Basic HTML Version
Instituttledelsens vektlegging av rekruttering kan oppfattes som et uttrykk for dette. Forøvrig er
instituttets læringsmål nettopp det: implisitte og innforståtte. De formulerte læringsmålene virker
ikke godt gjennomdiskutert. Det er kanskje slik fordi instituttledelsen oppfatter det å utarbeide
læringsmål for hele studieprogram som en bortkastet øvelse. Ressursene er knappe og institutt og
stab er uansett konsolidert på de ambisjonene man ønsker å oppnå i studietilbudet. Dette beskriver
et standpunkt som lett kan bli selvoppfyllende, og som kan føre til at man kommer bakpå når det
gjelder å ta tak i strategisk viktige utfordringer i studietilbudet. I denne sammenhengen kan det
nevnes at kvalitetsarbeid uten eksplisitte (lærings-)mål tenderer mot å bli et statisk ritual, og
læringsmål uten systematisk kvalitetsarbeid (oppfølging) blir en overflødig øvelse. ISØ er på veldig
god vei når det gjelder å oppnå systematikk i kvalitetsarbeidet, men hva er målet (referansene,
ambisjonene) for dette kvalitetsarbeidet?
Utfordringer
Hva vil instituttet med det femårige studieløpet?: De historiske årsakene til at det femårige
studieløpet ble etablert, kan være fornuftige nok. Det har gjennomgående også rekruttert god
studenter. Problemet er at læringsmålet (fagambisjonen!) for det femårige studieløpet ikke virker
gjennomtenkt. I alle fall virker den faglige målsettingen uklar spesielt sett i forhold til det ordinære
disiplinløpet på (3+2). Hvordan står de fagstrategiske ambisjonene for det femårige løpet i forhold til
fagambisjonene knyttet til omleggingen av bachelorprogrammet og oppfølging på masternivå i 3+2-
studieløpet? Dette spørsmålet er det ikke er lett å finne svar på innenfor rammen av de formulerte
læringsmålene. Samtidig inviterer situasjonen til en systematisk gjennomtenking av fagambisjonen
for de ulike studieprogrammene og studieløpene.
Gjennomstrømningen i studiene: Instituttledelsen har ikke noen eksplisitt målsetting for
gjennomstrømningen i masterstudiene. Hverken instituttet eller fakultet har data for
gjennomstrømningen i det femårige studiet som normalt burde ligge høyere enn for (3+2)-løpet. Når
det gjelder de toårige masterløpene, tyder dataene i Statistisk Årbok for studievirksomheten, 2011,
på at instituttet bør se nærmere på gjennomstrømningen i masterprogrammene. Er
gjennomstrømningen på masternivå farget av at studentene periodevis begynner i jobb før påbegynt
eller levert masteroppgave?
Instituttets prioriterte tiltak
Mer samfunnsrelevans i undervisningen: Fagmiljøet vektlegger profilering av studieprogrammenes
samfunnsrelevans og er opptatt av å flagge dette. (Samfunnsrelevans i betydningen yrkesrelevans og
anvendelse av enkeltemner og studiene som helhet). En innfallsvinkel som det pekes på er å benytte
flere gjesteforelesere, mer bruk av eksempler og tidsaktuelle hendelser og case, og slik legge inn flere
pekere til samfunns- og yrkesrelevans i undervisningen. Det er spesielt på lavere instituttet ser de
største utfordringene når det gjelder dette. Tiltaket er en videreføring fra i fjor og blir viktig tema på
instituttets stabsmøte.
Utvikle et internasjonal masterprogram i matematisk økonomi/økonometri: Bakgrunnen for dette
initiativet er at man har observert et behov både i private bedrifter/konsulentselskaper og offentlig
institusjoner for kandidater med solid matematisk og metodefaglig kompetanse i
økonomi/økonometri. Det synes også å være et mål at et det nye studieprogrammet kan gi
ressursgrunnlag for en bredere og mer robust stab på fagområdet. Ved å opprette en internasjonal
72