierskap og for påvirkning av
tidens trender; dette siste er eksemplifisert ved en nylig
drift fra kromatisk til akromatiske fargevalg.Vi kan snakke
om “strøkskarakter” og stedsidentitet på mikro og ma-
kronivå, og disse særegenhetene er under press fra kravet
om økt urban tetthet, fra radikale endringer i arkitektonisk
skala og proporsjoner og - ikke minst - fra de ofte sterkt
reflekterende eller materialmessig inaktive overflatene ved
masseproduserte platemateriell.
Når farger eller materialkvaliteter brukes med følsomhet
og bevissthet kan det harmonisere og bidra til en helhetlig
opplevelse som underbygger strøkskarakter. Selv radikale
avvik fra en norm kan oppleves som en del av en felles
opplevelse om konteksten er fullt ut forstått og balansert. I
noen tilfeller er fargens makt sett på som et enkelt verktøy
for merkevarebygging og er implementert for signaleffekt
uten finesse eller bekymring for de umiddelbare omgivelse-
ne. I andre tilfeller er fargen brukt som en distraktør for å
skifte fokus fra estetisk fattigdom i artikulasjon av materiale
og form, ofte - men ikke alltid - i den nedre skalaen av
arkitektoniske ambisjoner.