Av Lars Martin Hjorthol

- De første ukene ble vi kastet rett uti det, med et byggeprosjekt som vi i løpet av fire uker skulle utvikle fra idé og plan via modell til et ferdig bygg i full skala, forteller førsteårsstudent Fredrik Asplin fra Stavanger.

"Lydbryter" var tittelen på oppgaven som møtte Fredrik Asplin og hans medstudenter høsten 2012. I grupper skal studentene planlegge, prosjektere og bygge et element i en struktur, i full skala og på offentlig sted. Lydbryteren ble laget i samarbeid med studenter i musikkteknologi, og var fritt tilgjengelig for Trondheims befolkning i en drøy måned.

Det finnes ingen fasit til oppgaven.
- Vi lærer helt fra starten at det ikke finnes ett riktig svar med to streker under. Lærerne gir veiledning og peker ut retningen. Men løsningen må vi selv finne. Vi må tørre å prøve - og tørre å feile, sier Fredrik.

Brå overgang

Overgangen fra videregående til arkitektstudier ved NTNU kan oppleves som brå. Det trengs gode karakterer fra videregående for å komme inn på arkitektstudiet - gode karakterer som en oppnår ved å ha de riktige svarene.

Nå venter en ny virkelighet. Studentene må lære å finne løsninger på sammensatte problemstillinger der det ikke finnes fasitsvar eller standardløsninger. De må lære å være fleksible, i en virkelighet der premisser og muligheter er i stadig endring.

- Det kan kanskje virke litt skremmende. Men når jeg ser tilbake på mitt første møte med studiet, tenker jeg mest på det som lekent. Vi fikk prøve ut ideene våre, kaste oss intuitivt over problemer som vi egentlig ikke hadde forutsetninger for å løse. Men det krever også at du deltar med hele deg selv, sier Fredrik.

Tenker med hendene

Ved å planlegge et prosjekt og så bygge det med sine egne hender får de ferske studentene en bedre forståelse av hva arbeidet går ut på, mener han.

- Vi får se resultatet av vårt eget arbeid, vi kan ta og føle på det, og oppleve det med hele kroppen. Og ikke minst: Vi får se hvordan det oppleves og brukes av andre, sier han.

For de vordende arkitektene må også lære å tenke med hendene, som faglærer Gro Rødne uttrykker det. De lærer gjennom å gjøre.

- De opplever konstruksjonen i virkeligheten, ikke bare på papiret eller skjermen. Arkitektur handler også om innlevelse og sansning. Ved å utvikle et prosjekt på byggeplassen er studentene bedre i stand til å ta inn over seg kvalitetene på stedet, slik som lys, lyder, vind, lukt og bevegelser, sier Rødne.

Bygger i tre

- Fullskalabyggingen er også et resultat av en bevisst satsning på tre gjennom de siste ti-tolv årene. Vi kan i dag glede oss over at studentene setter i gang egne fullskalaprosjekter i tre både her hjemme og rundt om i verden, legger hun til.

Samtidig bidrar både det første byggeprosjektet og senere ekskursjoner og studiereiser til å utvikle et sterkt sosialt fellesskap. Det trengs. Prosjektarbeid i større eller mindre grupper er en sentral arbeidsmetode, også senere i studiet.

Fredrik har lenge visst at han ville bli arkitekt.

- Jeg har lenge vært fascinert av tanken på å bidra til å skape våre omgivelser, og ønsker å lære hvordan en skaper gode omgivelser. For omgivelsene skaper også oss.