Vurderingsordning

Faglig innhold

Generelle tema for kurset er: Modul 1: Introduksjon. Basis konsepter og perspektiver. En oversikt over ontologiske og epistemologiske tradisjoner og deres relevans for samtidig samfunns- og adferdsforskning. Paradigmetradisjoner - Programatiske og praktiske, metodologiske standpunkter. Kontroverser innenfor feltet vitenskapsteori. Tverrfaglige perspektiver. Verdiers rolle innen forskning. Modul 2: Vitenskapsfilosofi. Metodologiske implikasjoner og strategier. Byggesteinene i samfunnsvitenskapen - definisjoner og utforming av konsept. Deskriptive strategier og tolkningstradisjoner. Aggregeringsformer og slutningsstrategier. Forklaringsformer og forklaringsstrategier. Praktisk teoribruk. Samfunns- og adferdsteori: et kumulativt prosjekt? Modul 3: Forskningsetikk i forskningsprosessen og forskningens organisasjon. Modul 4: Arbeid relatert mot eksamen. Sammendrag, workshop. Modul 5: Seminar med tilbakemelding (ikke obligatorisk), veiledning relatert mot individuelle Phd- prosjekt.

Læringsutbytte

Å gi studentene en videregående skolering i vitenskapsteori, og anvendelse av perspektiver av vitenskapsteori i forskningsprosessen.

Kunnskap:

• Kandidaten har en god oversikt over det vitenskapsteoretiske feltet, med dets begreper, perspektiv, teorier og konflikter, samt har kunnskap om dets implikasjoner for eget forskningsarbeid.
• Kandidaten kan identifisere grunnleggende paradigmatiske tradisjoner innenfor samfunnsvitenskap, og kjenner deres betydning for nåtidens samfunnsvitenskap, samt deres konsekvenser for tverrfaglige perspektiver.
• Kandidaten har en reflekterende tilnærming, basert på vitenskapsteori, til kunnskapsfrontene innen eget fagområde.
• Kandidaten har en reflekterende tilnærming, basert på vitenskapsteori, til forholdet mellom robusthet og innovasjon i forskning.

Ferdigheter:

• Kandidaten kan fra et vitenskapeteoretisk perspektiv, identifisere teoretiske, etiske og metodologiske problem i forskningsprosessen, samt kan evaluere konsekvenser av ulike veivalg innen disse problemstillingene.
• Kandidaten kan ut fra sin egen forskningstradisjon identifisere strategiske problemstillinger og formulere realistiske forskningsplaner basert på kunnskapsstrategier informert av vitenskapsteoretiske perspektiver.
• Kandidaten kan analysere sammenhengen mellom metodemessige posisjoner og en generell epistemologisk problematikk, samt anvende denne innsikten i vurderingen av potensielle forskningsprosjekt.
• Kandidaten kan identifisere, evaluere og forholde seg til etiske problemer i forskning.

Generell kompetanse:

• Kandidaten kan bruke vitenskapsteoretiske perspektiver og begrep med tverrfaglig bredde i analysen av forskningsarbeid, samt i utviklingen av egne forskningsprosjekt.
• Kandidaten kan med en god vitenskapsteoretisk oversikt, bidra til en tverrfaglig forståelse av mulige forskningsstrategier og deres konsekvenser i forhold til et oppgitt problem eller oppstått kunnskapsbehov.
• Kandidaten kan, på en refleksiv måte, identifisere nye kunnskapsbehov, og kan med utgangspunkt i disse, formulere realistiske prosjektplaner med hensyn til etiske problemstillinger.
• Kandidaten kan selvstendig sammenfatte, vurdere og formidle forskning og utviklingsarbeid, både innen forskningsverdenen og i en bredere sammenheng.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen starter tidlig i semesteret. Søknadsfristene for emnet er 10. august (høstsemesteret) og 10. januar (vårsemesteret).

Undervisningen består av 8 introduksjonsforelesninger og 4 seminarer (2 obligatoriske) fordelt på 5 moduler. Hver modul går over to til tre dager. Seminarene i modul 3 og 4 forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Eksamen er skriftlig og muntlig presentasjon av gruppeoppgaver samt skriftlig individuelt arbeid relatert til deltagernes forskningsområde.

Vurderingsform: Essay

Obligatoriske aktiviteter

• 50% oppmøte

Mer om vurdering

Vurderingsform: Individuelt essay. En identisk versjon av eksamensbesvarelsen kan ikke brukes direkte inn i avhandlingen som en artikkel eller kapittel. En omarbeidet versjon av eksamensbesvarelsen kan inngå i avhandlingen. Ved gjentak av ikke bestått eksamen kan kandidaten levere omarbeidet versjon av tidligere innlevert essay i emnet. Dersom innleveringen er en omarbeidet versjon av et tidligere innlevert essay, må dette presiseres i essayet.

Anbefalte forkunnskaper

Se forkunnskapskrav.

Forkunnskapskrav

Mastergrad eller tilsvarende i en samfunnsvitenskapelig disiplin. Emnet er begrenset til maksimalt 20 deltakere. Søkere tilknyttet ett av ph.d.-programmene ved fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU prioriteres. Eksterne søkere må søke via Søknadsweb.

Emnet er i stor grad "laborativt", noe som betyr at vitenskapsteoretiske begrep og problemstillinger brukes på forskning innen deltakernes eget fag. Det forutsettes derfor at deltakerne har startet sitt avhandlingsarbeid eller har en eksplisitt prosjektbeskrivelse hvor forskningsspørsmål, forskningsmetoder og teoretiske perspektiver er formulert, slik at dette kan relateres til kursets gjennomgang av vitenskapsteoretiske problemstillinger.

Kursmateriell

Relevant literature:Selection to be made, dependent on participant’s research interests. Abbot, A. 2004. Methods of Discovery. Heuristics for the Social Sciences, New York, London, W.W. Norton & Company. Baert, P. 2013. Philosophy of the Social Sciences. Towards Pragmatism, Cambridge, Polity. Becker, H.S. 1998. Tricks of the Trade. How to Think About Your Research While You Are Doing It. Chicago: The University of Chicago Press. Benton, T. & Craib, I. 2001. Philosophy of Social Science. The Philosophical Foundations of Social Thought. Basingstoke: Palgrave. Bird, A. & Ladyman, J. 2013. Arguing About Science, Routledge. Blaikie, N. & Priest, J. (2017). Social Research: paradigms in Action. Cambridge: Polity. Bourdieu, P. 2004. Science of Science and Reflexivity. Oxford: Polity. Briggle, A. & Mircham, C. 2015. Ethics and Science. An Introduction, Cambridge University Press. Couvalis, G. 1997. The Philosophy of Science. Science and Objectivity, London, Sage. Dancy, J. Sandis, C. 2015. Philosophy of Action. An Anthology, Wiley Blackwell.Delanty, G. & Strydom, P. (eds.) .2003. Philosophies of Social Science. The Classic and Contemporary Readings. Maidenhead; Philadelphia: Open University Press. Gergen, K.J. & Gergen, M. (eds.) (2003). Social construction: a reader. London, Sage. Hacking, I. 1999. The Social Construction of What? Cambridge, Mass. Harvard University Press. Harding, S. (ed.).2004. The Feminist Standpoint Theory Reader. Intellectual and Political Controversies. New York: Routledge. Hollis, M. 1994. The Philosophy of Social Science. An Introduction, Cambridge, Cambridge University Press. Kim, J. 2011. Philosophy of Mind. Third edition, Westview Press. Kuhn, T. 2012. The Structure of Scientific Revolutions. 50th Anniversary edition. With an Introductory Essay by Ian Hacking, Chicago, The University of Chicago Press. Lamont, M. 2009. How Professors Think. Inside the Curious World of Academic Judgment, Cambridge Massachusetts, London, Harvard University Press. Leiulfsrud, H. & Sohlberg, P. (eds) 2021, Constructing Social Research Objects. Constructionism in Research Practice, Brill. Leiulfsrud, H. & Sohlberg, P.(eds.) 2019. Concepts in Action. Conceptual Constructionism. Chicago, IL: Haymarket Books. Martin. M. & McIntyre. L. C. (eds.) 1994. Readings in the Philosophy of Social Science, Cambridge, Mass. The MIT-Press. Montuschi, E.2003. The Objects of Social Science. London: Continuum. Newton-Smith, W.H. (ed).2001. A Companion to the Philosophy of Science, Oxford, Blackwell Publishers Ltd. Nowotny, H. Scott, P., Gibbons, M. 2011. Rethinking Science. Knowledge and the Public in an Age of Uncertainty, Cambridge, Polity. O’Connor, T. and Sandis, C. 2013. A Companion to the Philosophy of Action, Wiley-Blackwell. Radder, H. (ed). 2003. The Philosophy of Scientific Experimentation, Pittsburgh, The University of Pittsburgh Press. Sayer, R.A. (2010). Method in social science: a realist approach. (Rev. 2. ed.) London: Routledge. Sohlberg, P. 2021, Functionalist Construction Work in Social Science, Brill. Sohlberg, P & Leiulfsrud, H. (eds.) 2017. Theory in action theoretical constructionism. Chicago, IL: Haymarket Books. Steel, D. & Guala, F (eds). 2011. The Philosophy of Social Science Reader, London and New York, Routledge. Symons, J. and Calvo, P. 2012. The Routledge Companion to Philosophy of Psychology, London and New York, Routledge. Tavory, I & Timmermans S.2014. Abductive Analysis. Theorizing Qualitative Research, The University of Chicago Press, Chicago and London. Williams, M. 2001. Problems of knowledge. A critical introduction to Epistemology. Oxford University Press, 2001.General guideline for research ethics:https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/English/Code+of+ethics+for+employees+at+NTNU

+ Literature related to the participant's specific research interests.