Over 200 000 tonn eksplosiver ble dumpet i norske farvann etter andre verdenskrig. I tillegg kastet tyske styrker på retrett i Nord-Norge ukjente mengder våpen, ammunisjon og annet utstyr i innsjøer, elver og bekker. Disse etterlatte eksplosivene, kjent som krigsrelaterte eksplosivrester (ERW), er et i stor grad oversett, men alvorlig problem med omfattende konsekvenser.

Ny forskning viser at risikoen knyttet til ERW ikke nødvendigvis avtar over tid. Tvert imot ser vi at farene for mennesker, folkehelse og miljø kan øke. Dette gjør det enda viktigere å forstå omfanget, risikoene og de langsiktige konsekvensene av krigsdumping i Norge.

Forskningsgruppen vår jobber med å møte denne utfordringen ved å utvikle nye metoder for å finne og kartlegge krigsrestene. Ved å kombinere arkivundersøkelser med avanserte geofysiske feltmetoder, identifiserer vi farlige objekter som ligger skjult i innsjøer og begravd i våtmarker. På denne måten kartlegger vi hva slags materialer det er snakk om, hvor mye som finnes, og hvor det ligger.

I tillegg til å lokalisere historiske dumpeområder, ser vi på hvordan disse krigsrestene påvirker dagens miljøutfordringer. Forskningen vår ser på hvordan ERW fortsatt utgjør en alvorlig trussel mot økosystemene og miljøet. Gjennom å studere disse sammenhengene jobber vi for å utvikle strategier som kan redusere risikoen.

Målet vårt er til syvende og sist å øke bevisstheten om disse skjulte farene og bidra til å beskytte Norges miljø og folks sikkerhet for fremtiden.