• ​​​​​​Emojis og høflighet. En undersøkelse av emojis påvirkning på fortolkningen av høflighetsytringer.  
• Særtrekk ved det norske balladespråket 
• Tekstskapingsprosesser i sosiale medier. En sosiolingvistisk studie av Instagram. 
• Flerspråklighet og språkkontakt på 1700- og 1800-tallet i Trondheim 
• Nynorsk og lærerutdanning. En undersøkelse av hvordan nynorsk blir behandlet som ferdighetsområde i norsklærerutdanningene ved NTNU. 
• Grammatikk- og uttaleundervisning for voksne innlærere av norsk – kan man spore en effekt? Resultater fra en intervensjonsstudie. 
• «Æ græmmes» – En sosiolingvistisk studie av dialekt og skriftspråklig variasjon i kommentarfeltene på NRK Trøndelags Facebook-side 
• Norsk som andrespråk i et uttaleperspektiv – En studie av vietnamesiske og somaliske kvinners mestring av norske vokaler – vokalkvalitet og vokalkvantitet. 
• Dialekt og parykk. En sosiolingvistisk studie av dialektbruk i Team Antonsen. 
• Norsk som andrespråk – et fagdidaktisk forsøk. Bruk av autentiske tekster og situasjoner i begynneropplæringen av fremmedspråklige elever på ungdomstrinnet. 
• Betegnelser for høye og mellomhøye vokaler i norske runeinnskrifter fra vikingtid og middelalde
• "Fordi jeg var nytt i landet" – En syntaktisk analyse av adjektivkongruens i norsk som andrespråk. 

• Hvordan underviser norsklærere om talemålsvariasjon? 
• Hva skjer med utbredelsen av retroflekse lyder på Sunnmøre? 
• Hvordan er grammatiske oppgaver i et læreverk utformet – og brukt? 
• Elevtekster med «substantivsjuke» – hvordan vurderes de av norsklærere? 
• Ordstilling i nominalfrasen i norske runeinnskrifter (jamført med «standard norrønt») 
• Språket i eldre privatbrev (t.d. amerikabrev). Korleis skreiv eigentleg vanlege folk? 
• Samanblanding av parverb (t.d. brenne – brann vs. brenne – brente) i historiske kjelder. Er slik samanblanding eit nytt fenomen? 
• Talemålsvariasjon som tema i norske læreplaner fra 1959 og fram til i dag 
• Namngjeving av offentlege bygg 
• Talemålsutvikling i Gauldalen i Trøndelag 
• Korleis blir det undervist i språkhistoriske emne på ungdomssteget? 
• Språkveksling blant unge på Hadeland eller i Hallingdal 
• ‘Altså’ sine mange ansikter: En sammenligning av betydningen til ‘altså’ i setningsinitial, setningsmedial og setningsekstern posisjon 
• Hvor mange ‘så’ har vi norsk? 
• Det historiske opphavet til den pragmatiske partikkelen ‘jo’ 
• Hva gjør en forsikringsavtale vanskelig å forstå? En sammenlignende undersøkelse av to reiseforsikringer. 
• Hvordan undervise andrespråkselever om forskjellen mellom bestemt og ubestemt substantiv i norsk? 

Dei tilsette på språksida av nordiskseksjonen har ei brei tilnærming til norsk språk i alle sine variantar – og til språkmøte mellom norsk og andre språk – både i notid og historisk. Utforskinga skjer innanfor fleire ulike rammeverk, som strukturelle/grammatiske tilnærmingsmåtar, sosiokulturelle/interaksjonelle tilnærmingsmåtar og filologiske tilnærmingsmåtar. I mange tilfelle kan eitt og same temaområde gjerne undersøkast ved hjelp av fleire av dei aktuelle teorirammene. 

Norske talemål 

Variasjon i talt norsk er eit stort felt som fleire av dei tilsette har forska på. Mellom annet med omsyn til kartlegging og analyse av grammatiske fenomen i dialektar både i Noreg og i Norden elles. Her er det framleis mange opningar for masterprosjekt som kan ta for seg ulike morfologiske, syntaktiske og pragmatiske forhold. Variasjon og utvikling i talt språk kan også utforskast sosiolingvistisk, og det kan dessutan vere aktuelt å kombinere studiar av strukturelle forhold med eit endringsperspektiv i dialektologiske prosjekt. 

Norsk som andrespråk 

Nordiskseksjonen har fleire som arbeider med andrespråks- og fleirspråklegheitstematikk med ulike faglege blikk, både grammatisk, pragmatisk, sosiolingvistisk, historisk og språkdidaktisk. I dette feltet spenner problemstillingane vidt: frå det som dreiar seg om språklæring, både teoretisk og praktisk, via språkpolitikk til språkkontaktsituasjonar der norsk inngår, både før og no. I vår tid er norsk andrespråket for fleire enn nokon gong tidlegare, og det er mange måtar å gjere denne problematikken til tema for eit masterprosjekt på.  

Komparativ grammatikk 

Fleire av våre tilsette har arbeidd med samanliknande perspektiv på ulike språk for å fordjupe seg særleg i grammatiske og pragmatiske forskjellar og likskapar. Forutan germanske språk som dei andre nordiske språka, tysk og engelsk har vi mellom anna arbeidd med polsk og kinesisk. Slike komparative tilnærmingar gir ein verdifull kompetanse i møte med ulike former for fleirspråklegheit.  

Grammatikkdidaktikk 

Å skrive ei masteroppgåve innanfor dette området inneber at du kombinerer dine teoretiske kunnskapar i grammatikk med didaktiske teoriar og perspektiv. Grammatikkdidaktikk handlar om korleis grammatikk kan lærast, undervisast og utviklast i ulike elev- og studentgrupper. 

Sosiolingvistiske tilnærmingar 

Mange sider ved det norske språksamfunnet kan undersøkast med sosiolingvistiske briller. Da kan det handle om språkpolitikk, språkforvaltning og språkplanlegging på ulike nivå, som for eksempel forholdet mellom norsk og engelsk eller mellom norsk og dei samiske språka. Det går også an å studere språkforhold på mikronivået med slike tilnærmingsmåtar, til dømes språklege val og praksisar hos enkeltpersonar, innanfor familien eller på arbeidsplassen. 

Eldre språkhistorie 

Historiske tekstar (inkludert runeinnskrifter) kan undersøkast både grammatisk og sosiohistorisk. Ei masteroppgåve i eldre språkhistorie kan til dømes gi ein analyse av språkforma i éin eller fleire gammal- eller mellomnorske tekstar, eller tematisere bruken av skriftspråket i ulike periodar av språkhistoria. 

Pragmatiske og interaksjonelle språkstudiar 

Tekstar av mange slag, både munnlege og skriftlege, kan analyserast med vekt på meiningsskaping og samhandlingsmekanismar. Gjennom bruk av tilgjengelege tekstbasar (korpus) eller ved å samle eigne datamateriale kan ein masterstudent gå i djupna på sentrale trekk ved norske interaksjonar, t.d. korleis ein tek sin tur i ein samtale, korleis ein responderer på det andre seier, kva ein pause kan tyde, osv. Ein kan òg studere konkrete pragmatiske og grammatiske fenomen i samtalar, som spørjande uttrykk, nektingar, utrop og partiklar som «da» og «jo». Dei same analyseverktøya kan dessutan nyttast på meiningsskaping i institusjonelle samanhengar, som i klasserommet, på sjukehuset eller hjå politiet. 

Ivar Berg

• Språkhistorie
• Dialektologi
• Historisk sosiolingvistikk
• Norrøn filologi (språk og litteratur)
• Runologi
• Stadnamn

Kaja Borthen

• Pragmatikk og semantikk (betydningslære)
• Relevansteori
• Implisitt kommunikasjon («Det uuttalte»)
• Implikaturer, metaforer, ironi, ellipser, …
• Refererende uttrykk (det, dette, det huset, et hus, …)
• Pragmatiske partikler (jo, visst, da, sjø, vettu, ...) og diskurskonnektiver (men, så, imidlertid, …)
• Bruksbetingelsene til ulike setningstyper (høyredislokering, venstredislokering, utbrytning, tematisering)
• Klarspråk

Kristin Melum Eide

• Språkevnen hos mennesket
• Den medfødte grammatikken: Universalgrammatikken
• Språktilegnelse hos barn og voksne
• Sammenlignende grammatikk (kontrastiv lingvistikk)
• Predikasjon (subjekt-predikativforholdet)
• Modalitet (hvordan taleren forholder seg til utsagnet)
• Tempus (hvordan naturlig språk plasserer utsagnet i tid)
• Syntaksen i dialekter og talespråk
• Universell flerspråklighet, ulike grammatiske systemer hos en og samme språkbruker (ulike språk, dialekter, ulike varieteter, poesi og sanger, festsyntaks, formell og uformell setting)
• Hvordan andrespråksbrukere kan endre språket
• "Språkets periodiske system", grammatikkteori

Ragnhild Eik 

• Dialektgrammatikk
• språkendring
• Språkblanding
• Verbets argumentstruktur
• Grammatisk kjønn
• Språkprosessering
• Grammatikkdidaktikk 

Stian Hårstad 

• Sosiolingvistiske tilnærminger til språk i Norge
• Talemålsutvikling
• Skriftvariasjon i gamle og nye medier
• Digital literacy
• Norskfagets språkemner
• Språkhistorie
• Språkdidaktikk og læremiddelanalyser
• Nabospråkundervisning

Pawel Urbanik

• Samtaleanalyse og interaksjonell lingvistikk: 
  • Studiar av norsk talespråk i kvardagslege og institusjonelle samanhengar med første- og andrespråksbrukarar.  
  • Grunnleggjande mekanismar i norske interaksjonar (turtaking, reparasjoaer, responsar mv.) 
  • Sosiale handlingar i norsk (oppmodingar, tilbod osv.) 
  • Grammatiske og pragmatiske fenomen i norske samtalar (spørsmål, negasjon, interjeksjonar, pragmatiske partiklar osv.) 
  • Meiningsskaping i institusjonelle samanhengar (skole, politi, sjukehus mv.) 
• Norsk som andrespråk: 
• Her har studentane høve til å skrive masteroppgåve om andrespråksfenomen i eit bruksbasert og/eller eit typologisk perspektiv. 
• Potensielle områd: 
• Kontrastive/komparative studiar (samanlikning av språk) 
• S2-tileigning og -produksjon (V2, adverb, kongruens, bestemtheit mv.) 
• S2-pragmatikk (språkhandlingar, anafor, partiklar) 
• Rettslingvistikk: 
• Undersøkingar av språkbruk i juridisk samanheng. 
• Potensielle område: 
• Forståing av juridisk språk av første- og andrespråksbrukarar 
• Politiavhøyr 
• Språk i retten