Elevsamtalens mellomkroppslige, relasjonelle og eksistensielle dimensjon

En lærers opplevelse av planlagte elevsamtaler i grunnskolen i dialog med kroppslige, relasjonelle og eksistensielle teoretiske perspektiver.

Abstract

Denne artikkelen har til hensikt å
undersøke læreres opplevelse av de
planlagte samtalene med elevene,
såkalte elevsamtaler. Ved bruk
av fenomenologisk fortolkende
metode har det med utgangspunkt i
problemstillingen Hvilke dimensjoner
ved elevsamtalen trer fram som særlig
betydningsfulle i en lærers opplevelse
av slike samtaler? blitt gjennomført
dybdeintervju med en lærer på
mellomtrinnet ved en middels stor
norsk skole. Analysen og fortolkningen
har åpnet for teori knyttet til embodied
pedagogy og begrepene intercorporeality
og interaffectivity, relasjonskompetanse,
gjensidighet og eksistensielt møte.
Diskusjon og konklusjon argumenterer
for at forberedte elever og fysisk nærhet
mellom lærer og elev under de planlagte
og strukturerte elevsamtalene, legger
til rette for opplevelse av større grad av
symmetri og gjensidighet i relasjonen.

http://dx.doi.org/10.18862/ps.2019.503.1