Vurderingsordning

Faglig innhold

Vår tid står overfor grunnleggende utfordringer knytta til naturødeleggelse, ressursforbruk og klimaendringer som resultat av menneskelig aktivitet. Urban spredning og byggevirksomhet er ansvarlig for en stor del av denne utviklingen. Hvordan kan arkitektur som fag og menneskelig uttrykksform være en konstruktiv bidragsyter til å snu dette? Hva skal arkitektens rolle være og hvordan må vi omstille vår tenking? Sirkulær arkitektur handler om ressursansvarlighet i alle ledd, en nøysom materialbruk, og løsninger som utnytter materialenes og bygningenes iboende egenskaper. Dette oppnås ved å kombinere bevaring, transformasjon, ombruk og gjenbruk av både bygninger, materialer og bygningskomponenter, samt å prosjektere med tanke på lang levetid og endringsdyktighet. Det handler også om omstilling til nye perspektiver, åpne prosesser, handlings- og formingsevne i en verden der framtida er uforutsigbar og usikker.  

Prosjekteringsemnene AAR4680 Sirkulærstudio - Bygninger (HØST) og AAR4690 Sirkulærstudio - Materialer (VÅR) er en del av Institutt for Arkitektur og Teknologi sin satsing på bærekraftig og sirkulær arkitektur. Prosjekteringsemnene, sammen med de anbefalte kunnskapsemne, komplimenterer hverandre og gir et godt grunnlag for videre fordypning innen tematikken sirkulær arkitektur. 

Sirkulærstudio tar opp grunnleggende diskusjoner om arkitektrollen, kritisk tenkning og undersøkelse av fagets potensial. Teknologiske, samfunnsmessige, humanistiske og kunstneriske aspekter er en del av disse undersøkelsene.  

Studentene blir presentert for ulike perspektiver og metoder som sammen gir et bredt tilfang av verktøy for utvikling av sirkulær arkitektur.  

Innholdselementer vil være:  

- Gjenbruk og reparasjon av bygninger og komponenter. Metoder, håndverk og ressurser. 

- Transformasjon av bygninger. Tilstandsvurdering og transformasjonskapasitet, vurdering av mulig program og konstruksjonskapasitet. 

- Sirkulær ressursforvaltning og arkitektonisk formgiving. Skapende prosesser, endringsdyktighet og egnethet for gjenbruk, økologi, estetikk og tektonikk. 

- Arkitektens rolle som samfunnsaktør i et sirkulært produksjonssystem. Miljøvurderinger, industrielle og håndverksmessige materialsykluser, nye lavteknologiske materialer og løsninger. 

- Livsyklus av sirkulære bygninger og nabolag: Energiberegninger og energitiltak i nye og eksisterende bygninger, muligheter for gjenbruk og bruk av lavutslippsmaterialer.

På bakgrunn av en felles introduksjon av temaet sirkulær arkitektur, formulerer hver student sin egen oppgave eller velger en oppgave knyttet til sitt valgte fordypningsområde. Noen vil arbeide med problemstillinger i en gruppe, mens andre velger individuelle problemstillinger og arbeidsmåter.  

Semesteret består av tre faser:  

1. Felles oppstart, der studentene får en innføring i alle kunnskapsemnene som er knyttet til fordypningsområdene. Kunnskapsemnene vil være forskjellig organisert, der noen er langsgående og noen undervises i bolker.  

2. Prosjekteringsfase med en felles midtsemestergjennomgang

3. Felles avsluttende utstilling, gjennomganger og læringsrefleksjon. 

Sirkulærstudio - Bygninger (HØST) 

Emnet undersøker livsløpet til bygningene fra ulike perspektiver med mål om at bygningene rundt oss skal leve lengst mulig og bidra til størst mulig samfunnsmessig nytte med lavest mulig ressursbruk. Studentene undersøker eksisterende bygningsmasse som skal møte endrede behov samtidig som hoveddelen av bygningene skal bestå. I emnet Sirkulærstudio - Bygninger kan studentene fordype seg i ett av 4 områder:

Bygningsvern 

Bygningsvern er en øvelse i å formgi tiltak, inngrep og tilføyelser i eksisterende bebyggelse for å bedre funksjon eller legge til rette for ny bruk. God ressursforvaltning kombineres med bevaring og tydeliggjøring av kulturhistoriske kvaliteter. Tilknyttet kunnskapsemne AAR4825 Bygningsdokumentasjon og analyse holdes i de første seks ukene av semesteret. Gjennom feltarbeid, arkivundersøkelser, egenstudier, veiledning og forelesninger avdekkes historiske, arkitektoniske og tekniske egenskaper som utgangspunkt for formgivning.  

Studentene vil lære at det å bli godt kjent med et bygningsmiljø både gir mer motstand og bedre grunnlag for å prosjektere. De lærer om samvirke og konflikter mellom nye og gamle byggesystemer, materialkvaliteter, og forvaltning av bygninger etter lovverk og forskrifter. Begreper som energibruk, tilgjengelighet, sikkerhet, ombruk, sirkulær økonomi og bærekraft drøftes. 

Energi i bruk 

I dette fordypningsområdet vil studentene fokusere på energibehov og komfort i bruk. Studentene vil få en introduksjon til energivurderinger og løsninger for oppvarming, kjøling og ventilasjon gjennom det samkoordinerte emnet AAR4926 Integrated Energy Design. Fordypningsområdet vil ta denne kunnskapen i bruk i prosjekterings-prosessen gjennom energiregnskap med fokus på tilpasset ombruk i prosjekt. Studentene vil sammenligne ulike løsninger gjennom energiregnskap og integrerte teknologier som støtte for valgene de gjør i sitt prosjekt. 

Making is Thinking 

Vi setter søkelys på bærekraft og sirkularitet gjennom å utfordre fremherskende prosjekterings vaner og konvensjoner. Gjennom hands-on læringsmetoder, åpne skapende prosesser og bricolage-teknikker vil vi avdekke nye muligheter og oppøve evnen til dra kreativt nytte av det uvanlige, det rare og det uventede.

Fordypningsområdet undersøker feltet der arkitektur og andre skapende disipliner gjensidig styrker hverandre. Vi ønsker å involvere reelle interessenter og befolkningen gjennom å benytte midlertidige intervensjoner som strategi i samfunns- og byutviklingen.  Tilknyttet kunnskapsemne er AAR4909 Making is Thinking.

Lys og Farge 

Fordypningsområdet setter fokus på virkning av lys, farger og materialer i arkitektonisk kontekst gjennom full-skala undersøkelser i Romlab, modellstudier i Dagslyslab, relevant prosjekteringsmetodikk og reelle case-studier. Bærekraft adresseres gjennom estetisk tilnærming til, og bevaring av, eksisterende bygningsmasse gjennom bærekraftige materialvalg og sirkularitet i ressursgjenbruk. Arbeidet forankres i en selvstendig arkitektonisk prosjekteringsoppgave som varierer ut ifra samfunnsaktuelle problemstillinger, eksempelvis byfortetting eller rehabilitering av bygningsvolum. Tilknyttet kunnskapsemne er AAR4850 Lys og belysning.

Læringsutbytte

KUNNSKAP 

• Studenten har en breddekunnskap om sirkulær arkitektur, der ressursforvaltning praktiseres med både historiske, teknologiske, systembaserte, etiske og estetiske perspektiver.  

• Studenten har innsikt i muligheter og utfordringer knyttet til samspillet i eksisterende bygningsmasse og kan problematisere dette, både i en arkitektonisk og samfunnsmessig sammenheng.  

FERDIGHETER  

• Studenten er i stand til å diskutere og utvikle konkrete løsninger på komplekse problemstillinger knyttet til eksisterende bygninger. 

• Studenten har evne til å håndtere planleggingsprosesser som innebærer stor grad av uforutsigbarhet, usikkerhet og forutsetninger som stadig endres. 

• Studenten er i stand til å overføre teoretiske perspektiver om sirkulær ressursforvaltning til konkrete arkitektoniske formsvar, og vurdere helhetens kvalitet. 

• Studenten er i stand til å vurdere eksisterende bygningers generalitet, fleksibilitet og elastisitet og ta vare og utvikle disse kvalitetene i prosjektering.

GENERELL KOMPETANSE  

• Studenten kan formidle eget arkitektfaglig arbeid på et profesjonelt nivå, både i en praktisk og akademisk sammenheng. 

• Studenten tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sin kunnskap innenfor rammen av arkitekturfaget generelt og sirkulær arkitektur-feltet spesielt.  

• Studenten kan reflektere kritisk over utøvelsen av faget, og gi bidrag ut fra etiske problemstillinger.  

• Studenten forstår hvordan ressursbruk i byggevirksomhet forholder seg til miljø og klima, og rollen arkitekten kan spille i formgiving av en bærekraftig arkitektur.  

Læringsformer og aktiviteter

Emnet tilbyr en bred palett av læringsformer, fra teori-forelesninger, seminarer, faglitteratur, deltagelse i forskningprosjekter, hands-on feltarbeid og individuell veiledning til arbeidsmøter med eksterne samarbeidsparter. Fokuset er på studentaktive læringsformer der samarbeid, tilstedeværelse samt ansvar for og refleksjon over egen læring står sentralt.  

Hver enkelt student har ansvar for å bidra til et aktivt og godt læringsmiljø, noe som forutsetter tilstedeværelse og engasjert deltakelse i faglige samlinger og arbeid på tegnesalen.  

Det kan arrangeres både felles og individuelle ekskursjoner til relevante steder i nærområde. Disse er frivillige, men er nært knyttet til det faglige arbeidet og anbefales derfor sterkt å delta på.

Lærerteamet er en ressurs for alle, men vil ta spesielt ansvar for eget fordypningsområde. I gjennomføringen av emnet er studenter og lærere i en felles læringssituasjon. 

Mer om vurdering

Vurderingen i emnet gjennomføres som mappevurdering med justerende muntlig. Mappens krav til innhold skal komme frem av den gjeldende oppgavebeskrivelsen. Mappeinnholdet leveres samlet til sensurering innen den oppgitte fristen. Ved justerende muntlig eksamen skal studenten gjennomføre en muntlig presentasjon av prosjektarbeidet for sensor.

Utsatt eksamen legges normalt til neste eksamensperiode.

Spesielle vilkår

Forkunnskapskrav

Krever opptak til et av følgende studieprogram: 

Arkitektur (MAAR) 

Arkitektur (MAAR2)

Kursmateriell

Faglige tekster i pdf-format samt anbefalte bøker. Ved inntak vil studenten bli informert om nødvendig og anbefalt utstyr og verktøy som kreves for å gjennomføre emnet