Implementeringsforskning: vitenskap for forbedring av praksis

Sammendrag

Medisinsk forskning har ført til store framskritt de siste tiårene. Det er investert mye mer ressurser på basalforskning og klinisk forskning enn på å utvikle og evaluere metoder for å sikre at pasientene får nytte av forskningen. Formålet med implementeringsforskning er å redusere gapet mellom forskning og praksis, ved å utvikle og evaluere tiltak som kan sikre at behandlingen som pasientene mottar er kunnskapsbasert, at den er omsorgsfull og av god kvalitet.

I denne artikkelen gjør vi rede for hva implementering og implementeringsforskning er. Vi belyser historikken til denne unge vitenskapen, og illustrerer mangfoldet i de faglige tilnærmingene og begrepene som brukes om det å få forskning brukt i praksis. Det finnes en rekke teorier om endring av atferd, både på individnivå og på organisatorisk nivå. Teoriene er imidlertid i liten grad testet empirisk, særlig når det gjelder å endre atferd i helsetjenesten.

Systematiske oversikter over metodisk gode studier er den beste kilden til informasjon om effekt av implementeringstiltak. The Cochrane Effective Practice and Organisation of Care Group (EPOC) er en viktig kilde for slike oversikter. De systematiske oversiktene som er utarbeidet på dette feltet viser at passive dissemineringstiltak har begrenset effekt, mens mer aktive tiltak kan ha liten til moderat effekt. Det er ofte betydelig variasjon i effekt på tvers av studiene. Det er derfor viktig å få bedre kunnskap om hvilke faktorer som kan forklare slike forskjeller i effekt.

Vi gir eksempler på norske implementeringsstudier, og refererer bidrag fra forskere ved Kunnskapssenteret. Implementeringsforskningen kan, hvis den lykkes, sikre pasientene bedre behandling.

Flottorp S, Aakhus E. Implementation research: science for improving practice. Nor J Epidemiol 201 3; 23 (2): 187-196.

ENGLISH SUMMARY

Medical research has led to major advances in recent decades. More resources have been invested in basic and clinical research than into the development and evaluation of methods to ensure that patients benefit of research findings. The purpose of implementation research is to reduce the gap between research and practice, by developing and evaluating measures to ensure that the treatment patients receive is evidencebased, caring and of high quality.

In this article, we briefly explain implementation and implementation research. We illustrate the history of this young science, and the diversity of academic approaches and concepts used when trying to get research into practice. There are a number of theories about behavioural change, both at the individual and organisational level. The theories are, however, rarely tested empirically, especially when it comes to changing behaviour in the health services.

Systematic reviews of methodologically rigorous studies are the best source of information about the effects of implementation interventions. The Cochrane Effective Practice and Organisation of Care Group (EPOC) is a major source of such reviews. The systematic reviews that have been produced in this area indicate that passive dissemination has limited impact, while more active interventions may have small to moderate effects. There is often considerable variation in the effects across studies. It is therefore important to gain better knowledge of the factors that may explain such effect-differences.

We give examples of Norwegian implementation studies, and refer contributions from researchers at the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services. Implementation research has the potential, if successful, to ensure that patients receive better health care.