Basic HTML Version
FORORD
Siden våren 2006 har fakultetsledelsens oppfølging av kvalitetsarbeidet, ”kvalitetssikringsrunden” i
grove trekk hatt samme struktur. Dialog med de studenttillitsvalgte, instituttledelsen og
administrativt personale har vært sentrale drivere av prosessen. Samtidig har fakultetsledelsen gitt
høy prioritet til det å utvikle empirisk støtte og analytisk kompetanse som grunnlag for fagmiljøenes
og fakultetsledelsens oppfølging av kvalitetsarbeidet. Det har underveis vært lagt sterk vekt på at
fagmiljøene skaper arenaer for studentenes engasjement og tilbakemelding når det gjelder
undervisning og studieopplegg. Det er også lagt økt vekt på betydningen av læringsmål som grunnlag
for kvalitetssikring av helheten i studieprogrammene og oppfølging av enkeltemner.
Over tid har følgende positive utviklingstrekk blitt tydelige:
•
Kvalitetssikringsarbeidet er akseptert som et ledelsesansvar.
•
Studentenes tillitsvalgte er mer tilfreds med måten fagmiljøene legger til rette for og
verdsetter deres tilbakemelding.
•
Fagmiljøene ser i større grad egennytten i å diskutere seg fram til læringsmål for helheten i
studieprogram og følge opp disse målsettingene.
•
Inntakskvalitet, rekruttering og profilering av studieprogrammenes samfunnsrelevans
vektlegges langt mer i alle studieprogram.
•
Det er stigende aksept for betydningen av god faglig ledelse av studievirksomheten.
Det er sikkert mange forhold som har bidratt til denne positive utviklingen. SVT-fakultetet er et stort
og sammensatt fakultet med tydelige forskjeller knyttet til studiekultur og rammebetingelser for
ulike studieprogram. Det er derfor fåfengt å lete etter formelen for kvalitetsarbeid som fungerer like
godt på tvers av alle ulikhetene. Dette gjelder ikke minst prosessene knyttet til det å utvikle
læringsmål for studievirksomheten, læringsmål som speiler faglig engasjement og god forankring i
fagmiljøene. Ytre påtrykk i form av nasjonale krav (jfr. Det nasjonalt kvalifikasjonsrammeverket) og
NTNUs oppfølging, har selvsagt vært viktig når det gjelder å sette læringsmål på dagsordenen i
fagmiljøene. Koblingen mellom reorganiseringen av bachelorstudiene og utvikling av læringsmål for
helheten i studieprogrammene (jfr. Det nasjonalt kvalifikasjonsrammeverket) har fungert positivt.
Det har vært en utfordring for fakultetsledelsen å unngå at kvalitetsarbeidet drukner i rituell og
omfattende rapportskriving. Dette er bakgrunnen for at SVT-fakultetet har forsøkt ulike måter og
strukturere kvalitetsrapportene på. Rapporten som fagmiljøene sender til fakultetet har i år samme
struktur som kvalitetsmeldingene i de to foregående årene. Det nye er at prodekanus i årets melding
gir en skriftlig vurdering/oppsummering av status for kvalitetsarbeidet ved hver enkelt enhet ved
SVT. Denne oppsummeringen speiler hele prosessen og fakultetsledelsens inntrykk av enhetenes
kvalitetsarbeid. Bakgrunnen for at dette gjennomføres først i årets ”kvalitetsrunden” skyldes to
forhold:
•
Fra og med studieplanen 2011/2012 forventes det at enhetene har utarbeidet læringsmål for
helheten i studieprogrammene. Disse målene gir kriterier for å vurdere enhetenes
kvalitetsarbeid i forhold til egne faglige ambisjoner flagget i disse læringsmålene.