Vurderingsordning

Faglig innhold

Innenfor emnet vil studentene arbeide med estetiske og kreative prosesser i arbeid med lese- og skriveopplæring, også knyttet til andre fag enn norsk (særlig praktiske estetiske fag). Barnelitteraturens egenart og forestillinger om barn og barndom i litteraturen vil være sentralt i studiet. Multimodalitet i barns egne tekster, i litteratur og i mediale uttrykk vil også studeres.

Læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten
- har avansert og inngående teoretisk kunnskap om barnelitteratur og barnelitterære sjangre
- har avansert og inngående kunnskap om barn og barndom i litteraturen i et historisk perspektiv
- har inngående kunnskap om utforskende og kreative arbeidsmåter i arbeid med språkopplæring og i arbeid med lesing og skriving
- har inngående kunnskap om barns muntlige kommunikasjon
- har inngående kunnskap om teorier om multimodalitet og barns multimodale tekstproduksjon
- har inngående kunnskap om teorier om estetikk
- har avansert kunnskap om kreativitet og estetiske virkemidler i lese- og skriveopplæring

Ferdigheter
Kandidaten
- kan gjennomføre teoribaserte analyser av barnelitteratur fra forskjellige tider
- kan gjennomføre teoribaserte analyser av multimodalitet i forskjellige uttrykk
- kan planlegge, gjennomføre og analysere norskfaglige undervisningsopplegg der estetiske og kreative tilnærminger er sentrale
- har inngående kunnskap om norskdidaktiske tilnærmingsmåter på barnetrinnet
- kan reflektere kritisk over forskningen som omfatter emnet (barnelitteratur og multimodalitet)

Generell kompetanse
Kandidaten
- har inngående kunnskap om bruken av praktiske og estetiske arbeidsmåter i norskfaget
- kan nyttiggjøre seg kunnskap om relevant forskning innenfor de temaer som omfattes av emnet, både i skolesammenheng og i forsknings- og utviklingsarbeid

Læringsformer og aktiviteter

Studiet organiseres i seminaruker. Fordelingen av seminaruker oppgis ved semesterstart. Mellom seminarukene legges det opp til selvstudier, arbeid med ulike oppdrag og deltagelse i nettklasserom.
Arbeidsformene i masterstudiet veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver (individuelt og i gruppe), tekstseminarer, diskusjoner og muntlige og skriftlige studentpresentasjoner. Det forventes at alle studentene bidrar aktivt.

Obligatoriske aktiviteter

• Obligatoriske arbeidskrav

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:
Faglig refleksjonslogg i etterkant av samlingene.
Ett praksisframlegg.

Obligatoriske arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent.
Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. Kandidater som står i fare for å bli nektet å gå opp til eksamen pga. manglende arbeidskrav, skal varsles om dette, jf. forskrift om studier ved NTNU.

Individuell, muntlig prøve.
Alle hjelpemidler et tillatt i forberedelsestida før den muntlige eksamen.

Ny/utsatt eksamen blir gjennomført i samsvar med gjeldende studieforskrift ved NTNU.

Spesielle vilkår

Anbefalte forkunnskaper

Master i norskdidaktikk 1-7: Emne 2, Språklige, kulturelle og estetiske praksiser (1-7)

Forkunnskapskrav

Studierettskrav:
Emnet er forbeholdt studenter med studierett ved master i norskdidaktikk (1-7)
Adgangsbegrensning, maks 20

Kursmateriell

Pensumlistene er veiledende.
Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.
Andersen, Per Thomas (2012). Norsk litteraturhistorie (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Henrik Ibsen og 234 – 246, Dag Solstad (samt andre akutelle forfatterskap som tas opp i undervisningen, ca 50 s.)
Appleyard, J.A (1991). Becoming A Reader : The Experience of Fiction from Childhood to Adulthood. Cambridge: Cambridge University Press. Introduction og kap 1 Early Childhood: The Reader as a Player, kap. 2 Later Childhood: The Reader as hero and Heroene, s. 1 – 93. (93 s.)
Bache-Wiig, Harald (2010). Fra Sveits til Glimmerdal. Maria Parrs Tonje Glimmerdal – en gjenskaping av Johanna Spyris Heidi? I Barnelitterært forskningstidsskrift/Nordic Journal of Children Aesthetics Vol 1. (7 s.)
Bale, Kjersti (2009). Estetikk: En innføring. Oslo: Pax, 9-26 & 102-119 (34 s.)
Baumgarten, Alexander Gottlieb (2008). Fra Aesthetica (1750). I Kjersti Bale og Arnfinn Bø-Ryg (red.), Estetisk teori: En antologi. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-16 (6 s.)
Bezemer & Kress (2008). Writing in Multimodal Texts: A Social Semiotic Account of Designs for Learning. Written Communication, 25(2),166-195. (29 s.)
Bourdieu, Pierre (2008). Innledning til Distinksjonen (1979). I Kjersti Bale og Arnfinn Bø-Rygg (red.), Estetisk teori: En antologi. Oslo: Universitetsforlaget, s. 378-396 (19 s.)
Burke. E (2008). Fra ”A Philospphical Enquiry into the Origin of our Ideas of the Sublime and Beautiful (1757). I Kjersti Bale og Arnfinn Bø-Rygg (red.), Estetisk teori: En antologi. Oslo: Universtietsforlaget, s. 32-42 (10 s.)
Dyson, A.H. (2009). Writing in Childhood Words. I The Sage Handbook of writing Developement, Beard m.f. (red). Los Angeles/London: Sage, s. 232-245. (13 s.)
Fast, C. (2009). Inbillningskraftens betydelse för barns läs- och skrivutveckling. I K. Jönsson (red.), Bygga broar och öppna dörrar: Att läsa, skriva och samtala om texter i förskola och skola (s. 34-56). Stockholm: Liber. (22 s.)
Fritze, Y., Haugsbakk, G. og Nordkvelle, Y. (2012). Visuell danning og kampen mellom ord og bilde. I Vettenranta, S. og Frantzen V.(red.), Mediepedagogikk: Refleksjon om teori og praksis. Trondheim: Tapir akademisk forlag, 83-103. (20 s.)
Hallberg, Kristin. (1982). Litteraturvetenskapen och bilderboksforskningen. Tidsskrift för litteraturvetenskap 3/4, s. 163-168. (6 s.)
Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2005). Å lese drama: Innføring i teori og analyse, Oslo: Universitetsforlaget, 17-51 (35 s.)
Jauss, Hans Robert (1981). Litteraturhistorie som udfordring til litteraturvidenskaben. I Olsen, Michel & Kelstrup, Gunver (red.), Værk og Læser: En antologi om receptionsforskning. København : Borgen/Basis, s. 56-101 (45 s.)
Jönsson, K. (2009). Läsning och skrivning som sociala praktiker. I K. Jönsson (red.), Bygga broar och öppna dörrar: Att läsa, skriva och samtala om texter i förskola och skola (s. 88-110). Stockholm: Liber. (22 s.)
Knutsen, Hanne og Anne Ørvig (2006). Scenepresentasjon: Framføringsprosjekter med barn og unge. Oslo: Høyskoleforlaget, 11-48 (38 s.)
Kress, G. (1997). Before writing: Rethinking the paths to literacy. London: Routledge.
s. 1–44, 87–110. (66 s.) Tilgjengelig som e-bok:
http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=139240&site=ehost-live&scope=site
Kress, G. (2009). Writing in a world of provisionality. I G.Å. Vatn, I. Folkvord, & J. Smidt (red.), Skriving i kunnskapssamfunnet, s. 11-46 (35 s.)
Kress, G. (2010/2003). Reading as semiosis. Interpreting the world and ordering the world. I Kress, G. Literacy in the New Media Age. London: Routledge, s. 140–167. (27 s.)
Otnes, Hildegunn (2009). Digital tekstskaping – hva er målet? Kompetansemål, delmål, vurderingskriterier, kjennetegn. I Haugaløkken et al., Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 150-159. (9 s.)
Otnes, H. (2012). Å sette sammen digital tekster – multimodalitet, montering og miksing i skolen. I Vettenranta, S. og Frantzen, V. (red.), Mediepedagogikk: Refleksjon om teori og praksis. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Maagerø, E. & Tønnessen, E.S. (2014). Multimodal tekstkompetanse. Kristiansand: Portal forlag Kap. 1, 2, 4, 5 og 6 sidetall, s. 13-127 (114 s.)
Nikolajeva, Maria (2013). Picturebooks and Emotional Literacy. I The Reading Teacher, Vol.67(4), pp.249-254 (6 s.) http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/trtr.1229/epdf
Nodelman, P. (2008). Children’s Literature as a Genre. I The Hidden Adult. John Hopkins: Baltimore, s. 133-244. (111 s.)
Shavit, Z. (1997). Teksters ambivalente status. I H. Bache-Wiig (red.), Nye veier til barneboka. Oslo: LNU/Cappelen, (39 s.)
Sjøhelle, D. K. (2011). Vurdering av sammensatte tekster – vanskelig, men nødvendig. . I Smidt, J., Solheim, R. & Aasen A.J. (red.), På sporet av god skriveopplæring – ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 189-205. (16 s.)
Sjøhelle, D. K. (2013). Multimodal tekstforming – en nøkkel til økt leseforståelse? I D. Skjelbred, & A. Veum (red.), Literacy i læringskontekster (s. 109-119). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (10 s.)
Skarƌhamar, Anne-Kari (2011). Litteraturhistoriens barn. Innledning, Barnet fra opplysningstid til romantikk og poetisk realisme og Omstridte barn i . Oslo: Unipub s. 9-18, 63-88, (34 s.)
Skjelbred, D. (2008). Skriving i læremidler på småskoletrinnet. I R.T. Lorentzen & J. Smidt (red.), Å skrive i alle fag (s. 169-180). Oslo: Universitetsforlaget (11 s.)
Skjklovkij, Viktor B. (1998/1916). Kunsten som grep. I A. Kittang, A. Linneberg, A. Melberg & H. H. Skei (red.), Moderne litteraturteori : En antologi. Oslo: Universitetsforlaget, (15 s.)
Smidt, J., Tønnessen, E. S. & Aamotsbakken, B. (2011). Tekster i bevegelse: Tekster, tegn og grunnleggende ferdigheter, s. 7–34. I Smidt et.al. (red.), Tekst og tegn: Lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Trondheim: Tapir Akademisk, s. 7-34. (27 s.)
Rekdal, Anne Marie (2004). Skolens gjengangere? Et pedagogisk blikk på Ibsen. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-65 & s. 185-212 (94 s.)
Rowe, Deborah Wells (2009). Early written communication. I The Sage Handbook of writing Developement, Beard m.f. (red). Los Angeles/London: Sage, s. 214-231 (19 s.)
Thavenius, Jan. Den radikala estetiken. I Skolan och den radikala estetiken. Lund: Studentlitteratur.
Tønnesson, J. (2006). Alle tekster er sammensatte. Norsklæreren, 30(4), 9-15. (7 s.)
Ulvik, M. (2014). Undervisningens estetiske dimensjon. Betre skole, (2),19-23. http://utdanningsforskning.no/artikler/undervisningens-estetiske-dimensjon---om-a-vage-a-ta-i-bruk-det-uforutsigbare/
Wall, B. (1991). The Narrator’s Voice: The Dilemma of Children’s Fiction. Introduction og Part One. London: Macmillian, s. 1-19. (19 s.)
Westin, Bo (1997). Mission impossible – barnelitteraturforskningens dilemma. I Bache-Wiig, H. (red.), Nye veier til barneboka, s. 252-268. (16 s.)
Inntil fem artikler/kapitler kan komme i tillegg.

Skjønnlitteratur
Carroll, Lewis (1865). Alice's Adventures in Wonderland
*Lindgren, A. (2013/1959). Sunnaneng. Oversatt til norsk av Jo Tenfjord. Oslo: Cappelen Damm.
Ibsen, Henrik: Vildanden (leses også i sammenheng med Solstads Genanse og verdighet)
Solstad, Dag (1994). Genanse og verdighet. Oslo: Oktober
Aisato, Lisa (2013). Fugl. Oslo: Gyldendal.

Inntil fem bøker/korttekster kan komme i tillegg