Vurderingsordning

Faglig innhold

Kurset gir en innføring i velferdsstat og helsepolitikk i et komparativt perspektiv. De siste tiårene har europeiske velferdsstater gjennomgått omfattende endringer når det gjelder mål, prioriteringer og virkemidler, og dagens velferdsstat er en helt annen enn den som vokste fram i forrige århundre. Dette kurset gir først en introduksjon til den tradisjonelle velferdsstaten: hvorfor fikk vi velferdsstater, hva er deres oppgaver og hvorfor er de så ulike på tvers av land? Deretter belyses krisen som oppsto i mange lands velferdsstater på 1990-tallet: hvorfor oppsto krisen, hva besto utfordringene i, og hvordan ble disse løst? Kursets tredje del tar så for seg det vi kan kalle for «den nye velferdsstaten»: hvorfor er det fortsatt behov for reformer av velferdsstaten, hva er det som gjør slike reformer så vanskelige og hvorfor blir de likevel gjennomført, hva kjennetegner den nye velferdsstatens politikk, og vil den kunne overleve de nye interne og eksterne utfordringene den står overfor? Kurset benytter seg gjennomgående av helsesektoren for å gi studentene en praktisk og empirisk forståelse av problemstillingene som introduseres. Helsesystemet utgjør den viktigste og mest kostnadsdrivende delen av velferdsstaten, og er derfor også den sektoren som har gjennomgått de mest dramatiske endringene. Mange av reformene har utfordret den tradisjonelle byråkratiske og profesjonelle styringen ved å innføre prinsipper fra privat sektor. Disse endringene knyttes gjerne til merkelappen "New Public Management", der en grunnleggende målsetting har vært å få en slankere og mer effektiv offentlig sektor, med mindre vekt på regler og prosess, og mer vekt på resultater. Selv i land som tradisjonelt har hatt universelle og offentlig styrte velferdsstater, som de nordiske landene, har man nå innført mer konkurranse og marked utfra en antagelse om at dette vil øke kvaliteten og gi mer effektive tjenester. Hva betyr disse endringene for den politiske styringen og forvaltningen av velferdsstaten?

Læringsutbytte

Kunnskapsmål - studenten skal:

• ha kunnskap om de viktigste utviklingstrekkene i velferdsstaten, og om hovedtrekk i forskjeller mellom ulike land når det gjelder omfang, oppgaver og organisering
• ha kunnskap om bakgrunnen for de mange reformene av velferdsstaten på 1990-tallet, og hvordan dette har endret mål, oppgaver og organisering av tjenestene
• ha kunnskap om hovedtyper av helsesystemer og helsepolitikk i et komparativt perspektiv
• ha kunnskap om de siste tiårenes helsereformer i ulike land, og hvordan dette har endret helsesystemenes struktur og organisering
• ha kunnskap om «den nye velferdsstaten», og hvilke interne og eksterne utfordringer den står overfor

Ferdighetsmål - studenten skal kunne:

• beskrive velferdsstater og utforming av helsepolitikk i ulike systemer
• bruke sentrale begreper til å analysere utfordringer i velferdsstaten
• bruke relevante teoretiske tilnærminger til velferdsstat og helsepolitikk for å forklare variasjoner mellom land, og til å analysere fordeling av makt og ressurser i tjenestene

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og seminarer tilsvarende 4 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaven. Emnet undervises på engelsk ved behov. Dersom 6 eller færre studenter deltar i undervisningen de to første undervisningsukene, blir undervisningen gitt som et veiledet lesekurs. Kontakt instituttet for nærmere informasjon.

Obligatoriske aktiviteter

• Fremlegg

Mer om vurdering

Vurderingsform: Semesteroppgave og muntlig eksamen. Lengde på semesteroppgave: 6000-8000 ord. Den muntlige eksamen omfatter både semesteroppgaven og pensum. Muntlig brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Både oppgaven og muntlig må tas på nytt ved gjentak.

Anbefalte forkunnskaper

Se forkunnskapskrav.

Forkunnskapskrav

60 studiepoeng inkludert SOS1002 eller tilsvarende metodeemne. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet.

Kursmateriell

Oppgis ved semesterstart.

Studiepoengreduksjon