Toppundervisning - utviklingsprosjekter 2013-2016
Utviklingsprosjekter 2013–2016
Etter utlysning av midler til utviklingsprosjekter fikk en portefølje av 7 store utviklingsprosjekt (2013-2016) og 21 mindre utviklingsprosjekt (2015-2016) støtte. Tema for utlysningen var innovativ utdanning.
TRANSark MiTLab
(Making is Thinking
Laboratory)
Fakultet for arkitektur og billedkunst
Prosjektleder Gro Rødne
Prosjektets hovedmål er å utvikle et «hands-on» læringslaboratorium som skal være en lavterskel ressurs for alle ansatte og studenter
Sentralt i prosjektet er lateral tenkning, en tilnærming til læring og kreative prosesser som fordrer at studentene gir slipp på tidligere forestillinger/kjente løsninger («einstellung effect» eller «design fixation») og overskrider læringsterskler. Laben skal fungere som arena for å utvikle læringsverktøy for arbeidspakkene i TRANSark, hvor de ulike arbeidspakkenes pedagogikk kan utprøves og utvikles. I TRANSark er begrepet «Live Pedagogies» under utvikling, og lab-aspektet i dette prosjektet vil bidra til en konkretisering av dette. Laben skal bygges opp i samarbeid med studentene og vil være utstyrt med analoge og digitale verktøy som inviterer til eksperimentering. Her skal det være lov å teste og feile, som er en forutsetning for alle former for utviklingsarbeid og kreative prosesser. Se hele sluttrapporten.
Nettverkslæring i historiske studier
Institutt for historiske studier
Prosjektleder Jan Frode Hatlen
Mål med prosjektet er at skal studentene lære om de sentrale begrepene og modellene for å analysere historiebruk ved å anvende dem.
I EXFAC0015 lærer lektorstudenter i historie, bachelorstudenter i historie, kulturminneforvaltning og i arkeologi, å gjenkjenne og analysere hvordan samfunnet tar fortiden i bruk på ulike måter og i ulike meningsdannende prosesser.
I stedet for å bli fortalt av foreleser hvordan begrepene brukes av fagfolk, skal studentene selv ta dem i blogging. Bloggene skal skrives sammen i grupper.
Pedagogikken bygger med andre ord på ideer om samlæring i gruppene, læring i virtuelle nettverk og prosjektorientert skriving. Studentene skal lære ved selv å ta det analytiske verktøyet i bruk. Den faglige formidlingen fra ansatte konsentreres om videoer, podcasts og veiledning.
Bruke innovative læringsmetoder for å overvinne avstandsbarrieren i ingeniørutdanning
Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk
Prosjektleder Bassam A. Hussein
Prosjektet skal identifisere og evaluere mulige teknologibaserte tilnærminger som vil løse utfordringene knyttet til geografisk fordeling av studenter og samtidig sikre aktiv og deltakende læring.
Kjerneideen med dette pilotprosjektet er å undersøke hvordan man kan overvinne avstandsbarrieren som ligger i fremtiden NTNU etter fusjon med tre andre utdanningsinstitusjoner ved hjelp av ulike instruksjonsmetoder som eksperimenter, simuleringer, laboratorieøvelser som krever at studentene er fysisk til stede i klasserommet for å dra nytte av læringsutbyttet av metoder.
Funnene fra pilotprosjektet vil også være et viktig innspill til «Added Value Manufacturing» KIC (Knowledge and Innovation Communities). Piloten som sådan kan også øke sannsynligheten for at NTNU vil ha en betydelig rolle i denne KIC.
Utvikling av simuleringsmodul til bruk i undervisning av prosjektledelse
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
Prosjektleder Kaja Bugge Vik
Prosjekt ønsker å prøve ut hvorvidt simulering kan være et supplement til mer ordinære undervisningsmetoder og bidra til læring.
Pilotprosjektet vil ved bruk av simulering utfordre deltakerne med et komplekst case som fokuserer på forretningsforståelse. Kombinasjonen av forelesninger og prosjektsimulering engasjerer og utfordrer. Kurset kan lære deg hva du gjør rett, hva du gjør feil og du kan tilegne deg nye ferdigheter som prosjektleder.
Gjennom simuleringen lærer du å analysere informasjon raskt og effektivt, du må ta viktige avgjørelser under tidspress og samtidig håndtere endringer som dukker opp underveis. Studentene får på denne måten en unik mulighet til å simulere et prosjekt fra initiering til overlevering i et dynamisk læringsmiljø.
Prosjektet har som formål å heve faglærernes kompetanse på bruk av prosjektsimuleringsverktøy. Vi ønsker å teste ut hvorvidt et slikt verktøy kan være et supplement til mer ordinære undervisningsmetoder og se på i hvilken grad denne type simulering bidrar til læring.
Formativ vurdering og oppgavedesign i TMR 4235 Sjøbelastningsstatistikk
Prosjektleder Dag Myrhaug
Formålet med prosjektet er å styrke studentenes læring med større vekt på forståelse av sentrale begreper, fenomener og sammenhenger i emnet.
Prosjektet blir gjennomført ved Institutt for marin teknikk med vekt på oppgavedesign og vurdering i emnet TMR 4235 Sjøbelastningsstatistikk.
Betydelig vekt blir lagt på omarbeiding av kompendier, øvinger og eksamensoppgaver, slik at studentene må arbeide grundigere med sikte på egen forståelse. En midtveiseksamen med vekt på teori- og begrepsforståelse vil ytterligere støtte dette målet.
TverrSIM
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Prosjektleder Petter Aadahl
Målet er at studentene får innsikt i hverandres kompetanse og bedre forståelse av sin egen rolle ved hjelp av TverrSim – Tverrprofesjonell simulatortrening for studenter innen sykepleie, radiografi og medisin.
TverrSim – Tverrprofesjonell simulatortrening for studenter innen sykepleie, radiografi og medisin. Prosjektet innebærer at studenter fra ulike helseprofesjonsutdanninger trener sammen i trygge omgivelser.
Medisinsk Simulering er en raskt voksende undervisningsmetode i utdanning av helsepersonell. Ved hjelp av en avansert datastyrt dukke gjenskapes kliniske scenarioer.
Forventet læringsutbytte sikres ved en kombinasjon av å måtte agere når situasjonen krever det, realistisk deltakelse i et praksisfellesskap, og debriefing (refleksjon i etterkant). Mestringsopplevelse i trygge, men realistiske kontekster, bidrar til å utvikle studentens evne til å takle situasjoner som vil oppstå i arbeidslivet.
TverrSim gir også anledning til å utvikle og utforske pedagogiske tilnærminger rettet mot profesjonsutdanninger i virkelige eller virkelighetsnære miljøer.
Innovativ undervisning i informasjonsteknologi (2IT) / utmerket IT-utdanning (ExcITEd)
Prosjektleder Michail Giannakos
Prosjektet 2IT har som mål å bli et fyrtårn for IT som et attraktivt studie- og karrierevalg for begge kjønn, og formidle til norsk ungdom de mange spennende mulighetene IT har for jobb og samfunn.
2IT hadde status som innovativt utdanningsprosjekt fra våren 2014 til våren 2016.
IE-IDI, NTNU utarbeidet i 2013 en søknad om Senter for Fremragende Utdanning (SFU) i samarbeid med det som den gang var HiNT (Steinkjer). Navnet på det foreslåtte senteret i den søknaden var 2IT (Innovative Teaching in Information Technology).
Visjonen uttrykt i søknaden var som følger:
«2IT shall become a lighthouse for IT as an attractive study and career choice for both genders, communicating to Norwegian youth the many exciting opportunities of IT for jobs and society.»
2IT var blant 8 søknader som kom til finalerunden med institusjonsbesøk fra NOKUTs ekspertpanel i 2013, men nådde til slutt ikke opp i konkurransen om senterstatus. De tre SFU'ene som startet opp i 2013 ble CEMPE (UiO), BioCeed (UiB) og MatRIC (UiA). Følelsen av å ha vært ganske nær, samt at vi lærte mye av tilbakemeldingene fra ekspertkomiteen, motiverte oss til å sette i gang med å forbedre sentersøknaden fram mot neste utlysning. Til dette arbeidet fikk prosjektet rektor- og fakultetsstøtte, samt at instituttet også satset målrettet både med penger og personell for å komme i gang med en søknad langt tidligere enn det som hadde vært tilfelle i 2013. Prosjektleder for dette oppfølgingsprosjektet med å forbedre 2IT-søknaden var Michail Giannakos, Institutt for datateknologi og informasjonsvitenskap.
Nettbasert kurs etter modell blended learning for Kompis-studiet i samfunnskunnskap
Institutt for sosiologi og statsvitenskap
Prosjektleder Kristen Ringdal
Prosjektet har som mål å tilby en fleksibel, delvis nettbasert videreutdanning for lærere i Samfunnsfag (KOMPIS), samt bidra til utviklingen av digitale læringsprosesser.
I prosjektperioden vil vi lage et opplegg i Canvas eller tilsvarende for metodeemnet SAM6001 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode (7,5 sp.). Læringsobjekter som blir utviklet for dette emnet kan også benyttes i 15 sp-emnet SOS1002, et utvidet innføringsemne på bachelornivå og som hvert år har omlag 500 studenter. SOS1002 er et campusemne, men vi mener blended-learning modellen vil kunne øke studentenes læringsutbytte også for campusemner.
Interaktiv MOOC for økonomiske metodefag
Prosjektleder Hans Bonesrønning
Målet med prosjektet var å utvikle en læringsressurs som gir studenter ferdighetstrening i anvendelse av økonomisk metode.
Vi ønsker å utvikle en læringsressurs som gir studenter ferdighetstrening i anvendelse av økonomisk metode. Dette vil vi oppnå gjennom webbasert teknologi som bryter pensum opp i moduler og legger til rette for at studentene selv utfører statistisk dataanalyse (gjennom verktøy som R og Excel), samt læringsanalyse som gir studenter og forelesere oversikt over studentenes progresjon gjennom modulene.
Læringsressursen vil bli implementert i samfunnsøkonomistudiet ved Institutt for samfunnsøkonomi sammen med nye evalueringsformer som stimulerer til jevnt arbeid gjennom semesteret. Dette gjøres ved at studentene sluttkarakter baseres på en slutteksamen pluss innleveringer underveis i kurset. Innleveringene vil være basert på modulene i kurset og bidra til å sikre at studentene driver ferdighetstrening gjennom hele kursperioden.
Læringsressursen utarbeides i samarbeid mellom ansatte ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU, Handelshøyskolen BI og Studix AS.
NTNUs arkeologistudie og kalibreringsbehov mot virkeligheten utenfor
Institutt for historiske studier
Prosjektleder Hein B. Bjerck
Målsetningen er å utvikle læringsformer og læringsverktøy, undervisningsplattform og vurderingsformer i retning av mer «hands on» og tettere på samfunnet vi er del av, og utvikle kunnskap og ferdigheter som etterspørres i arkeologifagets samfunnsoppdrag.
Her ligger en pedagogisk gevinst vi håper høyner studentenes motivasjon og læringsevne under studiet, og bedrer våre kandidaters konkurranseevne i møtet med videre studier og yrkesliv.
Vurderingsformer som likner mer på utfordringene studentene vil møte utenfor studiet
Karaktergivende oppgaver i retning av arbeidsstykker studentene vil møte fremover, prosjektbeskrivelser, artikkelmanus, rapport, debattinnlegg, kronikk.
Prøve ut vurderingsformer basert på hjemmeeksamen med alle tilgjengelige hjelpemidler tillatt. Å finne frem til, prioritere og sammenstille informasjon innenfor en tidsramme er ønskete ferdigheter i læringsmålene.
Nye undervisningsformer, studieplattformer og læremidler
Utfordre studentene til å finne arkeologitemaer i aktuell samfunnsdebatt med perspektiv knyttet til pensum og undervisning; forbedre integrering mellom teori, metode, feltstudier og kulturhistorie; utvikle ekskursjonsmål for studier og feltøvinger; studiesamlinger; innarbeide aktuelle metodeverktøy (GIS, GPS, Geofysikk) på linje med dagens praksisfelt i arkeologifaget.
Transformativ læring i arkitektonisk utdanning (TRANSark)
Institutt for arkitektur og teknologi
Prosjektleder Gro Rødne
TRANSark har som mål å undersøke læringsprosessen fra student til arkitekt og baserer seg på erfaringer i undervisning.
TRANSark nådde til finalen om å bli SFU (senter for fremragende utdanning) i 2013. TRANSark jobbet systematisk mot en ny SFU-utlysning i 2016 med fokus på å styrke de områdene hvor den internasjonale ekspertkomiteen påpekte at det var utviklingspotensial og - ikke minst - tydeliggjøre ambisjonene for TRANSark videre. Til dette arbeidet fikk prosjektet rektor- og fakultetsstøtte. Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris 2015 gikk til "NTNU Live Studio" som utgjør en av arbeidspakkene i TRANSark. NTNUs pris for utdanningskvalitet 2015 gikk også til «NTNU Live Studio». Se hele sluttrapporten.
Å gjøre det åpenbare: Aktivisere studenten
Prosjektleder Magnus Borstad Lilledahl
Målet for prosjekter er å utvikle aktiviteter og oppgaver hvor studentene i større grad løser oppgaver og lærer i fellesskap.
En grunnleggende forutsetning for læring er en aktivt deltagende som benytter seg av det miljø og de ressurser som universitetet tilbyr. I tillegg vil vi utvikle nettbaserte tester som skal fungere som formativ vurderingsmetode for studentene, samt være motivasjon for å forberede seg for forelesning og jobbe jevnt gjennom semesteret. Resultatene i utviklingsprosjektet vil bli implementert i faget TFY4125 Fysikk og tilsvarende paralleller.
Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i matematikk (KTDiM)
Prosjektleder Mette Langaas
Prosjektet har som hovedmål å øke læringsutbyttet for studentene gjennom å gjøre endringer i undervisningsopplegget.
I prosjektet er det utviklet nye læringsressurser i tre store grunnemner (Matematikk 1, Matematikk 2 og Statistikk) ved sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Digitale læringsressurser, økt studentaktivitet og økt student-underviser samspill har vært i fokus. Differensiering av undervisningstilbudet har stått sentralt. Didaktisk følgeforskning har bidratt til dynamisk utvikling av kunnskapsgrunnlaget og i sin tur til utviklingen av læringsmiljøet. Med disse endringene i undervisningstilbudet har hypotesen vært at et økt læringsutbytte medfører at studentene utvikler en dyp forståelse for matematiske begreper og prosesser som gjør dem godt skikket til å bruke matematikk i anvendelser.
Beregningsorientert sivilingeniørutdanning - Numeriske beregninger med datalab
Institutt for konstruksjonsteknikk
Prosjektleder Leif Rune Hellevik
Prosjektet ønsker å utvikle nye nettbaserte læringsressurser som kombinerer teori og beregninger på en innovativ, hensiktsmessig og praktisk måte.
Studentene skal ta i bruk datamaskinen til sine beregninger ved tilegnelsen av fagstoff og få en operativ beregningskompetanse de kan benytte i mange emner i studiet. En første versjon av et digitalt, nettbasert kompendium lar studentene lese den numeriske teorien i en nettleser som er integrert i en utviklingsomgivelse. Programmeringseksemplene kan kjøres og endres umiddelbart av studenten. Studentene får på denne måten en helt ny tilgang til nyttige og klargjørende eksempler i deres egen utviklingsomgivelse. Dermed senkes terskelen for å prøve lærebokeksemplene, og studentene kan selv eksperimentere med dem. Intensjonen er at dette skal gi studentene økt faglig innsikt i de numeriske metodenes virkemåte, begrensninger og feilkilder, i tillegg til ren programmeringsteknisk erfaring.
Fagfellevurdering av flervalgsoppgaver på integrerte eksamener i medisinstudiet
Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
Prosjektleder Tobias Schmidt Slørdahl
Prosjektet skal prøve ut fagfellevurdering av eksamen.
Eksamen er trolig den læringsaktiviteten studentene forbereder seg best til. På eksamensdagen kan man vise hva man kan og at man er god nok. For medisinstudenter skal eksamen sikre at vi utdanner gode leger. Innen medisin endres sannheter raskt og det som var beste praksis for få år siden, kan være utdatert i dag.
Faget er stort og man må sortere ut hva som er viktigst å kunne for en nyutdannet lege. Det er derfor viktig at vi har et kvalitetssikringssystem som hjelper våre eksaminatorer med å sikre at eksamensoppgavene er faglig riktige og relevante. Fagfellevurdering er vanlig i forskning, men nesten fraværende i undervisning.
Med vårt prosjekt ønsker vi å forbedre kvaliteten på eksamensoppgaver gjennom å introdusere fagfellevurdering. Eksamen skal fagfellevurderes av allmennleger og sykehusleger som er uavhengige, anonyme og dyktige i sitt fagfelt.
Målet er å øke studentenes læringsutbytte og bedre eksamenskvaliteten til det beste for pasient og samfunn.
Virtuell samhandling (VirSam)
Prosjektleder Aslak Steinsbekk
Hensikten med VirSam er å gi medisin- og helsefagstudenter mulighet til å trene på tverrprofesjonell samhandling (TPS) i virtuelle arenaer.
Det vil bli prøvd ut kombinasjoner av ulike teknologiske løsninger: samhandling i desktopversjon, med 3D briller, med «motion capture» av håndbevegelser og bruk av virtuelle pasienter for å få erfaringer med hvilke løsninger som gir best læringsutbytte.
Bakgrunnen er det nesten totalte fravær av undervisningsaktiviteter rettet mot TPS. Samtidig er det et nasjonalt krav og faglig ønske å få dette på plass.
En viktig grunn til å lage virtuelle arenaer er praktiske utfordringer med å gi studentene mulighet til å trene nok på kliniske situasjoner (time on task), spesielt der de må samhandle med andre. Vi må derfor gi mengdetrening gjennom nye løsninger.
VirSam bygger på arbeid med et VIRTUELT SYKEHUS som er en virtuell framstilling av St. Olavs hospital som læringsarenaer for studenter og informasjon for pasienter.
Virtuelle kjemiske rom (VKR)
Prosjektleder Hilde Lea Lein ved Instiutt for materialteknologi
Prosjektleder Karina Matisen ved Institutt for kjemi
VKR har VKR har som mål å styrke kjemifaglig forståelse i grunnkursfagene i kjemi ved å iverksette tiltak for å aktivisere studentene i undervisningen.
VKR har VKR har som mål å styrke kjemifaglig forståelse i grunnkursfagene i kjemi som tilbys gjennom vertsinstituttene. Det er et overordnet fokus på å iverksette tiltak for å aktivisere studentene i undervisningen. Dette gjøres gjennom å koble teori og praksis ved å ta i bruk innovative læringsaktiviteter i forelesninger, i øvinger og ved laboratorieoppgaver.
Smart blanding
Prosjektleder Lise Vikan Sandvik
Prosjektet har som mål å utvikle eksisterende emner ved å ta i bruk blended learning.
Oppsummering av målene for Smart Blending:
1. Utvikle kvaliteten på eksisterende emner på grunnutdanning ved å ta i bruk blended learning. Det innebærer at deler av undervisningen flippes og at studentene aktiviseres ved at:
a) undervisningstiden i større grad brukes til å utvikle akademisk og faglig tenkning i fagene gjennom diskusjon, refleksjon og holdningsskapende aktiviteter.
b) individuell studietid i større grad brukes til nettbasert samarbeid og utvikling av en delingskultur som legger til rette for livslang læring. Modulene som vil være tilgjengelige for studentene fra høsten 2015: Personlige læringsnettverk, akademisk skriving, samskriving, flipped classroom og digitale tavler.
2. Utvikle et miljø av kompetente forelesere og studenter som behersker et spekter av digitale uttrykks- og leveranseformer. Dette skal bidra til å endre undervisning og læreprosesser slik at sammenhengene mellom fag, pedagogikk/didaktikk og teknologi utnyttes til å utvikle et robust studietilbud ved NTNU og i opplæringen i skolen.
Samarbeid mellom Eksperter i team, NTNUs tematiske satsingsområder og arbeidslivet
Prosjektleder Bjørn Sortland
Målsettingen er å etablere et samarbeid mellom Eksperter i Team (EiT) og NTNUs tematiske satsingsområder (TSO), samt å få tettere dialog med arbeidslivet.
Dette vil gi studentene økt læringsutbytte gjennom å øke relevansen og dermed studentenes motivasjon for EiT.
EiT har i snart 15 år, med særlig fokus på gruppeprosessene i tverrfaglige team, vist at det kan skapes en meget gunstig kultur for å tilnærme seg komplekse problemstillinger på nye måter. Dette potensialet ønsker vi å utnytte ved å knytte EiT opp mot sentrale forskningsområder ved NTNU og arbeids- og næringsliv.
EiT gir studentene kompetanse som er viktig for å ta egen fagkunnskap i bruk, tenke nytt, og sette ideene ut i livet. Kompetansen kan bidra til å oppfylle NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden».
Prosjekt innovativ
lektorutdanning
(PROSJEKTIL)
Institutt for språk og litteratur
Prosjektleder Heidi Brøseth
Prosjektets mål er å utvikle innovative læringsmetoder for ansatte og studenter innenfor lektorutdanningen.
PROSJEKTIL hadde status som innovativt prosjekt i perioden 2014–2016 og involverte fakultetene SVT, HF, IME og NT.
Prosjektet hadde tre hovedmål:
Gi ca. 21 av NTNUs vitenskapelig ansatte et kompetanseløft innen innovative læringsmetoder.
Utvikle 21 innovative undervisningsemner innenfor lektorutdanningen.
Gi studentene ved NTNUs lektorprogram økt kunnskap og kompetanse i innovative læringsmetoder.
PROSJEKTIL bidro til implementeringen av 5-årig integrert lektorprogram ved NTNU ved å sørge for at utvalgte disiplinemner i 5. semester lot seg kombinere med lektorstudentenes praksis og fagdidaktikkemner. Videre ble det i emnene prøvd ut nye undervisningsmetoder, og flere emner utviklet videoforelesninger og andre læringsobjekter tilgjengelig på nett.
Video for Kvalitet
(VfK)
Prosjektleder Per-Odd Eggen
Prosjektet VfK produserer forskningsbaserte videoer for undervisning, utvikler verktøy for evaluering og studerer video i læring.
Målene til Video for kvalitet:
Øke kvaliteten på undervisningen og studentenes læring innenfor utvalgte 7,5 sp emner (både campusemner og fjernstudier).
Bidra til en satsing innenfor universitetspedagogisk fagdidaktikk som legger vekt på å støtte studentenes læring ved bruk av teknologisk infrastruktur i balansert samvirke med mer tradisjonelle læringsaktiviteter lokalisert på campus.
Utvikle metoder for å vurdere effekten på studentenes læring av bruk av video.
Bidra til internasjonal forskningsaktivitet og erfaringsutveksling på feltet.
Produsere et betydelig antall faglige videoer innenfor hvert av de involverte fagene. Disse kan inngå som ressurs på en rekke kurs.
Kreativt klasserom for kurs relatert til klimakontroll (CCICC)
Institutt for energi- og prosessteknikk
Prosjektleder Guangyu Cao
Målet med dette prosjektet er å forbedre studentenes læringsprestasjoner, spesielt når det gjelder konseptuell forståelse av innhold og konsepter i kurs relatert til inneklimakontroll og energieffektive løsninger for bygget miljø.
Ved Institutt for energi- og prosessteknikk ble det funnet i flere kurs at studentene ikke kunne forstå innholdet og konseptene angående inneklima, termiske komfortmodeller og luftstrømfordelingsproblemer. Det kan skyldes mangel på tid og plass for elevene å øve i klasserommet og i laboratoriet. Målet vil bli oppnådd ved å utvikle et kreativt klasserom for å få studentene mer engasjert i laboratoriebaserte aktiviteter i kombinasjon med tradisjonelle forelesninger og øvelser.
Litteraturlaboratorium for lektorer. Disiplinfaglig profesjonsretting i nordisk
Institutt for språk og litteratur
Prosjektleder Lars August Fodstad
Målet med prosjektet er å prøve ut studentaktive læringsformer som bedrer studentenes litteraturanalytiske ferdigheter og som gjør emnet mer profesjonsrelevant for fremtidige norsklektorer.
Prosjektet tar utgangspunkt i det vi kan kalle undervisningens paradoks: at det intellektuelle arbeidet underviseren legger ned i forberedelsesfasen gjør at hun/han lærer langt mer av egen undervisning enn det studentene lærer. En vesentlig del av prosjektet er å bruke gruppeundervisningen til å modellere ulike litteraturfaglige læringsaktiviteter, slik som sokratisk seminar, høyttenkningslesning og ulike litterære verksteder. Arbeidsmåtene vil særlig domineres av veksling mellom lesing, tenkeskriving, par-, gruppe- og fellessamtaler samt metakognitive vurderingsaktiviteter. Målet er å skape autonome fortolkere. Det trengs i lektorprofesjonen, både for lektorens egen faglige trygghet og for å utdanne analytisk kompetente og kritisk tenkende elever.
Redd huden din
Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
Prosjektleder Brita Solveig Pukstad
Prosjektet skal bruke «Save Your Skin» er et online interaktivt spill som forberedelse til eksamen innenfor medisin og et yrkesaktivt liv som lege som mål.
Cyberderm er en god sveitsisk nettside med ulike læringsressurser og online interaktive spill for fagfeltet dermatologi (læren om hudsykdommer).
Et av spillene, «Save your skin», planlegges nå oversatt til norsk. Spilleren får i oppgave å være en lege med ulike medisinske problemstillinger som skal løes. Problemstillingene skal være så klinisk relevante som mulig, og vil bestå av kvalitetssikrede flervalgsoppgaver innen hudsykdommer som tidligere er gitt til eksamen ved Det medisinske fakultet.
Når «Save your skin» er oppdatert og oversatt til norsk vil legestudenter teste ut spillet som en del av sine eksamensforberedelser i dermatologi.
Den pedagogiske nytteeffekten blir evaluert av to legestudenter som del av deres hovedoppgave i medisin, i samarbeid med UniPed-seksjonen ved NTNU.
Aktive studenter i storklasseundervisning
Institutt for materialteknologi
Prosjektleder Frode Seland
Prosjektet har som mål å øke studentinvolvering i fag med mange studenter ved å introdusere enkle og kostnadseffektive læringsteknikker.
Tenke, diskusjons- og forklaringsoppgaver skal benyttes i timene for å gi studentene anledning til å diskutere og forklare relevante konsepter seg imellom og i plenum.
Prosjektet vil bidra til å utvikle bedre forståelse for tema som undervises, noe som kan forbedre læringseffekten på kort og lang sikt. I tillegg vil aktive øvelser kunne øke samholdet mellom studenter og student/foreleser, gjøre studentene mer motiverte for videre læring og redusere frafall.
Prosjektet vil knyttes opp mot, og være et supplement til, det strategiske undervisningsprosjektet VKR – Virtuelle Kjemiske Rom som ledes av Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Det virtuelle simuleringslaboratoriet
Prosjektleder Brian Arthur Grimes
Prosjektleder Johannes Jäschke
Prosjektet fremmer videreformidling av relevant kunnskap og erfaring blant studenter som hovedsakelig jobber med simulasjonsverktøy.
Disse studentene jobber ofte alene og må finne løsninger for vanlige problemer på egen hånd. Derimot har studenter som jobber eksperimentelt i laboratoriet et naturlig møtested for å utveksle kunnskap og erfaringer.
For å skaffe en tilsvarende møteplass for master- og ph.d- studenter som primært jobber med simuleringsverktøy, etablerer dette prosjekt en seminarrekke der studenter underviser studenter. I sesjoner med «How-To»-tilnærming deler studentene kunnskap om nyttige verktøy, metoder og løsninger. I tillegg byr seminarene på et hyggelig forum for å bygge nettverk, dele erfaringer og hjelpe hverandre.
Et viktig element i prosjektet er at studentene som presenterer får pedagogisk veiledning og tilbakemelding når de forbereder seminarene. Slik får de god erfaring i å undervise, samtidig som faglig utbytte styrkes. Seminarene blir tatt opp på video og legges ut på prosjektets nettside for å gjøre kunnskapen tilgjengelig for et større publikum.
Smart læring
Institutt for sosiologi og statsvitenskap
Prosjektleder Arne Krokan
Smart læring har som mål å opparbeide kunnskap om hvordan teknologiske, organisatoriske, biologiske og samfunnsmessige forhold i samspill utvikler læreprosesser.
Smart læring hadde status som innovativt prosjekt i perioden 2014–2016.
Målene for Smart læring:
- Utvikle studietilbudene ved SU-ISS og tidligere SVT-PLU, nå SU-ILU, gjennom å styrke den digitale kompetansen blant ansatte og studenter.
- Benytte komponenter i studietilbudene til å lage interne opplæringsprogrammer for ansatte.
- Utvikle kurs/emner rettet mot eksterne deltakere fra skolen.
- Etablere et” Senter for smart læring” som også vil samarbeide med eksterne parter, der målet er å bli en drivkraft i utvikling av digital kompetanse både ved NTNU og i nasjonal utdanningssammenheng.
Spillbasert tilnærming til feltkurs ved bruk av multimedia-narrativer
Prosjektleder Jan Ketil Rød
Hovedmålet med prosjektet er å utvikle hjelpemidler for å øke studentenes læringsutbytte fra feltkurs – en av kjerneaktivitetene innen disipliner som geografi, biologi, arkeologi, arkitektur og planlegging.
For å maksimere læringspotensialet til feltkurs er det avgjørende at studentene er godt forberedt til feltkurset, feltkursaktivitetene må være studentsentrert, og det er nødvendig å følge opp studentenes læring etter feltkurset.
Da mange studenter i dag er kunnskapsrike på bruken av smarttelefoner og lesebrett, vil vi utnytte dette for studentforberedende aktiviteter før feltkurs, studentsentrert aktivitet under feltkurs, og for oppfølging etter feltkurset.
Vi vil lage multimedia-narrativer som er kartbasert og som inkluderer tekstelementer, filmbiter, bilder og diagrammer som studentene kan bruke for å forberede seg til feltkurset; som det å bli kjent med feltkursområdet, gjøre seg kjent med oppgaver de må gjøre samt å se på faglige filmsnutter fra tidligere års feltkurs.
For å tilrettelegge for studentsentrert aktivitet under feltkurs vil vi fylle en app med pedagogisk innhold som oppgaver, tester (geo-quiz), beskjeder og liknende. Appen kan også brukes til orientering/navigasjon slik at når en student er innenfor et bestemt avgrenset område registreres dette av smarttelefonens GPS og studenten får en melding – som kan være en ny oppgave, en test, eller liknende. Etter feltkurset vil studentene få i oppgave å gi bidrag til multimedia-narrativen i form av geotaggede bilder, videoer, diagrammer (for eksempel med deskriptiv statistikk) og annet faglig relevant informasjon.
Slik vil studentene få et eierskap til de feltkursforberedende narrativer, noe som ytterligere kan øke deres engasjement og motivasjon, og som kan gjenbrukes til senere feltkurs.