Helsekonsekvenser av vektendring - er slanking fordelaktig? En litteraturoversikt
DOI:
https://doi.org/10.5324/nje.v10i1.522Sammendrag
SAMMENDRAG
Langsom vektøkning gjennom livet inntil kroppsmasseindeks (KMI) 27 ser ikke ut til å gi særlige negative utfall
mht. total dødelighet. En økning på
! 20 kg fra 18 års alder er trolig negativt – det samme er vektøkning ut fra en
høy utgangsvekt. Selv om mange studier finner økt dødelighet hos yngre og middelaldrende personer med KMI > 27,
er det foreløpig ingen studier som har vist at vektreduksjon blant friske overvektige personer gir økt levetid. Flere
studier viser tvert imot en assosiasjon mellom vektreduksjon og økt dødelighet. Heller ikke studier som prøver å
begrense analysene til personer med
frivillig vekttap, finner redusert dødelighet etter vektreduksjon blant friske
overvektige individer. Noen få studier har vist redusert dødelighet blant overvektige personer
med etablerte
sykdommer eller høy risiko for hjerte-karsykdom og diabetes. Når det gjelder
sykelighet har de fleste studier enten
ikke funnet noen assosiasjon mellom vektreduksjon og sykelighet, eller funnet
økt sykelighet. Unntaket er diabetes,
der vekttap i enkelte studier samvarierer med redusert sykelighet. Det er i mange studier funnet sammenheng mellom
vekttap og
økt risiko for lårhalsbrudd og gallesten. De fleste studier har imidlertid vist at moderat vektreduksjon
(vekttap på opp til 10%) fører til redusert blodtrykk, forbedret glukosekontroll, redusert kolesterolnivå, forbedret
dyslipidemi, forbedret lungefunksjon, bedre søvnkvalitet og redusert søvnapnè. Moderat vekttap vil også kunne
lindre leddsmerter. Dette tilsynelatende paradoks diskuteres i artikkelen – bl.a. drøftes de metodeproblemer som er
innebygget i mange av studiene. Fordi det har vist seg vanskelig for personer med kraftig overvekt å redusere vekten
permanent – og fordi resultatene mht. helseeffektene av vektreduksjon er usikre, bør hovedinnsatsen settes inn i
forhold til
å forebygge overvekt/fedme overfor enkeltpersoner med potensielle problemer. Personer med etablerte
vektrelaterte sykdommer bør tilbys behandling. Det forebyggende arbeidet bør ellers fokusere på å endre strukturelle
forhold i samfunnet – slik som lettere tilgang til sunn mat til en ”sunn” pris – og økte muligheter for og oppmuntring
til fysisk aktivitet i dagliglivet.
Søgaard AJ. T
he health consequences of weight change – is losing weight worth while?
Nor J Epidemiol
ENGLISH SUMMARY
Both very lean and very obese individuals seem to have increased morbidity and mortality, but there is only a slight
increase in the risk of mortality within 9 units of body mass index (BMI = kg/m
2) – between BMI 19 and 27. Evidence
suggests that weight gain throughout life until BMI 27 do not increase mortality. But 20 kg and more weight
gain from 18 years old is negative, the same is weight gain from a high weight at the age of 18. For some diseases –
such as osteoporotic fractures, the risk
decreases with weight gain and high BMI. Weight cycling may be an independent
risk factor for mortality and morbidity, but the evidence is insufficient for the time being. Even granting the
existence of an association between increasing BMI and higher mortality, it does not follow that losing weight will
reduce the risk. Although intentional weight loss results in improvements in glycaemic control, dyslipidaemia and
hypertension, the majority of studies fail to support the notion that weight loss reduces mortality rates. Our knowledge
is, however, mainly based on observational studies, which often have methodological flaws and limitations.
This and other possible explanations for the apparent paradox, that weight loss do associate with favorable values on
risk factors for cardiovascular disease and diabetes mellitus, but not with reduced morbidity and mortality, are
discussed in this paper. Because of the lack of evidence supporting the long-term effectiveness of weight reduction
methods and because weight reduction probably is not without risks, obese
healthy individuals should rather prevent
further weight gain than trying to reduce weight. For obese individuals
with weight-related diseases (e.g. diabetes
mellitus and hypertension), weight reduction might be recommended because it can alleviate symptoms and reduce
drug therapy requirements, at least in the short term. The main effort in the future should be to force the food industry
to produce more healthy and inexpensive food, increase the availability of this food, and encourage the society at
large to give “the everyday” physical activity better possibilities and opportunities.
2000; 10 (1): 95-108.Downloads
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Norsk Epidemiologi licenses all content of the journal under a Creative Commons Attribution (CC-BY) licence. This means, among other things, that anyone is free to copy and distribute the content, as long as they give proper credit to the author(s) and the journal. For further information, see Creative Commons website for human readable or lawyer readable versions.
Authors who publish with this journal agree to the following terms:
1. Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
2. Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
3. Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).