Vurderingsordning

Faglig innhold

Emnet Laboratoriemedisin- Medisinsk mikrobiologi tar for seg tema som normalflora, epidemiologi og smittevern, human patogener og infeksjonssykdommer fra ulike humane systemer; Fordøyelse og nevrologiske infeksjoner, Infeksjoner i hjerte/kar-systemet, Luftveisinfeksjoner, Urinveisinfeksjoner, Seksuelt overførbare og gynekologiske infeksjoner.

Emnet har hovedfokus på patogener og diagnostikken som omfatter både påvisning, identifisering og karakterisering av mikroorganismer og virus. Emnet omhandler bakteriologi, mykologi, parasittologi og virologi. Bakteriologiske undersøkelser ved dyrkning, biokjemiske analyser og resistensbestemmelse. Molekylærbiologiske metoder kommer i tillegg til etablerte metoder for påvisning, identifisering og resistensbestemmelse.

I laboratoriemedisin mikrobiologi skal dere fordype dere i mikrobiologi, og lære mer som mikrobiologi som fagfelt, og hvordan ulike patogene mikroorganismer og virus spres i samfunnet, hvilken infeksjonssykdom de kan forårsake og hvilke profylaktiske tiltak som finnes, med særlig fokus på det norske helsevesenet.

Emnet består av tre deler;

1. Forelesninger og studentarbeid med pensum

2. Vitenskaplig skrivetrening og litteratursøk

3. Laboratoriekurs

Dere vil oppleve mer fokus på studentaktiv læring og arbeidslivsrelevans. Forelesningene kommer til å være en blanding av interaktive digitale ressurser og klasseromsforelesning. Målet er at dere skal jobbe mer med pensum underveis i semesteret.

Eksamen er en mappeeksamen, som består av individuelt skriftlig arbeid. Dere skal jobbe med eksamen parallelt med vitenskapelig skrivetrening, som skal både lære dere hvordan dere skriver en vitenskapelig oppgave og hvordan formidle fagkunnskap og bruker fagterminologi riktig. Dette er også forberedelser til hvordan skrive bacheloroppgave neste semester.

Laboratoriekurset er tredelt, hvor man tar for seg urinprøver, luftveisinfeksjoner og gynekologiske prøver hver for seg. For hver del av kurset vil det være en forberedende del, tre dager med praktisk laboratoriearbeid og en formidling av resultater. Gruppene skal presentere sine resultater for sine medstudenter. Hver gruppe presenterer fra en laboratoriedel.

Læringsutbytte

Kunnskap - studenten:

• Har kunnskap om kroppens normale biokjemiske prosesser, biologiske variasjoner og prosesser som gjenspeiler sykdom innen fagområdet mikrobiologi
• Har kunnskap om aktuelle infeksjonssykdommer kjenne til forskning og utvikling innen disse fagområdene
• Kunnskap om relevante analyseteknikker for å påvise bakteriologiske og virale patogener

Ferdigheter - studenten:

• Har opparbeidet kunnskap som utgjør kriterier for utvelgelse av analyser og vurdering av analysekvalitet kunne beherske faglig verktøy, dvs analyseinstrumenter og biokjemiske metoder som brukes i mikrobiologi, samt beherske hvordan analysesvar formidles
• Kan vurdere informasjon om metoder og analyseinstrumenter f eks ved hjelp av manualer og prosedyrebeskrivelser kunne vurdere et prøvesvars medisinske sannsynlighet, dvs. analysekvalitet i forhold til medisinsk problemstilling.
• Kan gjennomføre analyse av ulike typer prøvematerialer fra mikrobiologisk laboratorium

Kompetanse - studenten:

• Skal kunne diskutere med andre fagpersoner en faglig helhetstenkning på tvers av hovedemner og kunne holde seg oppdatert om sentral kunnskap innenfor fagområdet
• Skal kunne anvende kunnskap og bruke resultat fra forskning og utviklingsarbeid på praktiske problemstillinger og de skal kunne treffe begrunnede valg, f eks ved vurdering av prøvesvar innen disse fagområdene
• Kan reflektere over egen faglig utøvelse, for eksempel kunne se feilkilder ved de ulike analysemetodene dokumentere kvaliteten på laboratorietekniske prosedyrer og laboratorieinstrumenter
• Kan delta aktivt i diskusjoner når det gjennomføres laboratorieøvelser, ha forståelse for og oversikt over prosedyrer som skal gjennomføres for spesifikke laboratorieøvelser, ta aktiv del i gjennomføring av praktisk arbeid og vise initiativ til å diskutere tolkning av analyseresultat for å utvikle forståelse for fagområdet.

Læringsformer og aktiviteter

Emnet har en arbeidsmengde på ca. 200 timer, der organisert undervisning utgjør: inntil 8 x 2timer forelesning, inntil 40 timer vitenskapelig skrivetrening og litteratursøk, 3 laboratorieuker med ett hovedtema for hver laboratorieuke, vurdering av praktiske ferdigheter etter hver laboratorieuke som obligatorisk forkrav.

Laboratoriekurset er obligatorisk.

Obligatoriske aktiviteter

• Laboratoriekurs

Mer om vurdering

Emnet har en skriftlig mappevurdering som eksamensform, som leveres som en felles mappeoppgave i eksamensperioden. Det settes opp utsatt eksamen i påfølgende semester for studenter som har rett til dette. Ved utsatt eksamen gir det ny oppgave, som gjøres tilgjengelig 1 måned før innleveringsdato. Utsatt eksamen gir ikke rett til veiledning.

Laboratoriekurset vurderes godkjent/ikke godkjent med særlig fokus på å oppnå læringsutbytte: Delta aktivt i diskusjoner når det gjennomføres laboratorieøvelser, ha forståelse for og oversikt over prosedyrer som skal gjennomføres for spesifikke laboratorieøvelser, ta aktiv del i gjennomføring av praktisk arbeid og vise initiativ til å diskutere tolkning av analyseresultat for å utvikle forståelse av hvordan man vurderer prøvesvar.

Laboratoriekurset må være godkjent for å gå opp til eksamen.

Spesielle vilkår

Forkunnskapskrav

Bestått eksamen i HBIOA1005, HBIOA1003 og HBIOA1001/HBIOA1008 og HBIOA1009.

Godkjent obligatoriske arbeidskrav i HBIOA2002.

Studiepoengreduksjon