Før du kan begynne å skrive oppgaven din, må du bestemme deg for hvilket tema du ønsker å skrive om. Seksjonen kan være behjelpelig på flere måter: I løpet av det første året som masterstudent får du godkjent en prosjektskisse som beskriver ditt forskningsprosjekt for masteroppgaven og som utgjør eksamen i emnet SPRÅL 3500. Du får hjelp av en faglærer og medstudenter til å utforme masterprosjektet fra idéstadium til et forskningsprosjekt med en klar og tydelig problemstilling og fremdriftsplan. I løpet av dette kurset vil du også få tildelt en veileder fra seksjonen.

Det er viktig å ha klart for seg at masterprosjektet ditt er ditt eget lille forskningsprosjekt. Du bør derfor velge et tema du synes er spennende, noe du brenner for, noe du synes er viktig eller noe du lurer på. I tillegg må temaet kunne plasseres innenfor fagfeltet nordisk litteratur, det må møte kravene i emnebeskrivelsen for masteroppgaven, og det må være gjennomførbart.

Mange av våre studenter bruker masteroppgaven til å utforske ett eller flere litterære verk, eller til å utforske hvordan elever eller lærere i skolen arbeider med litterære problemstillinger (se listen over masterstudentene våre). Men vi har også masterstudenter som gjør litteraturvitenskapelige undersøkelser med utgangspunkt i ett eller flere tema, eller som utforsker hvordan litteratur formidles gjennom TV, forlag og aviskritikk.

Arbeidet med masteroppgaven din skal gi deg nyttig kompetanse inn i det videre karriereløpet ditt, men det er aldri et en-til-en-forhold mellom masteroppgaven og den jobben du ender opp i etter studiet.

Skal du bli lærer, er det like relevant å skrive verkanalyser som klasseromsanalyser. Vil du jobbe med litteraturformidling i medier, forlag, e.l. vil en litteraturdidaktisk masteroppgave kunne være like relevant som en verkanalyse. Dersom du sikter mot en akademisk karriere må du forsikre deg om at oppgaven din gir grunnlag for opptak til ph.d.-studier.

Uansett, arbeidet med masteroppgaven gir deg mulighet til faglig spesialisering innenfor det brede feltet nordisk litteraturvitenskap. Nyt det!

Frode Lerum Boasson

• Modernisme
• Vitalisme/dekadanse
• Knut Hamsun
• Litteratur og medier
• Realisme

Silje Haugen Warberg

• Norsk 1800-tallslitteratur
• Litteratur og medisin / Litteratur og lov
• Grafisk litteratur (tegneserielitteratur)

Anders Skare Malvik

• Samtidslitteratur
• 1800-tallslitteratur
• Litteratur og medier

John Brumo

• Modernitet og modernisme
• Norskdidaktikk
• Tekst og bilde

Gerd Karin Omdal

• Nordisk samtidslitteratur, særlig fantasy-litteratur, dekolonial litteratur og eksperimentell poesi
• Avantgarde
• Postkoloniale studier, med vekt på både teori, kanonisert litteratur og populærlitteratur, som skillingsviser
• Litteratur med okkulte elementer fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. 
• Ibsen-studier 
• Drama fra sent 1700-tall til tidlig 1900-tall

Zsofia Domsa

• samtidsdrama og dramahistorie
• affektteori og kognitiv litteraturforskning
• pårørendelitteratur

Karolina Drozdowska

• Nyere norsk litteratur
• Postkoloniale perspektiver, med særlig fokus på fremstilling Sentral- og Øst-Europa
• Intertekstualitet
• Flerspråklighet 
• Litteratur og medier, skjønnlitterær oversettelse, det norske bokmarkedet og/eller litteratureksport

Lars August Fodstad

• 1800-talls litteratur
• Kielland, Garborg, Ibsen
• Litteraturdidaktikk

I permisjon 

Vi ønsker gjerne at våre masterstudenter skriver oppgaver som er relatert til de ansattes forskningsinteresser. Nedenfor finner du en liste over emner / oppgaveideer som vi gjerne ser at studentene våre utforsker. Disse forslagene kan brukes som de er, eller som kilder til inspirasjon.

Du står selvfølgelig også fritt til å velge et helt annet masterprosjekt enn de som foreslås nedenfor: 

Litteratur og naturvitenskap på 1800-tallet. På hvilken måte preget de nye naturvitenskapene det verdensbildet som fremkommer i litteraturen fra 1850-tallet og fremover? Dette er en problemstilling som kan utforskes på flere måter. Hva med å undersøke forekomsten av leger og/eller ingeniører i den realistiske litteraturen?

Ibsen og avisen. Vi vet at Ibsen var en ivrig avisleser, men preget dette dramatikken hans? Flere av Ibsens samtidsskuespill omhandler redaktører og aviser. Kan et medieperspektiv på disse stykkene frembringe ny kunnskap om mesterens dramatikk? Og kan et medieperspektiv på Ibsen gjøre ham mer relevant for vår tids skoleelever?

• Natur og subjekt i Sigbjørn Obstfelders (1866–1900) forfatterskap.
• Norsk krimlitteratur blir til. En studie i Stein Rivertons (Sven Elvestad 1884–1934) forfatterskap.
• Jernbanen i 1800-tallets litteratur. En motivstudie.
• Telegrafen i 1800-tallets litteratur. En motivstudie.
• Brevmediets rolle i noen utvalgte romaner fra 1800-tallet.
• Gjennombruddets sosiale nettverk. En litteratursosiologisk kartlegging av forfatterkorrespondanser.
• Herman Bang (1857–1912) og den visuelle kulturen.
• Nervøsitet som litterært motiv i norsk 1800-tallslitteratur.
• Litterære fremstillinger av pressen og avisens makt 1850-1900
• Journalisten Knut Hamsun
• Journalisten Bjørnson
• Journalisten Lie
• Politinotitsen. En litterær sjanger?
• Litteratur og journalistikk i Dagbladet 1869–1889)
• Litteratur og journalistikk i Morgenbladet 1869–1889)
• Litteratur og journalistikk i Verdens Gang 1869–1889)

Forfatterskap vi (TMB) trenger å vite mer om:

• Hans E. Kinck (1865-1926)
• Gunnar Heiberg (1857–1929)
• Dikken Zwilgmeyer (1853–1913)
• Minda Ramm (1859–1924)
• Alvilde Prydz (1846–1922)
• Drude Krog Janson (1846–1934)
• Karen Sundt (1841–1924)
• Ragnhild Jølsen (1875–1908)
• Harald Meltzer (1814–1862)

• Vold og intertekstualitet i Sara Stridsbergs romaner (eller i en av dem).
• Hvor starter/slutter verket? En analyse av Vigdis Hjorths Arv og Miljø
• Dissens! En intermedial analyse av Karpe Diems Heisann Montebello
• Klovn eller forfatter? Om Audun Mortensens litteraturprosjekter.
• En økokritisk analyse av Maja Lundes Bienes historie.
• Selvutleveringens former. En sammenlignende analyse av Rocky (1998-) av Martin Kellerman og Min kamp (2009-2011) av Karl Ove Knausgård
• Norge sett utenfra. Xueting Yangs tegneserieroman Et annet sted (2015)
• Tegneserieromanen som sykdomslitteratur. Hjärnan darrar (2016) av Klara Wiksten
• Individ og samfunn i Dag Solstads forfatterskap. Dag Solstad er en av Norges mest anerkjente forfattere, ikke minst på grunn av sine fremstillinger av det norske samfunnet fra 1960-tallet til i dag. Forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet er interessant å analysere i de fleste av Solstads tekster
• Norsk pop og rock som sanglyrikk. Sangtekster er kanskje den formen for lyrikk som de fleste har et forhold til. Å analysere og tolke slik tekster kan imidlertid ikke gjøres uten å trekke inn fremføring, artist, kontekst og intertekstualitet. Tekstanalysen må altså plasseres i en bredere sammenheng. Aktuelle norske artister kan for eksempel være Åge Aleksandersen, Raga Rockers, Jokke, Delillos, Dum Dum boys eller Kaizers Orchestra.

• Söta bror? Fremstillinger av svensker i folkelitteraturen 1890-1905
• Balladens etterliv. Gammel sjanger i en ny tid. Blant middelderens europeiske diktning har balladen (eller ”folkevisen”) hatt et rikt etterliv. Fra romantikken og helt fram til i dag har forfattere og kunstnere benyttet og utviklet denne sjangeren. Bruken av balladesjangeren kan analyseres hos så ulike forfattere som Ibsen, Welhaven, Obstfelder og moderne artister som Gåte og flere andre.

• Posthuman spenning! En analyse av Bobbie Peers’ William Wenton-romaner fra et medie- og teknologiperspektiv.
• En økokritisk lesning av Lars Mæhles Bouvetøya 2052.
• Intertekster, paratekster og samfunnskritikk i Johan Harstads Darlah – 172 timer på månen.

• Politikk, offentlighet og masseforakt i Kristian Elsters Farlige Folk (1881).
• Virkelighetslitteratur fra gjennombruddstiden: Bjørnstjerne Bjørnsons Redaktøren (1875), Alexander L. Kiellands Sankt Hans Fest (1887) og Knut Hamsuns Redaktør Lynge (1893).
• Personfeide i litterær form. Lars Oftedals avisføljetong Kaninkongen (1894) som svar på Alexander L. Kiellands Sankt Hans Fest (1887)
• Alexander L. Kiellands forfatterskap som respons på utviklingen av nye finansielle medier: bankvesen, aksjemarked, papirpenger og forsikringsvesen. (Særlig aktuelt for Kielland, men kan også knyttes til andre forfattere, for eksempel Lie eller Ibsen.)
• Pengevekselen som medium og motiv i gjennombruddslitteraturen.
• Mat, måltid og appetitt som litterært motiv og metafor hos Alexander L. Kielland.
• Fra fremskrittets heltinne til blodsugende prostituert? Kvinnefigurer hos Alexander L. Kielland.
• Ingeniøren på scenen. Bjørnstjerne Bjørnsons Det ny System (1878)
• Boken som handelsvare. Utviklingen av bokhandleres avisavertissementer 1850-1900.
• Litteraturen i markedets tjeneste. En sammenlignende analyse av den frie skribent i August Strindbergs Röda Rummet (1879) og Knut Hamsuns Sult (1890).
• Det litterære byråkrati. En sammenlignende analyse av offentlig forvaltning i Strindbergs Röda Rummet (1879) og Alexander L. Kiellands Arbeidsfolk (1881).

• Litteraturfaglig praksis i litterære samtaler. Undersøkelse av elevers utforskende lesninger av utfordrende tekster.
• Litterære samtaler med eller uten fagbegreper? En komparativ studie av frontloading eller gradvis tilegnelse av et litterært metaspråk.
• Tegneserieromanen i norskfaget (temaet kan knyttes til litteraturarbeid, literacy, kanondebatt, didaktisk metode m.m. – her er mange muligheter!)
• Mediehistorisk litteraturhistoriedidaktikk: Hvordan kan et mediehistorisk blikk på klassikerne aktualisere litteraturhistorien for dagens elever?
• Norsklærerrollen. Identitet og praksis hos norsklærere i videregående skole. Å være norsklærer har gradvis blitt vanskeligere. Elevenes bakgrunn er mer mangfoldig, samtidig som dagens medievirkelighet gjør tekstfaget norsk mindre stabilt. Hvilke valg gjør norsklærerne i denne situasjonen? Hvordan bruker de sitt faglige skjønn for å ta gode beslutninger i klasserommet? Å intervjue lærere eller observere undervisning kan være en metode for å finne ut mer om norsklærerrollen.

Drama om drap. En sammenlignende analyse av to skuespill med utgangspunkt i Torgersen-saken: Jens Bjørneboes Tilfellet Torgersen (1972) og Finn Iunkers Det skjendige drapet i Skippergata (2006).

• Hamsuns tyske oversettelser. Hva ble endret og hvordan ble Hamsun oversatt?
• Torborg Nedreaas, en vitalistisk forfatter?
• Nordahl Grieg, en vitalistisk forfatter?
• Modernitetens problem i Knut Hamsuns forfatterskap. I Hamsuns forfatterskap er konfliktene ofte knyttet til forskjellene mellom det nye og det gamle, tradisjon og modernitet. Å analysere Hamsuns tekster med et modernitet-blikk gir muligheter for å knytte tematikk til tekstenes historiske kontekst og generell modernitetsteori.
• Norske modernisme og medier. Måten vi erfarer verden på har trolig preget norsk litteratur. Derfor er det kanskje ingen tilfeldighet at den litterære modernismens fragmenterte bilder og stemmer utvikles i en tid hvor populære medier som fotografi, radio og TV gjorde det mulig å sanse verden på en ny måte. Ligger det en mediehistorie skjult i norsk litteraturhistorie? Å analysere norsk modernistisk litteratur i lys av norsk mediehistorie er derfor en spennende oppgave. 

• Den norske krimhelten. Jo Nesbøs Harry Hole – mellom forestillinger om det norske og internasjonale genrestandarder.
• To mistenkelige personer. Gunnar Larsen, faksjon, journalistikk og romansjangeren
• Bjørnsons stygge barndomsminne. Per Hagbø-saken i norsk litteraturhistorie

I masteroppgåva undersøkte eg i kva grad norsklærarar på ungdomsskulen har ein plan for progresjon for utviklinga av litterær kompetanse som strekk seg over 3 år. Ved hjelp av lærarintervju var eg interessert i kva refleksjonar lærarane har kring kva litterær kompetanse er og korleis ein kan utvikle den over det treårige utdanningsløpet som er ungdomsskulen.

Oppgaven undersøkter ulike karakteristika av indre og ytre natur hos en knippe norske forfatterinner fra årene 1890-1915; Alvilde Prydz, Ragnhild Jølsen og Regine Normann.

Oppgaven er en tematisk analyse av selvfremstillingen i to litterære verk fra midten av 2010-tallet: Kenneth Moes kortroman Rastløs (2015) og Ingvild Lothes diktsamling Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt (2016).

I masteroppgaven analyseres domestiseringen som skjedde gjennom de tre første tyske oversettelsene av Henrik Ibsens Gengangere fra 1881. Bakgrunnen for undersøkelsene er de følgende spørsmålene: Hva skjer med et verk når det oversettes? Hvilken påvirkning har oversettelsene på et forfatterskap?

Masterprosjektet er en studie av elevers faglige utbytte av arbeidet med kompetansemålet som omhandler fordypningsoppgaven på vg3.

Masteroppgave handler om den litterære analysen i videregående skole og hvordan elevene er bevisste sin egen "stemme" i en slik tekst. Hvordan er balansen mellom å presentere det faglige og selvstendig bruk av faglige teorier? Empirien består av både elevtekster og intervjuer for å få et helhetlig bilde på elevers oppfattelse av sin egen litterære analyse.

Motivasjonen bak denne oppgaven tar utgangspunkt i hvordan Anne Marie Bjergs danskoversatte utgave av den svenske sonettesamlingen Wenerid, evnet å skape en ny blest rundt verket, som siden sin opprinnelige utgivelse i 1680 aldri har oppnådd noen særlig interesse.

Denne oppgåva har som formål å undersøke korleis «den homoseksuelle» blir skriven fram i romanane I skyggen av Karl Johan (1912) av Øvre Richter Frich (under pseudonymet Rita Freimann) og Drude Helmers egteskap (1913) av Ranka Knudsen. Med ei forankring i eit queer-teoretisk perspektiv ser eg på det å skrive fram «den homoseksuelle» som ein konstruksjon.

Oppgavens hensikt har vært å undersøke hvordan galskapsmotivet utvikler seg fra Amalie Skrams novelle «Bønn og anfektelse» fra 1886 til asylromanene Professor Hieronimus og På St. Jørgen fra 1895.

Masteroppgaven er en lesning av Jan Kjærstads roman fra 1984, Homo Falsus eller Det perfekte mord, fra et medieperspektiv. I oppgavens første kapittel stilles spørsmål ved hvorvidt forståelsen av romanen som postmodernistisk går på bekostning av det Kjærstad selv kaller et forsøk på en kreativ bearbeidelse av en datamaskins indre logikk.