Emne - Generell kjemi for ingeniører - IMAK1001
IMAK1001 - Generell kjemi for ingeniører
Om emnet
Vurderingsordning
Faglig innhold
Grunnleggende kjemiske begreper: stoffmengde, konsentrasjon og støkiometri. Regler for navnsetting av kjemiske forbindelser. Fundamentale resultater fra kvantemekanikken: atomorbitaler og prinsippet for oppbygningen av det periodiske system. Gassers egenskaper: trykkenheter, damptrykk av væsker, ideell gasslov, Daltons lov. Kjemisk likevekt: massevirkningsloven, syre- baselikevekter, bufferløsninger, titrering, løselighet, kompleksdannelse. Grunnleggende termokjemi og kjemisk termodynamikk: arbeid og varme, indre energi, entalpi, entropi og Gibbs' energi.
Emnet belyser generelle aspekter ved kjemifaget, og danner grunnlag for videre fordypning innen blant annet organisk, uorganisk og biologisk rettet kjemi, så vel som elektrokjemi, termodynamikk og materialteknologiske emner. Laboratoriedelen gir en innføring i grunnleggende kjemisk laboratorieteknikk og nøyaktighet, i tillegg til å gi en praktisk demonstrasjon av utvalgte deler av fagstoffet.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet, er kandidaten i stand til å:
- Balansere kjemiske reaksjonsligninger og gjøre støkiometriske beregninger for syre-basereaksjoner, redoksreaksjoner, samt løselighets- og fellingsreaksjoner
- Bruke regler for kjemisk nomenklatur til å sette navn på uorganiske forbindelser
- Anvende gasslovene og tabulerte verdier av damptrykk til å utføre beregninger knyttet til gassers egenskaper, både teoretisk og i eksperimentelt laboratoriearbeid
- Forklare hva kjemisk likevekt er, og bruke massevirkningsloven til å beregne likevektskonstanter og sammensetning ved likevekt for ulike reaksjonstyper, inkludert beregninger av løselighet og pH-beregninger for bufferløsninger
- Beregne endring i entalpi, entropi og Gibbs' energi for en kjemisk reaksjon, og sette dette i sammenheng med kjemisk likevekt og spontanitet
- Gjøre rede for elektronkonfigurasjoner for atomer og ioner, og hvordan atomorbitaler danner grunnlaget for oppbygningen av det periodiske system
- Gjøre rede for hovedforskjellene mellom modellene kovalent binding, ionebinding og metallbinding, og bruke forskjell i elektronegativitet mellom atomer til å predikere karakteren av kjemisk binding som vil oppstå
- Gjennomføre enkle kjemiske forsøk, gjøre rede for det teoretiske grunnlaget for de eksperimentelle metodene gjennom beregninger, og dokumentere og kommunisere resultatene fra forsøkene i skriftlige rapporter
- Lese og tolke sikkerhetsdatablad og håndtere kjemikalier på en forskriftsmessig måte
Læringsformer og aktiviteter
Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og selvstudium. Estimert tidsbruk i løpet av et semester er 60 timer til forelesninger, 40 timer til øvinger, 40 timer til laboratoriearbeid inkludert for- og etterarbeid, 70 timer til selvstudium (totalt 210 timer).
Obligatoriske aktiviteter
- Laboratorieøvinger
- Regneøvinger
Mer om vurdering
Både laboratoriekurs og øvingsopplegg kreves bestått for adgang til avsluttende eksamen. For laboratoriekurset kreves deltagelse og godkjent innrapportering av resultater fra samtlige laboratorieoppgaver. Spesifikke krav til godkjent øvingsopplegg oppgis ved semesterstart.
Dersom laboratoriekurs og/eller øvingsopplegg er bestått i et tidligere semester, er det ikke et krav at disse gjennomføres på nytt ved oppmelding til utsatt eksamen eller ved oppmelding til ny ordinær eksamen for å forbedre karakteren.
Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) gjennomføres i slutten av vårsemesteret (mai/juni). Ved utsatt eksamen kan eksamensformen endres fra skriftlig til muntlig.
Spesielle vilkår
Krever opptak til studieprogram:
Kjemi - Ingeniørfag (FTHINGKJ)
Materialteknologi - Ingeniørfag (FTHINGMAT)
Anbefalte forkunnskaper
Første del av emnet tilsvarer en repetisjon av grunnleggende kjemiske begreper på nivå med Kjemi 1 i videregående skole, og resten av emnet bygger på dette. NTNUs forkurs i kjemi anbefales sterkt for kandidater som ikke har bakgrunn tilsvarende minst Kjemi 1.
Kursmateriell
Nivaldo J. Tro, Chemistry: A Molecular Approach, Fifth Edition, Pearson, 2021. Andre lærebøker i generell kjemi på universitetsnivå kan brukes på eget ansvar.
Allan G. Blackman og Lawrence R. Gahan, Aylward and Findlay’s SI Chemical Data, 7th Edition, Wiley, 2014.
Studiepoengreduksjon
| Emnekode | Reduksjon | Fra | Til |
|---|---|---|---|
| TKJE1002 | 7.5 | HØST 2023 | |
| TKJE1006 | 6.0 | HØST 2023 | |
| TKJE1016 | 6.0 | HØST 2023 | |
| TMT4100 | 7.5 | HØST 2023 | |
| TMT4106 | 7.5 | HØST 2023 | |
| TMT4110 | 7.5 | HØST 2023 | |
| TMT4115 | 7.5 | HØST 2023 | |
| KJ1000 | 7.5 | HØST 2023 | |
| KJ1002 | 7.5 | HØST 2023 | |
| TMT4101 | 3.5 | HØST 2024 | |
| MT1001 | 3.5 | HØST 2024 |
Ingen
Versjon: 1
Studiepoeng:
7.5 SP
Studienivå: Grunnleggende emner, nivå I
Termin nr.: 1
Undervises: HØST 2024
Undervisningsspråk: Norsk
Sted: Trondheim , Trondheim
- Kjemi
Eksamensinfo
Vurderingsordning: Samlet karakter
- Termin Statuskode Vurdering Vekting Hjelpemidler Dato Tid Eksamens- system Rom *
- Høst ORD Semesterprøve 30/100 C INSPERA
-
Rom Bygning Antall kandidater - Høst ORD Avsluttende eksamen 70/100 C INSPERA
-
Rom Bygning Antall kandidater - Vår UTS Avsluttende eksamen 70/100 C INSPERA
-
Rom Bygning Antall kandidater
- * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato. Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.
For mer info om oppmelding til og gjennomføring av eksamen, se "Innsida - Eksamen"