Vurderingsordning

Faglig innhold

Emnet er en del av fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag og yrkesfag (FPPU-A og FPPU-Y). 60 dager veiledet praksis er en integrert del av studiet. Utdanningen etterstreber helhet og sammenheng mellom profesjonsfaget pedagogikk, fagdidaktikk, yrkesdidaktikk og praksisopplæring. Praksisfeltet er en viktig læringsarena i studiet og det legges vekt på å skape sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis, og teorien som inngår i studiet. Undervisningen skal være forskningsbasert og utviklingsorientert.

For studenter på FPPU-A gjelder følgende:

Emnene pedagogikk, fagdidaktikk og praksis gir grunnlag for å undervise på trinn 5-13. Praksisopplæringen i studiet skal gjennomføres i studentens to undervisningsfag. Studenter med ett fag skal ha all praksis i sitt ene undervisningsfag. All praksis er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever i skolen. Studentene skal ha praksisopplæring både i grunnskolen og i videregående opplæring med minst 20 dager i hvert av skoleslagene. Studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående opplæring skal møte elever på ulike utdanningsprogram i løpet av praksisopplæringen.

Studenter som er tilsatt i skolen, bør ha minimum 50 prosent av praksis på en annen skole enn egen arbeidsplass.

For studenter på FPPU-Y gjelder følgende:

Emnene pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis gir grunnlag for å undervise på trinn 8-13. Praksisopplæringen skal gjennomføres i studentens eget programområde/fag. All praksis er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever i skolen, lærlinger i opplæringskontor eller lærebedrift. Studentene skal ha praksisopplæring både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Praksis i ungdomsskolen skal utgjøre 10 dager. Inntil 10 dager kan gjennomføres i opplæringskontor eller lærebedrift.

Studenter som er tilsatt i skolen, bør ha minimum 50 prosent av praksis på en annen skole enn egen arbeidsplass.

Læringsutbytte

Det forutsettes at studenten har kunnskap, kan utføre og har utvikling innen de nevnte mål under, jfr. rammeplanens "Kunnskap", "Ferdigheter" og "Generell kompetanse".

Studenten

• kan utøve god klasseledelse i et inkluderende læringsfellesskap i den hensikt å fremme likeverd og elevenes/lærlingenes faglige og sosiale læring og utvikling
• kan bygge relasjoner mellom elevene/lærlingene og samarbeide med alle elever/lærlinger, foresatte, kolleger og andre aktuelle samarbeidspartnere og aktører som er relevante for skole, opplæringskontor og lærebedrift
• kan planlegge og gjennomføre praktisk og variert undervisning/opplæring begrunnet i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan vurdere elevers/lærlingers læring for å fremme læring og faglig utvikling i lys av gjeldende læreplaner og profesjonsetiske perspektiver
• kan dokumentere elevenes/lærlingenes læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger som bidrar til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan tilpasse undervisningen/opplæringen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, og motivere for elevenes/lærlingenes læring og utvikling
• kan identifisere særskilte behov hos elever/lærlinger, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep, og raskt iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av faglige vurderinger og i samarbeid med tverrfaglig samarbeidspartnere til elevens/lærlingens beste
• kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over egen utvikling, faglige, fag- og yrkesdidaktiske, og fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har et profesjonelt elev-/lærlingesyn og kan realisere skolens fellesskapsverdier i tåd med skolens samfunnsmandat. Dette inkluderer blant annet skole-hjem-samarbeid, deltakelse i profesjonsfelleskapet og samarbeid mellom skole og arbeidsliv
• kan initiere og gjennomføre FoU-prosjekt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet

Læringsformer og aktiviteter

For å realisere målene i emnet, kreves et samspill mellom praksiserfaringer, tilegnelse av relevante teorier og begreper, og refleksjon. Praksisopplæringen i lærerutdanningen går over fire semester, og er organisert i tre praksisperioder. Studentene må selv skaffe praksisplass. Studenten skal i størst mulig grad følge normale arbeidsdager på praksisstedet, og delta i virksomhetens møter og alternative læringsaktiviteter. En fullverdig praksisopplæring utgjør 60 dager og innebærer totalt omtrent 315 arbeidstimer. Disse timene fordeler seg på 90 timer veiledet observasjon og undervisning, 45 timer veiledning, 90 timer forberedelse og etterarbeid og 90 timer til andre aktiviteter. I tillegg vil lærerprofil, mikroundervisning, utviklingssamtaler, refleksjon og «skolens indre liv» inngå som en sentral del i emnet.

Emnet innebærer også et campusrelatert perspektiv på praksis som har som mål å bidra til at studentene opplever et helhetlig innhold som gir mulighet til å oppdage sammenhenger mellom praksisfeltet og campus. Denne undervisningen består av temadager og forelesninger i tillegg til undervisning om praksis.

Oppmøte i praksis

All praksis er obligatorisk. Fravær endrer ikke kravet til antall praksisdager. Dette betyr at både ved sykdomsfravær og ved avtalt fravær må praksis tas igjen på et senere tidspunkt. Sykdomsfravær skal umiddelbart meldes til praksislærer.

Obligatoriske aktiviteter

• 2 utviklingssamtaler
• 5 veiledningsdokumenter
• Praksisoppfølging
• 75 % obligatorisk deltakelse i undervisning på campus
• Lærerprofil
• Refleksjonsnotat
• Mikroundervisning inklusive refleksjonslogg
• Skolens indre liv

Mer om vurdering

Sluttvurderingen i emnet er en helhetlig vurdering av undervisningspraksisen knyttet til læringsmål, hvor tilhørende praksisrapporter og praksisoppfølging inngår.

Praksislærerne og oppfølgingslærerne skriver rapporter som alle må være godkjente for å få «bestått» i emnet. Dersom studenten står i fare for å få «ikke bestått» i emnet, skal vedkommende motta et skriftlig varsel der det informeres om dette. Varselet skal sendes senest tre uker før praksisperiodens slutt. Dersom studenten i slutten av praksisperioden viser handling eller adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående varsel ikke er gitt.

Studenter som har utfordringer i praksis, kan få tilbud om utvidet praksis dersom vi mener det ikke er tilstrekkelig grunnlag for vurdering til tross for at alle obligatoriske aktiviteter er godkjent.

Dersom studenter uteblir fra utvidet praksis eller ikke tar kontakt med praksisansvarlig, vil det normalt føre til at studentene ikke får sluttvurdering på grunn av manglende obligatoriske arbeidskrav tilhørende emnet.

Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første gang vurderes til Ikke bestått eller ikke er godkjent (jf. Studieforskriften § 5-10 (2)). Ved ny praksisperiode kan det stilles krav om at obligatoriske aktiviteter knyttet til praksis må gjennomføres på nytt. Praksisansvarlig gjør individuelle vurderinger av omfanget av ny praksis.

For detaljert beskrivelse av vurderingen i emnet, se studieårets studie- og undervisningsplan.

Spesielle vilkår