Kroppsmasseindeks og vektutvikling: Hvilke forskjeller er det mellom kjønnene?

Abstract

SAMMENDRAG

Det er klare forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder gjennomsnittlig kroppsmasseindeks

(KMI), forekomsten av fedme og undervekt og endring av dette med økende alder. Før 50-60 års alder

er gjennomsnittlig KMI lavere hos kvinner enn hos menn og en lavere andel kvinner enn menn har KMI

30 kg/m

2 eller mer (fedme), mens det i høyere alder er omvendt. I alle aldersgrupper er undervekt, slanking

og ønske om vektreduksjon mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Hos menn stiger gjennomsnittlig

KMI fram til 50 års alder, men blant kvinnene er det vist stigning helt fram til 60-70 års alder.

Hvorfor er kjønnene ulike når det gjelder under- og overvekt? Selektiv tilvekst og tap av andre vev enn

fett – styrt blant annet av kjønnshormoner – forklarer trolig en del. Men både norske data og internasjonale

data viser at gjennomsnittlig KMI og andelen som har fedme synker med økende utdanning. Dette

er mest uttalt blant kvinner. Holder de ”flinke damene” seg slanke fordi de vet at en tynn kropp er særlig

viktig nettopp for dem, når det gjelder å være godt ansett og attraktiv i samfunnets høyere lag?

Vektutviklingen var ulik for voksne kvinner og menn i en lang periode i dette århundre. Blant voksne

menn har gjennomsnittlig KMI steget jevnt fra 1960-årene fram til i dag. Hos kvinner lå vekten høyt i

1960-årene, men avtok fram til 1975 for så å øke fra omkring 1980. Blant ungdom av begge kjønn

finner vi, i de data som foreligger, at gjennomsnittsvekten steg etter krigen, flatet ut i 1950 og gikk ned

fra 1960 til 1975, for senere å stige. Hvilke forhold i etterkrigstiden har påvirket kjønnene spesifikt blant

voksne, men mer likt blant ungdom? Som mulige årsaker drøftes de ulike trendene for kvinner og menn

når det gjelder røyking og overgangen fra tungt til lettere fysisk arbeid.