Som seniorrådgiver i Direktoratet for e-helse jobber Inger Anne Tøndel med informasjonssikkerhet på sektornivå i helse- og omsorgssektoren. Hun har over 15 års erfaring som forsker fra Sintef Digital, og har dermed mye kunnskap innen fagfeltet. Likevel valgte hun å gå videre med en doktorgrad. Tøndel mener det er viktig å bygge gjensidig forståelse mellom forskning og næringsliv.

Stilling: Seniorrådgiver, Direktoratet for e-helse

Høyeste utdanning:
Doktorgrad i informasjonsteknologi fra NTNU. Tittel: «Prioritisation of security in agile software development projects»

Bli medlem i Alumni du også!

Hva jobber du med i dag?

- I Direktoratet for e-helse jobber jeg med å styrke arbeidet med informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren, blant annet gjennom å gi veiledning og spre kunnskap om sikkerhet, bidra til at det gjøres gode prioriteringer på sektornivå, og bidra med sikkerhetskunnskap inn i viktige nasjonale satsninger i sektoren.

Hvorfor doktorgrad?

- Jeg ble oppfordret til å skrive en doktorgrad da jeg arbeidet som forsker for Sintef Digital, og endte opp med å takke ja da det handlet om et tema jeg var veldig interessert i. Det var et prosjekt hvor jeg visste det ville være et forskningsmiljø jeg kunne være del av, samt en del bedrifter jeg var interessert i å arbeide med. Det var altså en kjempefin mulighet!

- Målet med doktorgraden min var å gi verktøy og metodikk til softwareutviklere, slik at de bedre kan vurdere risiko knyttet til software-sikkerhet. Målet er programvare som allerede har sikkerhet innebygd, da det er utrolig viktig for oss som enkeltpersoner og samfunn at vi har robust software.

Hvordan var det å skrive en doktorgrad?

- Jeg hadde utrolig dyktige veiledere både hos NTNU og hos Sintef Digital som var veldig engasjerte i arbeidet. Noen pushet meg til å lære nye ting og utfordre framgangsmåten min. Andre var flinke til å si at nå er det bra nok. Begge var like viktige og skapte en fin balanse for at jeg skulle kunne levere mitt beste. Gjennom NTNU fikk jeg også delta i “Forskerfabrikken”, hvor jeg fikk sparre med professorer, post.doc-er og Phd-Studenter.

Et arbeid jeg kunne være stolt av

- Jeg hadde jobbet lenge med en artikkel om studiet vi arbeidet med, om hvordan bedrifter prioriterer sikkerhet i sine prosjekter. Den ble sendt inn til en god journal, og der ble den avvist. Det var ergerlig, men det er vanlig at artikler blir avvist og må forbedres for til slutt å bli godkjent. Dette er en fin måte å få tilbakemeldinger på og forbedre seg som skriver og forsker. Det er flott å få kjenne på at alle rundene frem og tilbake faktisk har gjort resultatet veldig mye bedre. Jeg følte at dette kunne gi verdi, og at dette kunne jeg stå for og være stolt av.

Vi trenger forskere fordi vi er et kunnskapssamfunn

- Det er ikke viktig at alle tar en doktorgrad, men det er viktig at noen tar en doktorgrad. Hvis vi skal henge med her i Norge så trenger vi forskere. Vi trenger forskere fordi vi er et kunnskapssamfunn.

- Vi trenger noen som kan bygge bro mellom akademia og dem som kanskje har en mer praktisk tilnærming. Vi trenger at forskningsresultat blir tatt i bruk, og vi trenger at forskere har tilgang på problemstillinger i næringslivet og det offentlige. Det arbeidet blir mye lettere hvis man forstår hverandre. Hvis du virkelig er interessert i et tema og har lyst til å bruke noen år på å utforske det, så bør du absolutt vurdere å ta en doktorgrad!