course-details-portlet

AAR4690 - Sirkulærstudio - Materialer

Om emnet

Nytt fra studieåret 2024/2025

Vurderingsordning

Vurderingsordning: Mappe/sammensatt vurdering
Karakter: Bokstavkarakterer

Vurdering Vekting Varighet Delkarakter Hjelpemidler
Mappe/sammensatt vurdering 100/100

Faglig innhold

Vår tid står overfor grunnleggende utfordringer knytta til naturødeleggelse, ressursforbruk og klimaendringer som resultat av menneskelig aktivitet. Urban spredning og byggevirksomhet er ansvarlig for en stor del av denne utviklingen. Hvordan kan arkitektur som fag og menneskelig uttrykksform være en konstruktiv bidragsyter til å snu dette? Hva skal arkitektens rolle være og hvordan må vi omstille vår tenking? Sirkulær arkitektur handler om ressursansvarlighet i alle ledd, en nøysom materialbruk, og løsninger som utnytter materialenes og bygningenes iboende egenskaper. Dette oppnås ved å kombinere bevaring, transformasjon, ombruk og gjenbruk av både bygninger, materialer og bygningskomponenter, samt å prosjektere med tanke på lang levetid og endringsdyktighet. Det handler også om omstilling til nye perspektiver, åpne prosesser, handlings- og formingsevne i en verden der framtida er uforutsigbar og usikker.  

Prosjekteringsemnene AAR4680 Sirkulærstudio - Bygninger (HØST) og AAR4690 Sirkulærstudio - Materialer (VÅR) er en del av Institutt for Arkitektur og Teknologi sin satsing på bærekraftig og sirkulær arkitektur. Prosjekteringsemnene, sammen med de anbefalte kunnskapsemne, komplimenterer hverandre og gir et godt grunnlag for videre fordypning innen tematikken sirkulær arkitektur. 

Sirkulærstudio tar opp grunnleggende diskusjoner om arkitektrollen, kritisk tenkning og undersøkelse av fagets potensial. Teknologiske, samfunnsmessige, humanistiske og kunstneriske aspekter er en del av disse undersøkelsene.  

Studentene blir presentert for ulike perspektiver og metoder som sammen gir et bredt tilfang av verktøy for utvikling av sirkulær arkitektur.  

Innholdselementer vil være:  

- Gjenbruk og reparasjon av bygninger og komponenter. Metoder, håndverk og ressurser. 

- Transformasjon av bygninger. Tilstandsvurdering og transformasjonskapasitet, vurdering av mulig program og konstruksjonskapasitet. 

- Sirkulær ressursforvaltning og arkitektonisk formgiving. Skapende prosesser, endringsdyktighet og egnethet for gjenbruk, økologi, estetikk og tektonikk. 

- Arkitektens rolle som samfunnsaktør i et sirkulært produksjonssystem. Miljøvurderinger, industrielle og håndverksmessige materialsykluser, nye lavteknologiske materialer og løsninger. 

- Livsyklus av sirkulære bygninger og nabolag: Energiberegninger og energitiltak i nye og eksisterende bygninger, muligheter for gjenbruk og bruk av lavutslippsmaterialer. Utslippsvurderinger, livssyklusanalyser, lavutslippsmaterialer og kreative sirkulære løsninger utover materialvalg og energibehov.

På bakgrunn av en felles introduksjon av temaet sirkulær arkitektur, formulerer hver student sin egen oppgave eller velger en oppgave knyttet til sitt valgte fordypningsområde. Noen vil arbeide med problemstillinger i en gruppe, mens andre velger individuelle problemstillinger og arbeidsmåter.  

Semesteret består av tre faser:  

1. Felles oppstart, der studentene får en innføring i alle kunnskapsemnene som er knyttet til fordypningsområdene. Kunnskapsemnene vil være forskjellig organisert, der noen er langsgående og noen undervises i bolker.  

2. Prosjekteringsfase med en felles midtsemestergjennomgang

3. Felles avsluttende utstilling, gjennomganger og læringsrefleksjon. 

Sirkulærstudio - Materialer (VÅR) 

Emnet undersøker hvordan sirkulær bruk av bygningselementer og materialer kan danne grunnlaget for arkitekturprosjektering. Det legge stor vekt på å forstå materialegenskaper, prosesser, ombruk, gjenbruk og utvikling av sirkulære løsninger i praksis. Studentene skal undersøke mulighetene i sirkulære elementer og materialer i møte med nye og eksisterende bygninger. I emnet Sirkulærstudio - Materialer kan studentene velge å fordype seg i ett av 4 områder:

Transformasjon  

Her øver studentene prosjektering med eksisterende bygninger som ressurs. Det kan arbeides med endringer av bygninger fra det 20. århundre, med arkitektoniske og funksjonelle verdier og potensiale som premiss for valg av løsninger. Det kan også arbeides med eldre hverdagsarkitektur som ikke har grunnlag for god bruk, og der hele eller deler av bygningen kan flyttes og gjenbrukes. Historiske, tekniske og arkitektoniske verdier kan være en del av ressursene som gir bygninger større ombruks- eller gjenbrukspotensiale. Tilpasning til nye energi-, ressurs- og miljøkrav vil være en del av drøftingen. Prosjektering av inngrep og tiltak forutsetter inngående kunnskap om bygninger, materialer og komponenter. Tilknyttet kunnskapsemne, AAR4811 Bygningsanalyse, holdes de første seks ukene av semesteret. 

Utslipp som designdriver 

I dette emneløpet vil studentene fokusere på livsløpsvurderinger av ombruk, materialer og bygninger. Løpet samarbeider med studenter fra ingeniørvitenskap og programmet for bærekraftig arkitektur. Studentene vil få en introduksjon til livssyklustenkning og tilhørende metoder som Life Cycle Analysis (LCA), Life Cycle Costing (LCC) og sosial LCA gjennom det samkoordinerte emnet AAR4817. Emneløpet vil ta denne kunnskapen i bruk i prosjekteringsprosessen gjennom klimagassregnskap, ombruksrapportering og fokus på tilpasset ombruk i prosjekt. Studentene vil sammenligne ulike løsninger gjennom klimagassregnskap for å støtte valget av materialer og løsninger i sitt prosjekt.   

Eksperimentell praksis

Eksperimentell praksis handler om bærekraftig arkitektur som en kontinuerlig og felles prosess av åpne spørsmål og undersøkende tilpasning, ikke om bygningen som et objekt eller ferdig sluttprodukt. Dette gjør vi gjennom å lære av hverandre, av andre fagområder og gjennom eksperimentelle praksiser som åpner for uavsluttede prosesser av samskaping og samtenking. Læringen skjer gjennom å vokse av og med omgivelsesene, samt gjennom å søke materialer, naturlige eller gjenbrukbare, som vokser eller er funnet i umiddelbar nærhet. Tilknyttet kunnskapsemne er AAR4698 Eksperimentell praksis.

I Eksperimentell praksis er det å være sammen det grunnleggende formgivningsredskap og opererer som en interaktiv loop av kreativitet. Slik blir også formgivingen et redskap i å forme felleskap.

Tektonikk og ombruk

Studentene vil arbeide med samspillet mellom sirkulær arkitektur og konstruksjoner basert på gjenbruk og ombruk. Fordypningsområdet vil problematisere, drøfte og utforske hvordan de konstruktive delene av eksisterende bygninger kan inngå i nye prosjekter på en trygg og praktisk måte. Diskusjonen om god estetikk, funksjonalitet og ivaretagelse av eksisterende kulturelle verdier står sentralt. Det legges særlig vekt på sammenføyninger, analyse av eksisterende konstruksjoner, demonterbarhet og prosjektering av nye konstruksjoner med eksisterende materialer. Tilknyttet kunnskapsemne er AAR4904 Tektonikk og ombruk.

Vær oppmerksom på at hvis færre studenter enn forutsatt søker emnet, kan ett eller flere av de tematiske fordypningsområdene bli slått sammen.

Læringsutbytte

KUNNSKAP

• Studenten har en breddekunnskap om sirkulær arkitektur, der ressursforvaltning står sentralt. Studenten har kunnskap om materialers egenskaper, og forstår hvordan brukte materialer kan brukes slik at deres egenskaper utnyttes.

• Studenten har innsikt i muligheter og utfordringer ved gjenbruk av byggematerialer og kan anvende kunnskapen i en arkitektonisk og samfunnsmessig sammenheng.

FERDIGHETER

• Studenten er i stand til å diskutere og utvikle konkrete løsninger med eksisterende, brukte materialer til ny bruk.

• Studenten har evne til å håndtere materialflyt og materialtilgang som innebærer stor grad av uforutsigbarhet, usikkerhet og forutsetninger som stadig endres.

• Studenten er i stand til å overføre teoretiske perspektiver om sirkulær ressursforvaltning til konkrete materialvalg, og avstemme forslag til formgivning med materialtilgang, slik at materialenes egenskaper utnyttes.

• Studenten er i stand til å vurdere eksisterende materialers gjenbrukspotensiale konstruktivt, bruksmessig og formmessig.

GENERELL KOMPETANSE

• Studenten kan formidle eget arkitektfaglig arbeid på et profesjonelt nivå, både i en praktisk og akademisk sammenheng.

• Studenten tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sin kunnskap innenfor rammen av arkitekturfaget generelt og sirkulær arkitektur-feltet spesielt.

• Studenten kan reflektere kritisk over utøvelsen av faget, og gi bidrag ut fra etiske problemstillinger.

• Studenten forstår hvordan ressursbruk i byggevirksomhet forholder seg til miljø og klima, og rollen arkitekten kan spille i formgiving av en bærekraftig arkitektur.

Læringsformer og aktiviteter

Emnet tilbyr en bred palett av læringsformer, fra teori-forelesninger, seminarer, faglitteratur, deltagelse i forskningprosjekter, hands-on feltarbeid og individuell veiledning til arbeidsmøter med eksterne samarbeidsparter. Fokuset er på studentaktive læringsformer der samarbeid, tilstedeværelse samt ansvar for og refleksjon over egen læring står sentralt.  

Hver enkelt student har ansvar for å bidra til et aktivt og godt læringsmiljø, noe som forutsetter tilstedeværelse og engasjert deltakelse i faglige samlinger og arbeid på tegnesalen.  

Det kan arrangeres både felles og individuelle ekskursjoner til relevante steder i nærområde. Disse er frivillige, men er nært knyttet til det faglige arbeidet og anbefales derfor sterkt å delta på.

Lærerteamet er en ressurs for alle, men vil ta spesielt ansvar for eget fordypningsområde. I gjennomføringen av emnet er studenter og lærere i en felles læringssituasjon. 

Mer om vurdering

 Vurderingen i emnet gjennomføres som mappevurdering med justerende muntlig. Mappens krav til innhold skal komme frem av den gjeldende oppgavebeskrivelsen. Mappeinnholdet leveres samlet til sensurering innen den oppgitte fristen. Ved justerende muntlig eksamen skal studenten gjennomføre en muntlig presentasjon av prosjektarbeidet for sensor.

Utsatt eksamen legges normalt til neste eksamensperiode.

Spesielle vilkår

Begrenset opptak til undervisning. For nærmere opplysninger: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Opptak+til+adgangsbegrensede+emner

Krever opptak til studieprogram:
Arkitektur (MAAR)
Arkitektur (MAAR2)

Forkunnskapskrav

Krever opptak til et av følgende studieprogram: 

Arkitektur (MAAR)

Arkitektur (MAAR2)

Kursmateriell

Faglige tekster i pdf-format samt anbefalte bøker. Ved inntak vil studenten bli informert om nødvendig og anbefalt utstyr og verktøy som kreves for å gjennomføre emnet 

Flere sider om emnet

Ingen

Fakta om emnet

Versjon: 1
Studiepoeng:  15.0 SP
Studienivå: Høyere grads nivå

Undervisning

Termin nr.: 1
Undervises:  VÅR 2025
Spesiell frist for melding til undervisning: 01.12.2024

Undervisningsspråk: Engelsk, Norsk

Sted: Trondheim

Fagområde(r)
  • Arkitektur
Kontaktinformasjon
Emneansvarlig/koordinator:

Ansvarlig enhet
Institutt for arkitektur og teknologi

Eksamensinfo

Vurderingsordning: Mappe/sammensatt vurdering

Termin Statuskode Vurdering Vekting Hjelpemidler Dato Tid Eksamens- system Rom *
Vår ORD Mappe/sammensatt vurdering 100/100 INSPERA
Rom Bygning Antall kandidater
  • * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato. Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.
Eksamensinfo

For mer info om oppmelding til og gjennomføring av eksamen, se "Innsida - Eksamen"

Mer om eksamen ved NTNU