Faglig innhold

Digitalisering av helse- og omsorgstjenestene har hatt helsepolitisk prioritet i flere tiår. I dag inngår digitale løsninger i de fleste arbeidsprosessene tjenestene. Det er ikke lenger spørsmål om tjenestene skal digitaliseres, men hvor fort de skal digitaliseres, og hva som skal digitaliseres når. Det er vel kjent at digitalisering medfører endringer i hvordan tjenestene utøves og organiseres, i hvordan sykdom og helsehjelp blir erfart og i hvordan helsepersonell, pasienter og pårørende kan samhandle. For at mulighetene som følger med digitaliseringen skal kunne brukes til det beste for pasientene, tjenestene og samfunnet, må utvikling, implementering og bruk av dem være fundert i forskningsbasert kunnskap. I dette kurset skal ph.d.-studentene utvikle forståelse for sentrale sider ved forskningen på digitale helse- og omsorgstjenester. Herunder utviklingstrekk i forskningen, ulike forskningstradisjoner, grunnleggende begreper og analytisk tilnærminger.

Læringsutbytte

​Kunnskap:

• har inngående forståelse for sammenhengene mellom helsepolitikk, trender i teknologiutviklingen, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene
• har omfattende kunnskap om de mest sentrale forskningstradisjonenes begreper og analytiske tilnærminger
• vurderer hensiktsmessigheten og anvendelsen av de begrepene og analytiske tilnærmingene i forskning på digitale løsninger for tjenestene
• har inngående forståelse for de metodologiske og kunnskapsteoretiske konsekvensene av at forskningsområdet har tverrfaglige og anvendte siktemål

Ferdigheter:

• formulerer problemstillinger for og planlegger forskning som har relevans for tjenestene
• støtter seg på kunnskap fra de mest sentrale forskningstradisjonenes i faglige og offentlige debatter om utvikling, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene
• reflekterer over komplekse praktiske spørsmål knyttet til utvikling, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene

Generell kompetanse:

• reflekterer kritisk over konsekvensene av at samhandling i tjenestene og fagutøvelsen digitaliseres
• identifiserer relevante problemstillinger knyttet til anskaffelser, utvikling, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene
• kjenner igjen forskningstradisjonenes begreper og analytiske tilnærminger i debatter og praktisk arbeid knyttet til anskaffelser, forskning, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene
• Vurderer behovet for, ta initiativet til og drive implementeringsarbeid knyttet til bruk av nye digitale løsninger i tjenestene

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen er samlingsbasert og består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer og veiledning. Forelesningene tar for seg de store linjene i pensum og gir et overblikk over de sentrale temaene i emnet. Veiledningen gis på studentarbeid som er utført i grupper.

Obligatoriske aktiviteter

• Nærværsplikt, 100%

Mer om vurdering

Obligatoriske aktiviteter:

• Nærværsplikt, 100% på fire dagers seminar
• Pensum må leses før kurset
• Obligatoriske aktiviter er gyldig i 2 semestere

Vurderingsform:

• Eksamen er en individuell, skriftlig innlevering (paper). Oppgaven skal leveres senest 2 uker etter endt kurs, og skal være på 2000-3000 ord. Nærmere informasjon om eksamen gis på kurset.

Kontinuasjon:

• Studenter som får ikke bestått som resultatet på oppgaven må levere forbedret versjon i samme semester.

Anbefalte forkunnskaper

Kursets primære målgruppe er ph.d-kandidater som er involvert i forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Antallet deltakere er begrenset til 25

Kursmateriell

Reading list:

• Ash JS; Berg M, Coiera E (2004) Some Unintended Consequences of Information Technology in Health Care: The Nature of Patient Care Information System-related Errors, Journal of the American medical Information Association11(2): 104-112. doi: 10.1197/jamia.M1471
• Andreassen HK; Dyb K; May C; Pope CJ; Warth Line Lundvoll ( 2018) Digitized patient-provider interaction: How does it matter? A qualitative meta-synthesis Social Science and Medicine, Vol 215. ISSN 0277-9536.s 36 - 44.s doi: 10.1016/j.socscimed.2018.08.036.
• Andreassen HK; Kjekshus LE; Tjora A (2015). Survival of the project: A case study of ICT innovation in health care. Social Science and Medicine; Vol132. ISSN 0277-9536.s 62 - 69.s doi: 10.1016/j.socscimed.2015.03.016.
• Meskó B; Drobni Z; Bényei E; Gergely B; Győrffy Z (2017) Digital health is a cultural transformation of traditional healthcare mHealth, 3:38
• Noel C& Kieran C (2020) Normalising the "new normal": Changing tech-driven work practices under pandemic time pressure. International Journal of Information Management doi.org/10.1016/j.ijinfomgt.2020.102186
• Cortellazzo L, Bruni E & Zampieri Rta (2019) The Role of Leadership in a Digitalized World: A Review, SYSTEMATIC REVIEW doi: 10.3389/fpsyg.2019.01938
• Faulkner A (2009) Medical Technology into Healthcare and Society, A Sociology of Devices, Innovation and Governance: Hampshire: Palgrave Macmilla
• Frennert S (2019) Lost in digitalization? Municipality employment of welfare technologies. Disability and Rehabilitation: Assistive Technology vol 14, no 6 https://doi.org/10.1080/17483107.2018.1496362
• Greenhalgh T (2018) How to improve success of technology projects in health and social care Public Health Research & Practice Vol. 28(3):e2831815https://doi.org/10.17061/phrp2831815www.phrp.com.au
• Gustafsson A & Sandsjö L (2020) Evaluation of an interactive showroom to increase general knowledge about welfare technology and its potential in municipal care settings. Scandinavian Journal of Occupational Therapy, vol 27, no 8. https://doi.org/10.1080/11038128.2020.1751876
• Halford S, Obstfelder A, Lotherington AT (2010) Changing the Record: The Inter-Professional, Subjective and Embodied Effects of Electronic Patient Records, New Technology Work and Employment 25(3):210 - 222 DOI: 10.1111/j.1468-005X.2010.00249.x
• Henwood F & Marent B (2019) Understanding digital health: Productive tensions at the intersection of sociology of health and science and technology, Sociology of Health & Illness Vol. 41 No. S1 2019 ISSN 0141-9889, pp. 1-15doi: 10.1111/1467-9566.1289
• Hofmann, B (2019) ‘Biases and imperatives in handling medical technology.’ Health Policy and Technology 8.4: 377-385.https://doi.org/10.1016/j.hlpt.2019.10.005
• Hofmann, B (2018). ‘Teknologitemming: Om helseteknologiens uformelle føringer og hvordan disse kan tøyles. I Henriette Sinding Aasen, Berit Bringedal, Kristine Bærøe, Anne-Mette Magnussen: Prioritering, styring og likebehandling: Utfordringer i norsk helsetjeneste (kapittel 10), Cappelen Damm Akademisk.https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/33
• Lotherington, A.T.; Obstfelder, A.; Halford, S. (2016). No place for old women: a critical inquiry into age in later working life. Ageing & Society, May 2016 s. 1-23
• Lupton, D (2013) The digitally engaged patient: Self-monitoring and self-care in the digital health era Social Theory & Health, 11, 256-270. doi:10.1057/sth.2013.10;
• Melby L, Sand K, Midtgård T, Toussaint P, Karlstrøm H (2019) Digitaliseringens konsekvenser for samhandlingen og kvaliteten på helse, velferds og omsorgstjenestene. Kunnskapsnotat, NFR
• Moser I (red.) (2019) Velferdsteknologi. En ressursbok. Oslo: Cappelen Damm Akademiske
• Oudshoorn, N. (2012) "How Places Matter. Telecare Technologies and the Changing Spatial Dimensions of Healthcare". Social Studies of Science, 42 (1): 121-142.
• Stokke R. (2018). Older People Negotiating Independence and Safety in Everyday Life Using Technology: Qualitative Study. Journal of medical Internet research, 20(10), e10054.
• Timpel P, Oswald S, Schwarz P, Harst Lorenz (2020) Mapping the Evidence on the Effectiveness of Telemedicine Interventions in Diabetes, Dyslipidemia, and Hypertension: An Umbrella Review of Systematic Reviews and Meta-Analyses. Journal of Medical Internet Research 22(3):e16791DOI: 10.2196/16791
• Wade, V; Barnet, AG, Martin-Khan, M & Russell R (2017) Designing quantitative telemedicine research Journal of Telemedicine and Telecare 2017, Vol. 23(9) 786-791 DOI: 10.1177/1357633X16671240