Studienes oppbygning
Hva er et studieprogram?
Hva er et studieprogram?
Et studieprogram er satt sammen av emner. Når du har fullført studieprogrammet, får du en grad - vanligvis bachelorgrad eller mastergrad - avhengig av hvor mange år studieprogrammet går over.
Studieprogrammet gir deg en fast ramme, samtidig som du har en viss mulighet til å velge mellom ulike studieretninger og emner. Du kan også velge noen emner på kryss og tvers av ulike fagområder ved NTNU.
Studieprogram og grader på NTNU
Som ny student kan du velge mellom bachelorprogram, masterprogram , årsstudier og profesjonsstudier.
Bachelorprogram (3 år)
er studieprogram som fører fram til en bachelorgrad. De er på 180 studiepoeng. Opptaksgrunnlaget er generell studiekompetanse. Mange BA-program har spesielle opptakskrav. I tillegg kan man bli tatt opp til bachelor på grunnlag av realkompetanse.
Masterprogram (5 år)
er studieprogram som fører fram til en mastergrad. De er på 300 studiepoeng. Opptaksgrunnlaget er generell studiekompetanse. Enkelte masterprogram har også ha spesielle opptakskrav for.
Masterprogram (2 år)
er studieprogram som du kan ta når du har fullført en bachelorgrad. Programmene er på 120 studiepoeng. Erfaringsbaserte mastergradsstudier bygger på minimum 2 års relevant yrkeserfaring i tillegg til bachelorgrad og kan være 2 år (120 studiepoeng) eller halvannet år (90 studiepoeng)
Årsstudier (1 år)
er studieløp som er konsentrert om ett fag. De består av emner på til sammen 60 studiepoeng, og skal kunne gjennomføres på ett år. De kan inngå som del av den faglige spesialiseringen i et studieprogram.
Profesjonsstudier
er en utdanning ved NTNU på minst 3 år med et faglig og metodisk innhold som gir grunnlag for å bli tilsatt i bestemte yrker eller utøve bestemte profesjoner (for eksempel lege, psykolog, lærer, arkitekt, sivilingeniør, musiker, bildekunstner, arkeologi). En profesjonsutdanning har som regel et svært begrenset omfang av valgfrie emner. En mer generell utdanning kan bli en profesjonsutdanning ved å ta en tilleggsutdanning, feks praktisk-pedagogisk utdanning.
- Treårige profesjonsstudier gir bachelorgrad (180 studiepoeng). Eksempler på slike studier er ingeniør, sykepleie og sosionom, samt utøvende kunstfag ved kunstakademiet og musikkkonservatoriet.
- Fireårig lærerutdanning. Grunnskolelærer er i dag et fireårig løp (240 studiepoeng) og du oppnår vitnemål som kvalifiserer for tilsetting i skolen etter siste året. Etter tre år kan du få utskrevet bachelorvitnemål, og du kan søke opptak til masterutdanning.
- Profesjonsrettede mastere er påbygning av ulike tre-fireårige studier og er i hovedsak toårige (120 studiepoeng)
- Femårige profesjonsstudier (integrerte mastergrader) har NTNU innenfor ingeniørfag (sivilingeniør), arkitekt, lærerutdanning og samfunnsøkonomi og er på 300 studiepoeng
- Seksårige profesjonsstudier gir egne grader. Medisin og psykologi gir gradene cand.med.og cand.psychol.
Dr.gradsstudier (forskerutdanning)
tilbys gjennom ph.d.-studiet (doktorgradsstudiet) og bygger på en mastergrad. Tre års studier fører fram til graden Philosophiae Doctor.
Studiepoeng
angir omfanget av et emne eller et studieprogram. Det anslår den arbeidsinnsatsen universitetet forventer at du må yte. Et studieårs arbeidsinnsats er satt til 60 studiepoeng, og er det samme som 60 ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System).
Karakterer
gis etter en skala fra A til F, der A er beste og E er dårligste ståkarakter. F står for "fail", dvs stryk. I noen tilfeller brukes også karakterene "bestått" og "ikke bestått".
Gradsbenevnelser
Gradsbenevnelser
Hvilke grader og titler en utdanningsinstitusjon kan tildele er bestemt i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.
NTNU kan tildele gradene høgskolekandidat, bachelor, master, cand.med., cand.psychol. ph.d. og dr.philos. Den som får tildelt graden har rett til å bruke tilsvarende tittel.
NTNU bestemmer selv hvilken gradsbenevnelse graden skal ha, dvs. fagområdet for graden. Som eksempel bachelor i historie, master i teknologi. Hvis fagområdet er bestemt i nasjonal rammeplan, går dette foran NTNUs ordning.
NTNU bruker følgende gradsbenevnelser:
Høgskolekandidat i ingeniørfag
Bachelor i (programnavn)
Master i (programnavn)
Master i (programnavn) / lektor
Master i teknologi
Master i ingeniørfag.
For internasjonale masterprogram skal gradsbenevnelsen være på engelsk. Her gis vitnemålet på engelsk, og det stilles ikke krav om norskkunnskaper ved opptak. Følgende gradsbenevnelser brukes:
Master of Philosophy
Master of Fine Art
Master of Technology Management
Master of Science in Engineering
Master of Science in (programme of study)
Master of Arts in (programme of study).
For ph.d.-graden brukes også programnavnet som gradsbenevnelse, f.eks. Philosophiae doctor (ph.d.) i historie.
Sivilingeniør og siviløkonom som tilleggsbetegnelse på vitnemål
Sivilingeniør og siviløkonom er beskyttede titler. Det betyr at tittelen bare kan brukes av den som har fått tittelen tildelt fra en utdanningsinstitusjon.
NTNU kan gi sivilingeniør og siviløkonom som tilleggsbetegnelse på vitnemål, dvs. i tillegg til graden master. Dette gjelder for masterprogram (også internasjonale) som tilfredsstiller Universitets- og høgskolerådets (UHR) vilkår til opptakskrav og fagsammensetning.
Universitets- og høgskolerådets vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør (pdf)
Universitets- og høgskolerådets vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen siviløkonom (pdf)
Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) har fått delegert myndighet fra rektor til å avgjøre hvilke masterprogram ved NTNU som tilfredsstiller kravene for å gi tilleggsbetegnelsen sivilingeniør på vitnemålet.
Enkeltpersoner som har utdanning fra utenlandske institusjoner, kan søke om å få sin utdanning vurdert som faglig jevngod med aktuell utdanning som NTNU gir. Dersom utdanningen blir vurdert som faglig jevngod med utdanning som gir rett til tilleggsbetegnelsen sivilingeniør eller siviløkonom, vil de få rett til å bruke disse titlene. Myndighet til å avgjøre om utdanningen er jevngod er delegert til fakultetene.
Studenter som uteksamineres fra et masterprogram som gir tilleggsbetegnelsen sivilingeniør på vitnemålet har rett til å kjøpe «siv.ing. og siv.ark. ringen» (NTH-ringen). Det samme gjelder de som får graden/tittelen master i arkitektur