”Fra passivitet til aktivitet” – En oversikt over utvikling og endringer på folketrygdens områder de senere årene

Sammendrag

Det har i de senere år skjedd store forandringer på folketrygdens område. Det har blitt lagt mer og mer vekt på viktigheten av å kunne være i aktivitet hvis det ikke er medisinske hindringer for dette. I endringene som er foretatt, er det fokus på den enkeltes muligheter til å være i arbeid mer enn på eventuelle begrensninger. Dette kommer fram gjennom endringer på sykefraværsområdet med innføring av aktivitetsplikt for den sykmeldte og gjennom ny sykefraværsmodell med fokus på oppfølging, involvering av arbeidsgiver, behandler og NAV. Arbeidsplassen er hovedarena for sykefraværsoppfølging, og arbeidsgiver og arbeidstaker er hovedaktører. Dette er en videreføring av føringene i Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Også på området for rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring og uføreytelser legges det vekt på at den enkelte skal forsøke seg i arbeid hvis det medisinsk sett er mulig. I 2010 skjer det en større endring ved at rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring og tidsbegrenset uførestønad fjernes og erstattes med arbeidsavklaringspenger, en ytelse hvor det også legges vekt på aktivitet. Samtidig innføres arbeidsevnevurdering med full tyngde som arbeidsmetode internt i NAV. På yrkesskadeområdet har det skjedd få endringer, men organiseringen av yrkesskadeordningen i Norge er under utredning. Samhandling med og kompetansetilbud til sykmeldere er gjennomført i de siste årene. Det er også utviklet statistikk over sykmeldinger skrevet ut av fastleger, et verktøy som kan benyttes i dialog med den enkelte fastlege. Fortsatt er mange sykmeldt eller på varige ytelser. Årsakene til dette er sammensatte. Det er behov for videre forskning på folketrygdens områder.

Damberg G. "From inactivity to action" - a review of development and changes in the national insurance scheme in recent years. Nor J Epidemiol 2009; 19 (2): 139-146.

ENGLISH SUMMARY

Recent years have seen major changes within the national insurance scheme. The importance of individual activity has been more and more emphasized in cases where there are no medical obstacles. The changes that have been made focus on the individual's opportunity to work actively rather than possible limitations. This manifests itself through changes in the field of sickness absence with the introduction of compulsory activity for the persons on sick leave, as well as a new sickness absence model focussing on follow-up, involvement of employers, the medical practitioner and The National Labour and Welfare Administration (NAV). The work-place is the most suitable arena for follow-up of sickness absence, and employer and employee are the most important participants. This is a continuation of the Letter of intent on a more inclusive working life (IW). Also within the fields of rehabilitation allowance, vocational rehabilitation and disability benefits emphasis is placed on the individual's willingness to try working if medically feasible. The year 2010 will see extensive modifications of rehabilitation allowance, vocational training and time limited disability benefit, which all will be replaced by "work ability assessment benefit" (AAP), a benefit which also emphasizes activity. At the same time a special assessment of work ability will be introduced as a working method internally in NAV. In the field of occupational injury there are few changes, but the organisation of the occupational injury scheme is under revision. Cooperation with medical practitioners and offers of training has been intensified during the past few years. NAV has also developed statistics over sick leave issued by general practitioners. This tool will be used in dialogue with the general practitioner. Still, many persons are on sick leave and long term benefits. The reasons for this are complex. Further research is needed within the field of national insurance.