Legemiddel­interaksjoner hos sykehuspasienter – forekomst og klinisk betydning

Sammendrag

Legemiddelinteraksjoner er viktig å identifisere fordi de kan gi både bivirkninger og endret medikamenteffekt, samt medføre sykelighet og død. Målet med studien var å undersøke forekomsten av legemiddelinteraksjoner hos sykehuspasienter, samt å vurdere hvor stor andel av pasientene som hadde klinisk problematiske interaksjoner. Vi benyttet en interaksjonsdatabase, DRUID, til å screene pasientenes legemiddelregimer med henblikk på forekomst av interaksjoner. Denne interaksjonsdatabasen klassifiserer legemiddelinteraksjoner etter alvorlighetsgrad med kategorier fra A til D. 827 pasienter ble fulgt prospektivt under sykehusoppholdet. Legemiddelrelaterte problemer (LRP), hvorav legemiddelinteraksjoner er én kategori, ble identifisert av kliniske farmasøyter og diskutert i tverrfaglig team ledet av lege. Ved computerscreening ble det funnet at 66% av sykehuspasientene hadde potensielle legemiddelinteraksjoner, og en høy andel av disse var knyttet til medikasjon igangsatt under sykehusoppholdet. Ved klinisk vurdering hadde bare 9% av pasientene klinisk problematiske interaksjoner. Alvorlighetsgrad, klassifisert av interaksjonsdatabasen, var i begrenset grad veiledende for om interaksjonene var problematiske og klinisk relevante. Legemidler som hyppigst forårsaket nye og klinisk signifikante legemiddelinteraksjoner på sykehus var warfarin, acetylsalisylsyre, digitoxin og kombinasjonspreparater av kodein/paracetamol. Majoriteten av sykehuspasienter har potensielle legemiddelinteraksjoner, men bare få av disse har klinisk betydning. Alvorlighetsgrad bedømt ved computerprogram har begrensninger som hjelpemiddel for å plukke ut klinisk viktige interaksjoner. Et alternativ er å bruke utvalgte indikatorlegemidler, dvs. legemidler som hyppig forårsaker interaksjoner, som grunnlag for legemiddelgjennomgang med tanke på å identifisere legemiddelinteraksjoner