Forskerlinjen ved studieprogrammet for marin teknikk skal være et tilbud til spesielt forskningsinteresserte og nysgjerrige studenter som ønsker å bruke mer tid på å dyrke egne faglige interesser. Studenter som vet at de ønsker å ta en doktorgrad etter hvert er midt i målgruppen, siden Forskerlinjen vil gi disse nyttig forskererfaring tidlig i studiene og samtidig en kick-start på doktorgradsstudiene.

Forskerlinjen er en prøveordning som vurderes innført ved hele NTNU.

Forskerlinjen er organisert som et ekstra «forskningsår» fortrinnsvis mellom 4. og 5. år i det 5-årige studieprogrammet i marin teknikk, men det er også åpning for å søke etter 3. årstrinn. Forskerlinjen består av et fagstudium og et forskerlinjeprosjekt.

Studentene ved Forskerlinjen skal ta fire valgfrie emner á 7,5 studiepoeng (to av disse må være på PhD nivå, to kan være på masternivå, totalt 30 studiepoeng). Disse emnene velges i samråd med veileder og må være tilknyttet prosjektoppgaven som skal skrives til slutt. I tillegg til disse fire emnene er det obligatorisk å ta IFEL8000 Forskningsmetodikk, vitenskapsteori og etikk (4 studiepoeng). Prosjektoppgaven gir 26 studiepoeng og skal være et forskningsbasert utkast til en internasjonal artikkel og må derfor skrives på engelsk.

Til sammen gir Forskerlinjen 60 studiepoeng. Disse telles ikke inn i ordinær grad og studier, men kommer i tillegg. Studentene på Forskerlinjen må påregne en del ekstra arbeid og tid til studier og får derfor en kompensasjon på inntil kr. 100.000 gjennom et stipend finansiert av Norsk forskningsråd, som fordeles over året avhengig av studieprogresjon. Studentene må søke IV-fakultetet om å motta midler når de har blitt tatt opp på Forskerlinjen.

For 2019 er 10 stipender tilgjengelig for forskerlinjepilotene på Bygg og miljøteknikk og Marin teknikk.

Hvem kan søke?

Målgruppen er studenter i 3. og 4. årskurs på det 5-årige studieprogrammet for marin teknikk. Dette tilbudet omfatter også studenter på Ingeniørvitenskap og IKT tilknyttet marin teknikk.

Personlig egnethet, ambisjoner og interesse for forskning er meget viktig.

Kandidater vil bli intervjuet før opptak til Forskerlinjen.

Hva skal søknaden inneholde?

• Søknadsbrev med faglig bakgrunn og personlig motivasjon
• CV
• Karakterutskrift
• Prosjektbeskrivelse / ønsket tematisk område for forskningen (snakk gjerne med en aktuell veileder eller en av kontaktpersonene om du trenger hjelp)
• Deltagelse i UROP eller andre forskningsprogram bør nevnes

Prosjektbeskrivelsen utarbeides av student og veileder sammen. Aktuelle veiledere er alle fast vitenskapelige ansatte ved institutt for marin teknikk med god erfaring med veiledning av doktorgradskandidater.

Søknaden sendes på epost til Forskerlinjen. Søknadsfrist er generelt løpende, men for året 2019/20 er det ønskelig med søknad innen 15. august 2019.

Aktuelle forskningstemaer 2019/20

Vi inviterer studenter til å søke forskerlinjen med forslag til prosjekter i henhold til egen interesse og motivasjon. Vi tror det vil være svært mange av våre professorer som kan tenke seg å veilede en forskerlinje student med et spenstig forslag. Noen av våre hovedtemaer som går ut fra våre tilknyttede forskningssenter og andre større forskningsprosjekter i denne perioden:

• Autonome skip: Navigering og fartøystyringssystemer, risikomodellering og analyse, høynivå autonom styring med bruk av metoder innen optimalisering, hybride systemer, kunstig intelligens (formelle metoder, maskinlæring, optimalisering, etc.), testing og verifikasjon.
• Digitale tvillinger: Modelleringsmetodikk av multi-fysiske systemer (hydrodynamikk, marine konstruksjoner, elektro-mekaniske-termiske systemer, simulering,), innsamling av modell- og feltdata, maskinlæring.
• Grønn skipsfart: Hybride maskinerisystemer inkludert batterier, optimal ruteplanlegging.
• Offshore vind: Integrert analyse og design inkludert marine konstruksjoner, aerodynamikk, hydrodynamikk, kybernetikk og elektriske systemer, marine operasjoner i forbindelse med installasjon og drift.
• Marin robotikk: Teknologi og metoder for kartlegging og overvåking av havet og havkonstruksjoner, heterogene robotiserte systemer (satellitt, droner, ubemannede fly, autonome skip og undervannsfarkoster), formasjonsstyring, autonomi, avanserte optiske og akustiske sensorsystemer.
• Havbruk i eksponerte lokaliteter: Havkonstruksjoner og marine operasjoner for havbruk i eksponerte lokaliteter lengre til havs, overvåking av fiskevelferd og vannkvalitet med avansert sensor systemer og marin robotikk.
• Arktiske marine operasjoner og skipsfart: Kartlegging av marint miljø inkludert is, konstruksjonsanalyser med islaster, kombinerte is, strøm og bølgelaster, dynamisk posisjonering, ruteplanlegging, sikkerhet og risikoanalyser. 

Disse og andre tema kan være aktuelle. Det gjennomgående er at forskningstema er knyttet til de ulike blå næringene.