Vurderingsordning

Faglig innhold

Emnet gir fordypning i utvalgte temaer i nordisk historie fra ca. 800 til 1550. Norden forstås som dagens Norden og tilgrensende områder med sterke forbindelser til regionen i middelalderen, som f.eks. de tidligere norrøne områdene på De britiske øyer, de nordtyske hertugdømmene og hansabyene. Emnets utgangspunkt er at Norden kan forstås som en region med felles politiske, sosiale og kulturelle trekk også i middelalderen. Sær-nordiske fenomener og institusjoner som f.eks. vikingtidsekspansjonen, St. Olavs-kulten, den interskandinaviske politikken og utenrikshandelen fra norskekysten og Østersjøen betraktes og analyseres i den hensikt å forstå viktige forskjeller og likheter mellom de nordiske landene og landskapene i middelalderen. Den politiske utviklingen spenner fra dannelsen av de tre nordiske rikene i tidlig middelalder til forsøk på å samle Norden i seinmiddelalderen. Regionens historie må imidlertid forstås mot en større europeisk bakgrunn. For selv om det kan argumenteres for det særskilte ved den politiske, religiøse, sosiale og kulturelle utviklingen i Norden, påvirkes den av samtidige europeiske prosesser som f.eks. begynnende økonomisk kommersialisering, statsdannelse, pestepidemier og religiøs reformasjon. Emnets mål blir derfor blant annet å avdekke det særskilt nordiske i møte med det allment europeiske. Temaer kan hentes fra ulike perioder og land. Eksempler på tematikk som er aktuelle for emnet:

• Vikingtidsekspansjonens politiske, religiøse og kulturelle konsekvenser.
• De tre skandinaviske kongerikenes konsolidering og videre utvikling i høymiddelalderen.
• Den europeiske hoffkulturens betydning for nordisk elitekultur
• Nordisk samling i senmiddelalderen
• Kirken som administrativ, politisk og kulturell aktør og dens rolle som bindeleddet til det europeiske.
• Interskandinavisk politikk
• Fra ressurskrise eller vekst i tidlig- og høymiddelalder til krise og gjenhenting i senmiddelalderen.

Emnet skal også gi innføring i teoretiske og metodiske spørsmål knyttet til de temaene som blir undervist i.

Temaer som tilbys innenfor emnet vil variere fra studieår til studieår, avhengig av hvem som underviser i emnet. De aktuelle temaene vil vanligvis være utformet ut fra de aktuelle faglærernes forskningsinteresser. Informasjon om tema for studieåret finnes under studier på nettsiden til ansvarlig institutt.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende læringsutbytte fra emnet:

Kunnskaper

Kandidaten

• har oversikt over viktige utviklingstrekk innenfor det/de tema(ene) og den historiske perioden emnet handler om
• har tematisk fordypning som gir særskilt innsikt i det/de tema(ene) emnet handler om
• har dypere kunnskap om historiografi, teori og metode innenfor det/de tema(ene) emnet handler om
• har utviklet en solid forståelse av de forekjellige metodene og perspektivene historikerne benytter

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskapen til å resonnere, argumentere og orientere omkring det/de tema(er) som emnet handler om
• diskutere hvilken plass middelalderhistorie har hatt og bør ha som felt å forske i og undervise om
• reflektere skriftlig/muntlig over hvordan ulike kildetyper, teorier og metoder kan brukes til å opparbeide kunnskap på feltet

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og/eller seminar. Semesteroppgave

Obligatoriske aktiviteter

• Obligatorisk deltakelse i teksteminar.

Anbefalte forkunnskaper

HIST1300/1350

Forkunnskapskrav

Ingen

Kursmateriell

Se pensumoversikt ved semesterstart og annet materiale (leseliste og forelesningsplan og annen relevant informasjon) gjort tilgjengelig i Blackboard.

Studiepoengreduksjon