Hva er dine arbeidsoppgaver?

Mine arbeidsoppgaver er å lage nye og gjennomføre formidlingsopplegg for grupper som kommer til Hamsunsenteret. I tillegg har jeg ansvaret for det som skjer på senteret i sommersesongen, hvor jeg også ansetter sommerverter og har personalansvar for dem gjennom sommeren. Ved siden av fordmidlingsbiten jobber jeg med å lage utstillinger i etasjene på Hamsunsenteret, og planlegger og gjennomfører forskjellige kulturarrangementer.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben min er at jeg har mye ansvar og stor frihet til å gjøre det som interesserer meg. Det er ikke så mange ansatte på Hamsunsenteret, som fører til at man jobber på tvers og kan holde på med masse forskjellig.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg søkte på stillingen, dro på intervjuer og fikk jobben.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Den litteraturvitenskapelige bakgrunnen min bruker jeg konkret i møte med Hamsuns litteratur, fordi jeg blant annet skriver manus til formidlingsopplegg, der Hamsun så klart må inkluderes. I tillegg er den faglige kompetansen relevant i arbeidet med å lage utstillingsinnhold. Vi er jo et senter som forvalter litteratur, så å ha bakgrunn innenfor feltet er veldig relevant.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg har hatt verv i ISFiT ved siden av studiene. Dette har vært svært relevant for jobben jeg har i dag. Vervene mine handlet om å lage kulturarrangementer, der jeg lærte masse om hvordan bransjen ser ut. Mye av det samme som jeg gjorde i vervet mitt, gjør jeg i dag på Hamsunsenteret. I tillegg hadde jeg lederverv, som har gitt mye god erfaring til personalansvaret som stillingen min innebærer.

Hva er dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Engasjer deg utenfor studiene!! Det kan (nesten) være hva som helst, for all erfaring er god erfaring.

Hva er dine arbeidsoppgaver?

Jeg har ansvaret for publisering og utvikling i alle sosiale medier og nyhetsbrev. Det handler mye om å legge fram avisens stoff på en tilgjengelig og fristende måte. Dessuten redigerer jeg en del journalistikk både til papiravis og nettavis.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg har veldig hyggelige og smarte kollegaer som jeg har gode diskusjoner med, både om språk og samfunn. Jeg får brukt mye av det jeg kan om språk, men arbeidsoppgavene mine endrer seg hele tiden, siden jeg jobber i en bransje og med kanaler som endrer seg hele tiden. Å jobbe i avis føles dessuten meningsfullt, og jeg heldig som får bruke mye av arbeidshverdagen på å lese journalistikk av høy kvalitet.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Etter endt master hadde jeg seks måneder ved Nynorsk avissenter. Der lærte jeg mye om journalistikk og ble godt øvd i nynorsk. Jeg fikk praksis i Dag og Tid, der jeg fra før av var ansatt i en liten stilling for å dele på sosiale medier. I praksistiden fikk jeg jobben i Morgenbladet.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg jobber med språk og tekst hver dag. I studiene hadde vi selvsagt en mer teoretisk tilnærming til språk, men det jeg lærte der fungerer som en grunnmur når jeg skal gjøre språklige valg både i redigering av tekst og når jeg lager innsalg til sosiale medier.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ja, jeg hadde flere: Jeg var journalist i studentavisa Under dusken og i studentradioen Radio Revolt. Dessuten var jeg redaksjonsmedlem og redaktør (i ett semester) i tidsskriftet Riss ved ISL. Dessuten jobbet jeg med norsk samtalegruppe med arbeidsinnvandrere, var læringsassistent i to ulike emner på nordisk-studiet og jobbet med sosiale medier i Dag og Tid. Jeg tror spesielt erfaringen fra studentmediene og Dag og Tid var avgjørende for at jeg fikk jobben.

Hva er dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Bry deg mer om hva du lærer enn hvilke spørsmål du vil få på eksamen. Min erfaring er at det er kunnskapen fra studiene, ikke karakterene, som er viktig i arbeidslivet. Og si ja: Det er så mye forskjellig gøy man kan prøve seg på i studentfrivilligheten i Trondheim, og der kan man høste både sosialt påfyll og arbeidserfaring. Praktisk erfaring er gull verdt når man søker på jobb – både fordi det ser bra ut på CV-en, og fordi man får arbeidstrening som gjør bygger en opp til å bli mer selvsikker på arbeidsmarkedet og selvstendig i ny jobb.

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

I skrivande stund er eg fri fugl! Eller meir presist: frilansskribent, sakprosaforfattar, føredragshaldar, korrekturlesar og så bortetter. Då eg var ferdig med masteroppgåva våren 2011, gjekk eg inn i eit vikariat i Stadnamntenesta i Språkrådet. Same hausten skulle eg gje ut ei populærvitskapleg språkbok på Samlaget, så eg hoppa i det og vart frilansar på heiltid. Arbeidsveka mi kan sjå slik: Ein dag sit eg heime på Lillehammer og skriv på ein artikkel, neste dag held eg føredrag om Ivar Aasen på ein vidaregåande skule i Tønsberg, så er eg i Trondheim og held nynorskkurs for lærarstudentar, så les eg korrektur på ei diktsamling, så skriv eg vidare på artikkelen. Eg trivst godt, jamvel om det er eit usikkert og lite lønsamt arbeid.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det er så godt som alfa og omega. Kvar einaste dag dreg eg nytte av studiet på eit eller anna vis. Mykje av jobben min går ut på å forenkla og formidla det eg sjølv lærte på nordisk, som når eg kåserer om norsk språkhistorie eller skriv eit lite stykke om morosame runeinnskrifter. Likevel: Studiet har mest av alt gjeve meg naudsynte reiskapar og eit godt grunnlag å stå på, slik at eg på eiga hand kan fordjupa meg i språklege og litterære emne på forsvarleg vis. Det same gjeld allmenn litteraturvitskap og latin, som eg studerte attåt nordisk. Det er ein fryd å få arbeida vidare med desse faga. Sant å seia kjenner eg meg som student enno, berre at eg no får betalt for det eg skriv - og at eg slepp eksamen.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Dersom norsk var eit av favorittfaga dine på skulen, vil du ha stor glede av nordisk-studiet. Det er i alle fall røynsla mi. Og så vil eg ta opp att det rådet som eg sjølv fekk, då eg var fersk student: Engasjer deg, gjerne i noko som har med språk/litteratur å gjera, anten det no er fagutval, tidsskrift, skrivekurs, ein organisasjon. I fyrstninga var eg skeptisk til alt slikt, eg ville helst sitja for meg sjølv og lesa pensum ... Så vart eg dregen inn i det likevel, og aldri har eg angra. Til dømes hadde eg neppe vore skribent og forfattar om det ikkje var for Studentmållaget i Nidaros. Og til slutt: Nordistar er utruleg trivelege folk!

Hva skrev du masteroppgave om?

Eg vart tidleg dregen mot det norrøne språket, og deretter mot den norrøne litteraturen, så eg skjøna fort at det var norrøn filologi eg skulle fordjupa meg i. Med god hjelp frå rettleiaren min fann eg ut at eg skulle granska ei såkalla etter-klassisk islendingesoge, Króka-Refs saga. Det er ei fantastisk tekst, full av action og sprelske påfunn! Men desse "seine" islendingesogene har lenge vore lite påakta, og i oppgåva mi prøver eg grovt sagt å finna ut kvifor det er slik, mellom anna ved å studera resepsjonen av soga og sjangersystemet og kanon for den norrøne litteraturen. Sidan eg aldri har greidd å avgjera om eg er mest interessert i språk eller litteratur, var denne oppgåva midt i blinken: Eg fekk arbeida med litterære emne og samstundes auka kjennskapen min til det norrøne språket.

Hva jobber du med? 

Eg arbeider som lektor ved ei kommunal vaksenopplæring. Det tyder at eg gjev opplæring i norsk og delvis andre fag til innvandrarar. I tillegg er eg skjønnlitterær forfattar, og gjer ymse anna skribentarbeid gjennom einskildpersonføretaket mitt.

Hva er det beste med jobben din?

Lærararbeidet er særs sosialt og gjev ei god kjensle av å utgjera ein positiv skilnad i menneske sine liv. Det er i tillegg lærerikt; ein får unike innblikk i andre kulturar og i utfordringar innvandrarar kan oppleva i møtet med det norske samfunnet. Ikkje minst er det ein type lærararbeid med stor pedagogisk fridom og stor variasjon i kvardagen. 

Også i den andre delen av yrkeslivet mitt, forfattargjerninga, er kreativiteten sentral. Men her handlar det meir om fordjuping og ein type skriftleg filigransarbeid som ein ordglad og litterært interessert person naturlegvis set stor pris på.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Eg var nok av dei som ikkje visste kva eg skulle "bli" korkje medan eg studerte eller etter at eg var ferdig. Draumen om å kunne drive med skriving, kanskje helst som forfattar, hadde eg riktig nok allereie som student. Læraryrket trudde eg ikkje at var noko for meg. Men pengar må ein jo ha, så eg hamna likevel i vidaregåande skule i ei tid, utan at eg treivst så frykteleg godt der. Men då eg tilfeldigvis kom meg inn i ei stilling innanfor vaksenopplæring, følte eg at eg fann meg langt betre til rette. Det er sju år sidan no, og eg trivst svært godt. Eg har teke såkalla fleksibel PPU i arbeidstida gjennom eit kommunalt stipend.

Så har lidenskapen for skriving heldigvis vore levande heile vegen, og eg har fått høve til å utvikle ein forfattarskap på sida av lærararbeidet. Men det har vore ein seig prosess; det gjekk vel minst ti år frå den fyrste gongen eg vart refusert av eit forlag til eg faktisk fekk gjeve ut ei bok.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

I lærarjobben handlar det nok særleg om å vera trygg nok på alle sider ved det norske språket til at ein kan møte alle utanlandske elevar på ein fagleg solid, men lett og ledig måte. Å ha ein del generelle kunnskapar om språkvitskap er nok òg viktig, om ein skal skjøna utfordringar visse elevar kan ha med å lære norsk. Eg har til gode å studere norsk som andrespråk som fag, men dette er eit nytt krav til dei som arbeider innanfor vaksenopplæring, så det skal eg gjera etter kvart.

Når det gjeld forfattararbeidet, er det ingen tvil om at den kjennskapen eg gjennom studia fekk til både norsk og internasjonal skjønnlitteratur og litteraturteori, har vore av uvurderleg tyding.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Eg var nok ikkje den flinkaste på dette området, diverre. Men då eg var masterstudent, sat eg i redaksjonen i riss, eit studentdrive tidsskrift med både litteratur- og språkvitskapleg innhald. Det var lærerikt og morosamt.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Det må bli det forslitne: Følg hjarta! Eg har nok aldri vore flink til å tenkje "karriere" i den forstand. Ein bør kanskje finne ut kva ein brenn for og kva gode sider ein har, og tenkje på korleis ein kan få nytta desse gode sidene best mogleg. Så trur eg heller ikkje at ein treng å ha det altfor travelt. Det var trass alt endå morosamare å vera student enn det er å vera yrkesaktiv, og personleg angrar eg eigentleg på at eg ikkje studerte meir medan eg var ung. Studielånet har ein eit heilt liv på å nedbetala.
 

Hva jobber du med? 

Jeg jobber på Institutt for kultur og språkvitenskap ved UiS, hvor jeg underviser ved årsstudiene Norsk språk og kultur for internasjonale studenter. Kort sagt er dette studium som er ment å gi en høy språklig kompetanse, i tillegg til kunnskap om kultur og samfunn som man trenger for å ta en høyere utdannelse i Norge. I tillegg til å undervise i disse emnene har jeg litt tid til å kunne forfølge mine faglige interesser gjennom FoU-arbeid.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med jobben er nok å få lov til å hjelpe til med å åpne døra til høyere utdanning for mange som har et sterkt ønske om det. Jeg får gjennom jobben lov til å bidra til at mange tilegner seg den språklige og faglige kompetansen de trenger for å kunne forfølge sine ambisjoner og drømmer. Og så er det en luksus for en lærer å komme i kontakt med mennesker fra hele verden med ulike kulturer og perspektiver på emnene vi tar opp i undervisningen.

I tillegg har jeg en nokså stor frihet til å kontrollere min egen arbeidshverdag, og jeg får også jobbe med et fagfelt som jeg interessert i.
 

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Mens jeg fullførte min masteroppgave, fikk jeg en fantastisk jobb som norsklektor på en videregående skole i Trondheim. Det var en jobb jeg trivdes såpass godt med, at jeg nokså raskt bestemte meg for å ta PPU-utdanning på deltid ved NTNU. Etter noen år søkte jeg derimot på et utenlandslektorat og fikk jobb ved Universitetet i Wien og Universitetet i Bratislava, hvor jeg underviste i norsk språk, kultur og samfunn ved Institutt for skandinavistikk. Det er en opplevelse jeg må få anbefale! Å oppdage at det finnes, og også få bli del av, et enormt stort fagfelt innenfor nordiske/skandinaviske studier utenfor Norge, var utrolig interessant og lærerikt. Her møtte jeg svært motiverte studenter, som hadde som sitt store mål å lære norsk språk og om Norge og Norden.

Utenlandslektoratet gjorde at jeg fikk forsøke å jobbe innenfor universitetssystemet, og når da muligheten åpnet seg for at jeg kunne arbeide med noe tilnærmet i Norge ved UiS - søkte jeg på denne jobben.
 

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det er naturlig at det er den lingvistiske kompetansen jeg fikk gjennom studiene som står som kjernen i mitt arbeid i dag. Det er den som er grunnlaget for et fagspråk og en faglig kompetanse som gjør at jeg kan analysere studentenes språklige nivå og utvikling, og dermed veilede studentene i deres arbeid med å erverve seg en høyere språklig kompetanse. Men jeg har også hatt et veldig fint utbytte av kjennskap til viktigheten av koblingen mellom språk og identitet, som jeg valgte å jobbe mest med i min masteroppgave, og som står igjen som noe av det jeg kjenner på som viktig å formidle og diskutere med mine studenter. Så får jeg kanskje lov til å legge til at «kompetansen til å opparbeide seg kompetanse», altså det å kunne lære og sette seg inn i – til tider kompliserte – nye ting, er en viktig ferdighet. Halvparten av tiden min bruker jeg på ting jeg kanskje føler at jeg ikke kan, og da er den ferdigheten man får gjennom studiet, til å sette seg inn i nye temaer og emner, svært viktig.
 

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jeg har en opplevelse av at svært mange i dag velger studier ut fra hva som gir en «god» jobb så raskt, og kanskje så enkelt, som mulig. Og det er ikke utelukkende en dum ting at faktorer som lønn, arbeidsforhold og en trygg stilling blir prioritert og kommer inn i samfunnsbevisstheten og dermed kanskje også samfunnsdebatten. Men jeg håper fortsatt at såpass pompøse ting som interesse og lidenskap kan få utgjøre hovedgrunnen for å velge seg en «retning i livet». Man skal være på jobb svært mange timer i svært mange år, og jeg sitter igjen med en takknemlighet for at jeg kan få jobbe med ting som daglig vekker min nysgjerrighet og entusiasme. Gjør det du vil, ikke alltid hva du bør!

Stortingspolitiker og partileder

Det jeg har mest bruk for, er evnen til å kunne lese veldig ulike typer tekster raskt, hente ut informasjon som er relevant, forholde seg kritisk til informasjon jeg får, samt formidle det jeg mener på en saklig og god måte.

Navn: Guri Melby

Arbeidssted: Stortinget

Utdanning: Master i nordisk språk og litteratur

Hva jobber du med? 

Stortingspolitiker og partileder for Venstre.

Hva er det beste med jobben din?

En veldig variert hverdag der jeg får brukt mange ulike sider ved meg selv, og der jeg får være med og påvirke i hvilken retning samfunnet utvikler seg.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Rett etter studiene gikk jeg først inn i lærerjobb, så inn i lærerutdanningsjobb. Politikk var noe jeg drev på med ved siden av samtidig som jeg studerte. Så ble jeg heltidspolitiker i Oslo i 2013, og etter det har jeg hatt ulike politiske verv både lokalt og nasjonalt.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det jeg har mest bruk for, er evnen til å kunne lese veldig ulike typer tekster raskt, hente ut informasjon som er relevant, forholde seg kritisk til informasjon jeg får, samt formidle det jeg mener på en saklig og god måte. I tillegg har jeg jobbet mye med utdanningspolitikk, og der har jeg hatt mye direkte nytte fra både utdanningsforskning og egne erfaringer fra klasserommet.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene? 

Gjennom hele studietida hadde jeg politiske verv både lokalt og nasjonalt, som er grunnlaget for de politiske oppgavene jeg har fått også senere. I tillegg jobbet jeg som studentassistent ved NTNU, noe som bidro til at jeg fikk jobb som lærer etter studier.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Sørg for å ha flere bein å stå på, og at det du studerer og det du engasjerer deg i på fritida, utfyller hverandre. Ikke heng deg for mye opp i akkurat hvilket fag du studerer, men sørg for å velge noe du er interessert i og kan gjøre det bra i! Våg å ta originale valg for eksempel når du skal skrive masteroppgave slik at du skiller deg fra mengden.