Vurderingsordning

Faglig innhold

Emnet har som mål å styrke studentenes refleksjonsdybde, og oppøve ferdigheter i å artikulere, definere viktige problemstillinger i arkitektfaget og utvikle prosessplaner for eget selvstendig arkitektfaglig arbeid. Emnet vektlegger sammenhenger mellom forståelsesform og framstillingsform, både i tekst og tegning. I emnet reises sentrale arkitektfaglige spørsmål, og samtidig gis en oversikt over prosjekteringsmetoder for arkitekter, med særlig vekt på å utvikle individuelle problemstillinger og metodegrunnlag for masteroppgaven. Innenfor arkitekturprogrammet leder kurset fram mot et essay og et forarbeid som sammen danner grunnlaget for oppgavestillingen i studentenes masteroppgave i arkitektur.

Læringsutbytte

KUNNSKAP: Studenten skal på grunnlag av litteraturstudier, forelesninger og refleksjon over egen praksis videreutvikle sin forståelse for og kunnskaper om arkitekturfaget og dets arbeidsmetoder. Kunnskap skal være utviklet til en bredde og et nivå der studenten på selvstendig basis kan vurdere egnet metodetilnærming for en arkitektonisk problemstilling.

FERDIGHET: Studenten skal kunne formulere sin egen arkitektoniske problemstilling gjennom kritisk og metodisk tenking og skriving. Innenfor arkitekturprogrammet skal studenten på selvstendig basis kunne utarbeide en prosessplan for eget arbeide; spesifikt som underlag for gjennomføring av masteroppgaven i arkitektur, generelt som underlag for profesjonell praksis. Studenten skal kunne planlegge relevant metodebruk i arbeidet med masteroppgaven.

GENERELL KOMPETANSE: Studenten skal på kvalifisert grunnlag kunne innta en selvstendig posisjon ovenfor samfunnsmessige og faglige etiske problemstillinger, for slik å kunne planlegge eget arbeid.

Læringsformer og aktiviteter

Emnet organiseres i tre hovedblokker med egne innleveringer. I første blokk legges det opp til skrive- og leseøvelser og gruppearbeid der sentrale arkitekturfaglige emner drøftes. I andre blokk utvikles tematikk og problemstilling for den individuelle masteroppgaven/videre arbeid gjennom essayskriving. Tredje blokk bygger videre på essayet ved å presisere problemstillingen og definere nødvendig kunnskapsunderlag, metodebruk og prosess for å kunne gi form til et arkitektonisk arbeid.

For de av studentene som skal gjøre masteroppgaven i arkitektur det påfølgende semesteret inngår dette i masteroppgavens forarbeid. Veilederne for studentenes masteroppgaver skal godkjenne forarbeidene som endelig oppgavestilling for masteroppgavene.

Emnet gir forelesninger om prosjekteringsmetoder og profesjonelle prosjekteringsprosesser for arkitekter. Lesing av hverandres besvarelser, litteratur- og filmstudier gir en generell innføring i arkitekturfagets erkjennelsesgrunnlag. Skrive- og leseøvelser, faglige samtaler og øvelser i grafisk fremstilling øker studentenes evne til å formulere klare arkitektoniske problemstillinger, og også deres evne til å planlegge prosesser for å løse dem.

Obligatoriske aktiviteter

• Oppmøte 70%

Mer om vurdering

Oppmøte er minimum 70% for å kunne levere semesteroppgave. Tre korte oppgaver og en noe mer omfattende tekst utgjør emnets fire obligatoriske øvinger. Disse skal godkjennes av faglærer innen innlevering av den avsluttende semesteroppgaven. Semesteroppgaven danner grunnlaget for karakteren bestått/ikke bestått i emnet. Ved frivillig gjentak er godkjent obligatorisk aktivitet gyldig i inntil 1 år. Oppmøte og det innleverte essayet danner grunnlag for vurderingen i emnet.

Forarbeidet i seg selv vurderes ikke, men skal godkjennes av veileder som oppgavestilling for egen masteroppgave.

Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinær eksamensperiode.

Spesielle vilkår

Anbefalte forkunnskaper

To semestre i arkitektstudiet på masternivå i tillegg til grunnutdanningen på bachelornivå.

Forkunnskapskrav

Minimum tre års grunnundervisning i arkitektur eller tilsvarende. Studenter med opptak til minor i arkitektur kvalifiserer også til å delta.

Kursmateriell

Liste over litteratur og aktuelle filmer presenteres ved semesterstart.