Vurderingsordning

Faglig innhold

Kurset drøfter forholdet mellom musikk og politikk fra den karolingiske middelalderen til slutten av renessansen (800-1600). I løpet av denne tidsperioden nådde deler av den vesteuropeiske musikken nye høyder av teknisk og innholdsmessig kompleksitet. Tidens kilder overleverer musikk av høyeste kvalitet, som ble skapt og framført av høy utdannete personligheter. Ofte var de geistlige av betydelig rang som fungerte som høye embedsmenn, diplomater eller som biskoper.

Denne representative musikken ble ikke skapt bare for seg selv, eller for fornøyelsens skyld. Musikken hadde en offentlig funksjon. Den ble framført i løpet av kirkelige ritualer, kroninger og andre offentlige anledninger for å artikulere samfunnets verdier og idealer i en storslagen form. Noen verk tematiserer ikke noe mindre enn samfunnets posisjon i (frelses-)historien og forholdet mellom samfunn, Gud og hans helgener som hørbare bilder av kosmisk orden. Musikken må betraktes som en sentral plattform for å utrykke og å stadfeste samfunnets identitet i løpet av denne tidsperioden.

Samtidig fikk musikk betydningen av et verdifull og effektiv status-symbol som ble brukt i offentlig politisk kommunikasjon, like som arkitektur, maleri og skulptur. Mange europeiske makthavere investerte betydelige økonomiske ressurser for å opprettholde et kostbart apparat av sangere og instrumentalister ved sine hoff. Som mesener og patroner av berømte musikk-mestre benyttet de seg av musikkens maktfulle virkning for å fremme sitt offentlige politiske image. Produksjon og utøvelse av musikk, også kirkemusikk, hadde i slike kontekster funksjonen å signalisere det kulturelle potensialet av makthaverne - og det som oftest i skarp konkurranse med andre hoff.

Kurset berører blant annet de følgende temaer: 1. Gregoriansk sang som element av karolingernes (stor)maktspolitikk rundt 800. - 2. Musikkens rolle i framstillingen av samfunnshierarkiet og konge-embetet i løpet av kroninger i 1000-tallet. - 3. Framstillingen av ideal politisk styre i kirkemusikken for hellige herskere: Officiene til ære av Olav av Norge, Louis IX av Frankrike, og keiser Heinrich II. av det tysk-romerske riket. - 4. Musikk som medium av politisk satire i 1300-tallet (Le Roman de Fauvel). - 5. Storslagen musikk for offentlig maktrepresentasjon: Guillaume Dufays motett til innvielsen av domkirken i Firenze 1436. - 6. «Patronage»: Kirken og fyrster som støttespillere av musikkproduksjon og musikkutøvelse i Paris, Roma og Nord Italia i 1500-tallet.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til emnebeskrivelsen, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskap om

• forholdet mellom musikalsk og politisk historie i vesteuropeiske samfunn mellom 800-1600.
• forholdet mellom musikalske former og deres funksjon i politisk kommunikasjon og politisk hierarkisk struktur.
• metodene som anvendes i interpretasjonen av middelalderske musikalske, liturgiske og litterære tekster.

Ferdigheter

Kandidaten kan

• kritisk analysere utvalgte historiske, liturgihistoriske og musikkhistoriske data for å trekke vitenskapelige konklusjoner ut fra et tverrfaglig perspektiv.
• presentere vitenskapelig innhold i seminarkontekst.
• opparbeide seg kritisk holdning og refleksjon om emnets ulike innhold.

Læringsformer og aktiviteter

Kurset består av seminaraktiviteter og innførings-forelesninger. Regelmessig og konstant deltakelse i undervisningen anses som akademisk selvfølgelighet.

Et kort muntlig innlegg (10-15 minutter) over et utvalgt tema er et obligatorisk krav for å ta eksamen.

Obligatoriske aktiviteter

• Muntlig presentasjon

Anbefalte forkunnskaper

For deltakelsen i kurset er musikkhistoriske forkunnskap (notekunnskap) nyttige, men ikke obligatoriske. Det forventes, imidlertid, at deltakerne tilegner seg nødvendige musik-teoretiske grunnbegrep i løpet av kurset.

Kursmateriell

Pensum består av utvalgte forsknings-publikasjoner, som blir tilgjengeligjort i et digitalt kompendium (Blackboard).