Faglig innhold

Kursets mål er å gå dypere inn i fagets grunnspørsmål og samtidig bidra til en utvidet forståelse av arkitektens ansvarsområde og profesjonelle identitet.

Making is Thinking tar som utgangspunkt at vi skal utdanne kandidater som skal fylle mange samfunnsoppgaver fra offentlig forvaltning, forskning og utvikling til den tradisjonelle rollen som prosjekterende arkitekt. For å bidra aktivt til- og legge premissene for samfunnsutviklingen gjennom vår fag-kompetanse, er det viktig at vi ikke definerer vår rolle for snevert.

Kurset;

• ivaretar estetikk og kunst som en hoveddimensjon ved arkitekturen og undersøker feltet hvor arkitektur og andre kreative disipliner, gjensidig styrker hverandre.
• søker å oppnå arkitektonisk og kunstnerisk estetisk erkjennelse gjennom en praktiserende og teoretisk tilnærming.
• har som mål å være en relevant aktør i samfunns- og byutviklingen ved å involvere reelle interessenter og befolkningen.

Læringsutbytte

Making is Thinking tilbyr utfordrende oppgaver i spennet fra overordnet konseptuelt nivå til stedsspesifikke intervensjoner, for å skape engasjement i møtet mellom sted og folk. Kandidatene utfordres til å innta en kritisk posisjon og bidra aktivt i samfunnsutviklingen med basis i eget fag.

I dette kurset er koblingen mellom praksis og teori /refleksjon viktig. Kurset drar nytte av kunnskapsemnet AAR4909 «Estetikk og arkitektonisk praksis» og vektlegger hvordan denne kunnskapen kan anvendes og omsettes i arkitektoniske løsninger. Kunnskapen artikuleres gjennom refleksjonsarbeid gjennom diskusjoner og logg. Gjennom dette arbeidet søkes en bevisstgjøring og refleksjon over egen læringsprosess.

KUNNSKAP

Kandidaten;

• skal på grunnlag av skapende virksomhet, litteraturstudier, forelesninger, workshops og refleksjon over egen praksis videreutvikle sin forståelse for- og kunnskaper om arkitekturfagets- og andre kreative disipliners arbeidsmetoder. Kunnskapen skal være utviklet til en bredde og et nivå der kandidaten på selvstendig basis kan vurdere egnet metodetilnærming for en arkitektonisk problemstilling.
• skal settes i stand til å kunne utvikle faglig kunnskap på basis av skapende praksis, samt de teorier og metoder kurset introduserer, med mål om å bryte egne forståelsesrammer og overskride læringsterskler.
• skal ha inngående kunnskap om design metodikk og ulike kreative metoder
• har forståelse for- og kunnskap om samvirket mellom fagdisipliner, relevante for arkitekturfaget
• har grunnleggende forståelse for byggeprosessen fra konseptutvikling til ferdig byggverk

FERDIGHETER

Kandidaten;

• kan på selvstendig grunnlag kunne formulere sin egen arkitektoniske problemstilling og utvikle (rom)program på basis av egne faglige vurderinger og analyser
• Er i stand til å planlegge og organisere prosjektarbeid i samarbeid med partnere og interessenter og kan igangsette og gjennomføre aksjoner, fysiske intervensjoner og større arrangementer.

• har utviklede ferdigheter innen teamarbeid, både bidrag som bidragsyter og gruppeleder
• kan formgi avanserte arkitektoniske ideer på en utforskende og eksperimenterende måte.
• har ferdigheter innenfor mixed media samt analoge- og digitale tegnings- og modelleringsverktøy, fra ideutvikling til presentasjon
• er i stand til å formidle avanserte arkitektoniske konsepter muntlig, skriftlig, visuelt og gjennom alternative metoder (video, essays mm) så vel som arkitekturfagets konvensjonelle arbeidsmetoder, verktøy og uttrykksformer.
• har fått innføring i teknikker, verktøy og materialer som supplerer den den konvensjonelle opplæringen i arkitektfaget. Hva slags teknikker, verktøy og materialer vil variere fra år til år, avhengig av årets tema. (eksempler fra tidligere. Sveising, silketrykk, bioplastproduksjon mm)
• evner å bygge bro mellom eksperimentelle øvelser, teori og arkitektonisk prosjektutvikling.
• har en oppøvet evne til divergent tenking og behersker flere varianter av kreativ metodikk - i grensesnittet mellom arkitektoniske og kunstneriske prosesser.

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten;

• har utviklet seg videre som fagperson, mot en tydelig selvstendig faglig plattform.
• har en inngående forståelse for- og evne til å reflektere kritisk over egen læring og praksis gjennom å skape nye forståelsesrammer og ved å utfordre konvensjoner
• Har bedre evne til å avdekke flere muligheter gjennom å dra kreativt nytte av det uvanlige, det rare og det uventede.
• er bedre evne til å improvisere og finne løsninger på uforutsette og komplekse situasjoner.
• anerkjenner at det å gjøre feil er en forutsetning for alt kreativt utviklingsarbeid og våger å arbeide utforskende og eksperimenterende.
• kan på kvalifisert grunnlag kunne innta en selvstendig posisjon ovenfor samfunnsmessige og faglige etiske problemstillinger (f.eks. ved å utøve arkitekturkritikk)
• Har et godt grunnlag for videre selvstendig (forsknings- og) utviklingsarbeid som f.eks. å utvikle sin egen masteroppgave, vitenskapelig- og kunstnerisk praksis eller PhD og generelt som underlag for profesjonell praksis.

Læringsformer og aktiviteter

Kurset tilbyr utfordrende oppgaver i spennet fra prosjekteringsoppgave på overordnet konseptuelt nivå («Urban scale project») til stedsspesifikke intervensjoner («Urban pilot»)

Kurset består av fire hoveddeler:

1. «Urban pilot» Fullskala byggeprosjekt. - Fra planlegging til ferdig bygg.
2. «Urban skala, prosjekt» Ideprosjekt på overordnet, konseptuelt nivå.
3. «Refleksjon» Visuelt essay (evt. videoessay)
4. «Formidling» Utstilling (fysisk eller digital)

Alle fasene starter med øvelser og workshops som er åpnende som har til hensikt å trigge den kreative prosessen samt å utvide mulighetsrommet. Disse øvelsene har en egenverdi, men det er vektlegges i høy grad hvordan man klarer å omsette erfaringene fra disse inn i de arkitektoniske løsningene.

Kurset legger vekt på prosessen og betydningen av å studere problemstillinger fra mange ulike vinkler, med mål om å finne de virkelige gode, innovative eller overraskende løsningene. Kurset anerkjenner at det å gjøre feil er en forutsetning for alt kreativt utviklingsarbeid og legger dermed i stor grad opp til utforskende og eksperimenterende prosesser.

«Urban pilot»

Vi starter rett på sak med fysiske, stedsspesifikk(e) intervensjon(er) på et aktuelt sted, med reelle oppdragsgivere og som involverer befolkningen. I denne oppgavedelen får studentene en konkret bestilling fra oppdragsgiver og skal utvikle et prosjekt fra ide til ferdig konstruksjon. Dette prosjektet vil som regel knyttes til et større arrangement.

«Urban skala prosjekt»

Vi ser på den større konteksten og studentene skal selv vurdere hva de mener kan bidra positivt til byutviklingen og gjennomføre et prosjekt som dermed svarer på egen problemstilling. Besvarelsen kan være en prosjekteringsoppgave så vel som en artikkel eller video. Arkitektur handler ikke bare om å finne riktig svar på gitte problemstillinger - det handler også om å selv være i stand til å ta stilling og stille relevante spørsmål. Studentene vil derfor ikke få utdelt et romprogram som de skal respondere på. De skal selv formulere, teste og utvikle sin egen arkitektoniske agenda. De må selv ta ansvaret for programmeringen av oppgaven og svare på de stedsspesifikke utordringene gjennom arkitektonisk bearbeidelse.

Refleksjon

Gjennom hele semesteret oppfordres studentene til å føre logg over arbeidet og egen læringsprosess. Loggen kan f.eks. ta form som en scrapbook/ utklippsbok. Den kan være analog eller digital, men det er viktig at den inneholder tegninger, foto av modeller, collager eller videoer. Her loggføres også læringsopplevelsen og milepæler i arbeidet. Loggen er personlig og skal ikke evalueres, men den gir et godt grunnlag for et visuelt essay. I essayet har man mulighet til å koble inn erfaringer fra teorikurset og hvordan det har påvirket arbeidet. Essayet skal inngå i en antologi som omhandler kurset som helhet og læringsperspektivet i Making is Thinking.

Formidling

Prosess, refleksjoner og resultater skal presenteres i en utstilling ved semesterets slutt. Den kan være fysisk og-/eller digital. Valg av metoder, verktøy og materialer og kvaliteten på formidlingen er viktig for prosjektene men også for selve utstillingen.

I alle kursets deler får studentene sparing av fagpersoner fra faggruppen FORM, eksterne samarbeidspartnere og ikke minst av medstudentene sine (peer assisted learning). De eksterne bidragsyterne kommer fra kunst og kulturfeltet, kommune, men også muligens fra næringsliv og andre relevante fagmiljøer på NTNU.

Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om det gjennomføres en ekskursjon. Studenter som deltar på ekskursjon, må regne med å betale en egenandel. Studenter som ikke deltar på ekskursjon, vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg.

Mer om vurdering

Arkitektonisk kvalitet, de konseptuelle ideene og prosessen tillegges størst vekt. Kreativ risiko vil bli belønnet. Eksperimentell tilnærming til arbeidsmetoder, verktøybruk og fremstillingsmetoder tillegges stor vekt, i tillegg til å utvide mulighetsrommet innenfor arkitekturfagets konvensjonelle metoder, verktøy og materialer. Innsats og initiativ i felles inn i felles arbeidene vektes høyt. (deltakelse er obligatorisk). Bidrar man lite eller dårlig inn i fellesarbeidene trekkes man ned i forhold til den sammenlagte karakteren. I motsatt fall trekkes vurderingen opp.

Prosjektene skal stilles ut og legges fram muntlig for sensurering ved semesterets slutt. Den muntlige presentasjonen i seg selv inngår ikke som del av vurderingen.

Klagerett gjelder kun etter at sluttkarakteren er gitt.

Ved utsatt innlevering eller ikke bestått kurs, må det leveres et nytt eller revidert arbeid av de individuelle delene, innen en tidsfrist, fastsatt av emneansvarlig. Krav til innlevert materiale og sensorveiledning ligger tilgjengelig på Blackboard kort tid etter sensur.

Spesielle vilkår

Anbefalte forkunnskaper

Minimum tre års grunnundervisning i arkitektur, BA i arkitektur eller tilsvarende. Emne forutsettes tatt samtidig med kunnskaps-emne AAR4909 Estetikk, teori og praksis i arkitektur.

Forkunnskapskrav

Minimum tre-års grunnundervisning i arkitektur.

Kursmateriell

Det forutsettes at deltagerne har de alminnelige verktøyene som kreves for arkitektstudiet. Utstyrsliste for de spesifikt kunstneriske metodene vil bli formidlet ved studiestart. Disse vil variere avhengig av tema og oppgaver i det aktuelle studieåret.

Studiepoengreduksjon