Forekomsten av angst- og depresjonssymptomer hos samiske og ikke-samiske elever i videregående skole i Finnmark i 1994 og 2014

Sammendrag

Omtrent 15-20% av barn og unge i Norge vil i løpet av 3-18 års alderen oppleve symptomer på psykiske vansker og i hovedsak angst og depresjon. Flere internasjonale og nasjonale studier har vist at forekomsten av angst- og depressive symptomer blant ungdom har økt i løpet av de siste tiårene. Formålet med denne studien er å undersøke forekomsten av angst- og depresjonssymptomer blant samiske og ikke-samiske videregående skoleelever i Finnmark i 1994 og 2014 og sammenhengen med sosiodemografiske og psykososiale faktorer.

Data fra 1655 videregående skoleelever fra Finnmark i Ung i Nord-studien fra 1994 ble sammenlignet med data fra 1856 videregående skoleelever fra Ungdata-studien gjennomført i 2014 ved de samme skolene. Det ble benyttet samme mål for angst- og depresjonssymptomer (SCL-12) og for de fleste forklaringsvariabler i de to studiene.

Resultatene viste at det var en høyere forekomst av angst- og depresjonssymptomer i 2014 sammenlignet med 1994 både hos jenter og gutter, mens atferdsvansker avtok i samme periode. Mønsteret av prediktorer i 1994 og 2014 var i hovedsak likt med enkelte variasjoner. Kjønn, forholdet til skole og elevenes selvfølelse viste på begge tidspunkt den sterkeste sammenhengen med angst- og depresjonssymptomer. Det var ingen statistiske forskjeller mellom samiske og ikke-samiske elever i forekomsten av problemer og små forskjeller i mønstre av prediktorer.

Konklusjon: Analyser av forekomsten av psykiske vansker blant ungdom med ulik etnisk bakgrunn er viktig for tilretteleggingen av helsetjenester for disse gruppene. Angst- og depresjonssymptomer blant elever i videregående skole i Finnmark har vist en økning fra 1994 til 2014 hos begge kjønn og på tvers av etniske grupper. En svak selvfølelse og et dårlig forhold til skole var de sterkeste forklaringsvariablene på begge tidspunkt og på tvers av kjønn og etniske grupper. Den økte forekomsten angst- og depresjonsvansker fra 1994 til 2014 samsvarer med andre studier, og illustrerer behovet for både forebyggende tiltak og behandlingstilbud for denne gruppen.