Utviklingsprosjekter 2021-2023
Utviklingsprosjekter 2021–2023
Etter utlysning av midler til utviklingsprosjekter fikk en portefølje av 10 prosjekt støtte. Tema for utlysningen var utprøving av studentaktive lærings- og vurderingsformer.
Etablering av studentaktive lærings- og vurderingsformer i store grunnlagsemner
Prosjektleder Anita Nordeng Jakobsen
Prosjektet skal utvikle et læringsdesign som inkluderer studentaktive lærings- og vurderingsformer i to grunnlagsemner i generell kjemi.
Erfaringene skal sammenfattes i en generisk veiledende prosedyre for lærere som underviser grunnlagsemner. Prosedyren skal testes ut, evalueres og forbedres etter gjennomføring i emnene TKJE1002 og TKJE1006. En av hoved-utfordringene ved implementering av studentaktive læringsformer seint i studiet er at studentene har blitt tillært en inaktiv rolle i tradisjonelle forelesninger i grunnlagsfag. Emnene gjennomføres i dag på tradisjonelt vis med forelesninger i store grupper (opp mot 170 studenter) og med obligatorisk laboratorieforsøk som utføres og rapporteres gruppevis. I prosjektet skal medstudent-vurdering innføres som et læringsfremmende tiltak i kombinasjon med studentaktive casebaserte laboratorieoppgaver.
SAK: Studentaktive læringsformer for utvikling av kompetanse innen kvalitetsarbeid i helsetjenesten
Prosjektleder Kristin Solum Steinsbekk
Målet med prosjektet er å øke undervisningens kvalitet og relevans gjennom å utvikle og benytte ulike praksisnære og studentaktive læringsformer i undervisning av kvalitetsarbeid innen helsetjenesten.
Prosjektet er knyttet til emnene Tverrfaglig samhandling (MH2001) og Medisinsk laboratorieteknologi: kvalitetssikring, metodevalidering og statistikk. Emnene omfatter kvalitetsforbedringsprosesser i helsetjenesten samt teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter i kvalitetsarbeid innen de ulike medisinske laboratoriespesialitetene. Kompetanse opparbeides når studentene er ute i praksis, men det er utfordrende å tilby likeverdige og gode læringssituasjoner innen kvalitetsarbeid i ekstern studiepraksis.
Hvorfor skal jeg lære statistikk?
Prosjektleder Thea Bjørnland
Prosjektets visjon mål er at ingeniørstudentene ved NTNU skal få aktiv erfaring med profesjonsrelevante problemstillinger og beregninger i statistikk.
Noen emner i statistikk er introduksjonsemner i statistikk for bacheloringeniørstudenter ved alle campuser ved NTNU. Emnet er obligatorisk for om lag 900 2.års ingeniørstudenter fra 10 ulike studieprogram, og består av en generell del og en studieretningsdel ut fra studieretning. Prosjektet vil legge til rette for prosjekt- og teambasert læring, problembasert læring og omvendt undervisning ved å fokusere på følgende områder:
- Kartlegge program- og profesjonsspesifikke behov og opprette et studentpanel
- Utvikle programtilpassede aktiviteter og digitale læringsressurser
NTNUs fysikkstudio
Prosjektleder Rolf Jonas Perrson
Prosjektet innebærer å utvikle videoer som forklarer alle grunnkonseptene ved universitetsfysikken.
All teknologi baserer seg på en grunnleggende forståelse for matematikk og fysikk. I overgangen fra videregående skole til et sivilingeniørstudium er det nødvendig å opparbeide seg en grunnleggende forståelse for universitetsfysikk og -matematikk. Ved å gi studentene læringsmateriell der de selv kan styre tempo og vanskelighetsgrad, vil overgangen lettes for flere studenter. NTNUs fysikkstudio har som mål å skape en videoserie, bestående av 100 – 150 kvalitetsvideoer. Videoene skal fokusere på emnene mekanikk og elektromagnetisme fra videregående nivå til et grunnleggende universitetsnivå. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Video for Kvalitet (VfK), Institutt for fysikk (IFY) og studentene. Målet er at videoene skal utgjøre en meningsfull helhet og videoserien skal være generell slik at det er mulig for andre å benytte seg av den. Prosjektet skal utvikle videoserien som grunnlag for et fremtidig videokartotek.
Digitalt læringsverktøy i histologi og patologi ved medisinstudiet på NTNU
Prosjektleder Marit Valla
Prosjektet ønsker å utvikle et digitalt læringsverktøy til bruk i undervisning i fagene histologi og patologi ved medisinsstudiet på NTNU.
For medisinstudenter er mikroskopikurs viktig for at studentene skal lære å gjenkjenne og fortolke henholdvis friskt og sykt vev slik det fremstår visuelt i mikroskoper. Disse ferdighetene krever mye øvelse og er noe som mange studenter strever med. Utvikling av et digitalt læringsverktøy vil tilrettelegge for økt studentinvolvering i undervisningene. Det digitale læringsverktøyet vil inkludere pedagogiske øvelser som vil gjøre det lettere for studentene å tilegne seg ferdigheter innen vevsgjenkjenning. Ved å forbedre mikroskopundervisningen gjennom økt tilgjengelighet for studentene er målet å gi studentene større muligheter til å arbeide med fagstoffet før og etter undervisning.
Sustainble over time: Preparing and Evaluating Case-based Teaching
Prosjektleder Mats Ingulstad
Målet med emnet prosjektet er å gi studentene innsikt i hvordan bærekraft henger sammen med komplekse politiske og sosiale endringsprosesser.
Emnet Bærekraftig over til (HIST3500) er et nytt emne som skal inn i porteføljen til sivilingeniørutdanningene høsten 2021.Målet er å bruke Case-Based Learning (CBL)som overordnet tilnærming og obligatorisk aktivitet, og i en tverrfaglig sammenheng for å stimulere studentenes evne til å håndtere komplekse problemstillinger knyttet til bærekraft. Studentene skal arbeide med caseoppgaver ved hjelp av analytiske redskaper og tilnærminger fra humanistiske fag.
Fremtidens anatomi 2.0
Prosjektleder Michel van Schaardenburg
Prosjektet ønsker å digitalisere og utvikle en digital formative OSKE («objektiv, strukturert, klinisk eksaminasjon») hvor studentene arbeider i et virtuelt rom ved bruk av VR briller med tett samarbeid med læringsverktøy utarbeidet med UBC.
Prosjektet er knyttet til emnet MD4011 som gir studentene en basiskunnskap i basalfagene cellebiologi, biokjemi, genetikk, histologi og embryologi samt innføring i medisinske grunnbegreper. I emnet er disseksjonsundervisningen sentralt og undervisningen er tradisjonelt lagt opp ved at studentene lærer makroanatomi via donorlegemer i disseksjonssalen. Erfaringer fra covid-19 pandemien har sett at det er et potensiale til å arbeide digitalt. Det er etablert et samarbeide med University of British Columbia (UBC) og Center of Assement and Medical Education (CAME) ved NTNU
DigiHands Exploiting digital tools for enhancing the learning potenital of Hand on experiences
Prosjektleder Luca Finocchiaro
DigiHands har som mål å utvikle og formidle kunnskap om hvordan pedagogisk metoder og digitale verktøy kan brukes for å forbedre læringsutbytte for studentene.
Prosjektet skal etablere en samarbeidsplattform mellom eksisterende kurs i bærekraftig arkitektur (SA) og Minor in Architecture (MinA) hvor digitale og analoge verktøy for miljødesign allerede brukes for å bygge bru mellom arkitektur og prosjektering. SA-programmet har som mål å utdanne og trene fagpersoner i implementering av designløsninger for å redusere miljøpåvirkningen fra bygninger. MinA er et samarbeidsprosjekt som tar sikte på å utdanne ingeniører som både kan bidra med konstruksjonsløsninger og valg innen arkitektonisk utforming. I prosjektet skal det utvikles undervisnings- og læringsaktiviteter hvor studenter aktivt involveres i bruk av praktiske opplevelser og bruk av digitale verktøy.
MARTA: MAtematikk som Redskap for TAnken - Integrasjon av matematikk i ingeniørutdanning
Prosjektleder Frode Rønning
MARTA ønsker å utvikle en modell der matematikk blir sterke integrert i de teknologiske studieprogrammene.
En utfordring med matematikk i ingeniørutdanningen er å synliggjøre relevansen av matematikk for de teknologiske studieprogrammene. Det finnes ulike modeller for organisering av matematikk i ingeniørutdanning hvor NTNU i dag underviser matematikk som et allment grunnlagsfag. Gjennom sterkere integrering og gjensidig tilpasning av matematikk og ingeniørfag forventes det at studentene i større grad blir i stand til å beherske realistiske matematikkrevende ingeniørfaglige problemer ved at matematikk blir et aktivt tankeredskap. Prosjektet er tenkt å bli prøvd ut i MTELSYS og MTKJ i første omgang. Gjennom prosjektet skal læringsutbyttebeskrivelser for to emner (ett matematikk-faglig og ett ingeniørfag) med gjensidig relevans undersøke måter å tilpasse innhold, rekkefølge og vektlegging i de to emnene slik at de gjensidige støtter hverandre.
Fra mappe til digital portfolio
Prosjektleder Kristine Ask
I prosjektet «Fra mappe til portfolio» vil de videreutvikle vurderingsformen ved å utvikle nye undervisningsaktiviteter i tilknytning til arbeidskrav samt arbeide med vurderingskriterier for portfolio.
Prosjektet er knyttet til Årstudiet i Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (ÅSTS). Gjennom studieprogrammet ÅSTS lærer studentene å forstå det gjensidige forholdet mellom vitenskap, teknologi og samfunn. Det er tidligere prøvd ut nye vurderingsformer i enkelte emner med fokus på mappevurdering. Portfolio skal altså både være læringsaktivitet og vurderingsgrunnlag i emnene, samt en måte å dokumentere sin kompetanse i jobbsøkningsprosesser etter studiet. Det er også et ønske om å bruke ulike læringsareal i prosjektet som baserer seg på Design Based Research der utfordringer i utdanning løses i samarbeid med utøvere gjennom fem faser.