Vurderingsordning

Faglig innhold

Basert på en historisk analyse av ulike folkemord gir dette emnet innføring i forutsetningene for og samfunnsstrukturene som har ført til folkemord, elitenes og ordinære menneskers rolle, samt reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Ved å diskutere om Holocaust har en unik posisjon blant folkemord, drøftes også fordeler og begrensninger ved en komparativ tilnærming, samt problemer knyttet til bruken av begrepet folkemord.

Emnet fokuserer i hovedsak på effektene av folkemord på samfunn, overlevende og gjerningsmenn; på rettsvesenets viktige rolle; på betydningen av minne og anerkjennelse; på spørsmålet om fornektelse av folkemord og politisk misbruk; og på den mediale framstillingen og formidlingen av temaet.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper

Kandidaten skal

• kunne sammenligne hendelser, forutsetninger og motiver for folkemord til ulik tid og i ulike deler av verden, samt identifisere likheter og forskjeller og dermed også indikasjoner på folkemord
• kunne forklare juridiske begreper som er viktige i folkemordforskning som for eksempel "folkemord" eller "forbrytelser mot menneskeheten", og vurdere fordeler og ulemper med begrepene både i rettslig forstand og i akademisk forskning
• skaffe seg oversikt over den konkrete gjennomføringen av de folkemord man har valgt å gå nærmere inn på, og være i stand til å identifisere og reflektere over kategoriene "offer" og "gjerningsmann"
• kunne gi eksempler på ulike strategier samfunn utsatt for folkemord har brukt for å forsone seg med sin fortid og kritisk vurdere hvorvidt og hvordan de har lyktes med å gjenopprette fred

Ferdigheter

Kandidaten skal

• kunne formulere forskningsspørsmål og identifisere kilder og begreper som er relevante for å svare på dem
• kunne gjennomføre en kritisk og uavhengig analyse av skriftlige og visuelle kilder
• kunne oppsummere, evaluere og kommunisere et komplekst tema både muntlig og skriftlig til et bredere publikum

Læringsformer og aktiviteter

Forelsnings- og seminarbasert diskusjon av pensumslitteratur og gruppearbeid. Studenter må lese og forberede seg på å diskutere 1-2 kapitler/artikler hver uke.

Obligatoriske aktiviteter

• Blogginnlegg
• Obligatorisk oppmøte

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet i emnet er oppmøte og samskriving av blogg (3-4 studenter pr. gruppe). Gruppen må levere 8 ukentlige innlegg som publiseres på nett. Alle innlegg må godkjennes før studenten kan fremstille seg til vurdering i emnet. Vurderingsordningen i emnet er skriftlig individuell oppgave. Oppgaveteksten blir gitt halveis i semesteret, og studentene må levere en tekst (4000-5000) ord før semesteret slutter. Karakteren på denne teksten vil utgjøre den endelige karakteren i emnet.

Det er ikke mulig å ta opp igjen bestått eksamen i HIST3205 i semester hvor det ikke er undervisning i emnet. Ved utsatt eksamen (ved stryk eller gyldig forfall) er det mulig å levere eksamensbesvarelse, men det gis ikke veiledning.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Forkunnskapskrav

BA i historie eller tilsvarende.

Kursmateriell

Pensumsliste, kompendium og andre materialer vil bli publisert på Blackboard i begynnelsen av semesteret.