Emne - Fenomenologi og eksistensfilosofi - FI2109
Fenomenologi og eksistensfilosofi
Velg studieårUndervises ikke studieåret 2018/2019
Om
Om emnet
Faglig innhold
Hva er mening? Hva er kultur? Hvilken rolle spiller erfaringen av den andre for vår oppfatning av oss selv og vårt følelsesliv? På hvilken måte bidrar en fenomenologisk analyse av intensjonalitet og mening til å belyse slike spørsmål? Felles for de fenomenologiske og eksistensialistiske tenkere er at subjektivitet, erfaring, persepsjon og mening må forstås ut fra menneskets aktive engasjement i verden og med andre. Fenomenologien berører dermed grunnleggende aspekter ved vår forståelse av selvet, følelser, kroppen, erfaringer med andre, kjønn, estetikk og kultur.
Emnet skal gi en innføring i fenomenologi og eksistensfilosofi som filosofiske tradisjoner, med basis i orginaltekster. Det skal også aktualisere fenomenologiske problemstillinger i lys av nyere utviklinger og en bredere samtidsfilosofisk horisont, som for eksempel nyere kognisjonsvitenskap, språkfilosofi og/eller dagens feministiske filosofi.
Læringsutbytte
En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:
Kunnskaper:
- god kjennskap til tenkere i den fenomenologiske tradisjonen.
- kunnskap om de ulike fenomenologiske og eksistensfilosofiske tilnærmingene til persepsjon, mening, språk, intersubjektivitet og kultur.
- kunnskap om hvordan fenomenologien bidrar til aktuelle samtidsfilosofiske og vitenskapelige debatter omkring persepsjon, mening og kognisjon, samt de ulike debattene omkring språk, kjønn, kulturell erfaring og identitet.
Ferdigheter:
- evne til å fremstille og argumentere for og imot ulike posisjoner innenfor fenomenologi og i relasjon til aktuelle systematiske problemstillinger.
- evne til å orientere seg i litteraturen i feltet, og finne komplementerende litteratur av relevans til en gitt eller selvvalgt problemstilling.
- evne til å løse problemstillingen på en selvstendig måte gjennom et skriftlig arbeid (essay).
Læringsformer og aktiviteter
Seminar/forelesning, veiledning fra faglærer og egenaktivitet.
Emnet har to alternative vurderingsformer (se 'mer om vurdering') med ulik obligatorisk aktivitet som må være fullført for å gå opp til eksamen:
- For vurderingsform oppgave/skoleeksamen kreves det godkjent pensumliste som må leveres fysisk til instituttet.
- For vurderingsform oppgave kreves det godkjent pensumliste som må leveres fysisk til instituttet, 80 % oppmøte på seminar og godkjent muntlig presentasjon (15 minutter).
Obligatoriske aktiviteter
- 80 % oppmøte på seminar
- Muntlig presentasjon
- Godkjent pensumliste
Mer om vurdering
Emnet har to alternative vurderingsformer studentene velger mellom: 'oppgave/skoleeksamen' og 'oppgave'. Se 'læringsformer og aktiviteter' for nærmere informasjon om ulik obligatorisk aktivitet knyttet til de to vurderingsformene.
Vurderingsform 'oppgave/skoleeksamen': evaluering skjer gjennom essay hvor problemstilling utarbeides i samråd med faglærer og en 6 timers skriftlig eksamen (ingen tillatte hjelpemidler). Skoleeksamen tar i større grad sikte på å teste breddekunnskaper i emnet. Begge delene teller likt. Det gis ikke karakter på de enkelte delene, men én samlet karakter. For at emnet skal være bestått, må begge eksamensdelene vurderes til å ha et nivå som ville ha tilsvart bestått karakter. Ved gjentak av eksamen må begge eksamensdeler tas på nytt.
Vurderingsform 'oppgave': evaluering gjennom essay hvor problemstilling utarbeides i samråd med faglærer.
For begge vurderingsformer gjelder følgende praktiske opplysninger vedrørende essayet: Lengde: 4400-6000 ord. Studenter anbefales sterkt å levere et utkast av essayet til veileder/faglærer for tilbakemelding i forkant av den endelige innleveringen.
Anbefalte forkunnskaper
Basisemner i filosofi.
Forkunnskapskrav
Ingen.
Kursmateriell
Pensum legges opp i henhold til seminaret man følger og i samråd med faglærer.
Fagområder
- Filosofi